Guds miskunn i vår svakhet bærer oss når vi faller. En meditativ refleksjon om bønn, lidelse, stillhet og håpet som springer frem når vi vender tilbake til Gud.
Englenes «Fred over jorden» er mer enn et ønske om ro: Det er Kristi nærvær. Ved inngangen til et nytt år kalles vi til stillhet og årvåkenhet – og til å bryte opp som de vise menn, ledet av stjernen.
Ein kort impuls om kvifor Kyrkja kallar Maria «Guds mor» – og kva denne tittelen seier om Kristus, om Maria og om oss. Ei nyårsmeditasjon som peikar mot nådens år og den ævelege dagen.
Fra Kristi kongefest til advent følger vi Kirkens vei fra triumf til stille forventning. Teksten viser hvordan liturgien lærer oss å våke, forberede hjertet og leve i håpet om Kristi komme.
Barmhjertighetsbudet i kristendommen viser hvordan kjærlighet blir konkret: i tilgivelse, forbønn og omsorg for de svakeste. Teksten inviterer oss til å leve Guds barmhjertighet i hverdagen, styrket av Den Hellige Ånd og sakramentene.
En stillferdig meditasjon om menneskets lengsel etter Guds varme og kjærlighet. «Giv eg var i eit varmare land» blir et rop etter nåde – og en påminnelse om at Guds lys allerede bor i oss.
«Herre, til hvem skulle vi gå?» uttrykker troens kjerne – at bare Kristus gir ekte liv, fred og mening. En refleksjon over tillit, eukaristi og Guds nærvær i menneskets søken.
«Lær meg å kjenne dine veier» er en bønn om tillit og overgivelse til Gud – en vandring i tro, hvor vi lærer å la oss lede av Guds kjærlighet og visdom.