Skip to content

Den hellige Faustina Kowalska | Apostelen for Guds barmhjertighet

I en alder av 20 år, med svært lite utdannelse, og etter å ha blitt avvist fra flere andre klostre på grunn av sin fattigdom og mangel på utdannelse, gikk Helena inn i kongregasjonen Vår Frue av Barmhjertighetens Søstre.

Den hellige Faustina Kowalska | Apostelen for Guds barmhjertighet

Av EWTN, oversatt og tilpasset av Pål Augland, 5. oktober, 2024, 05:30
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Hennes tidlige liv og kall til klosterlivet

Den 5. oktober feirer kirken minnedagen for jomfruen Maria Faustina Kowalska.

Den hellige Faustina ble født som Helena Kowalska den 25. august 1905 i en fattig, men from polsk familie. I en alder av 20 år, med svært lite utdannelse, og etter å ha blitt avvist fra flere andre klostre på grunn av sin fattigdom og mangel på utdannelse, gikk Helena inn i kongregasjonen Vår Frue av Barmhjertighetens Søstre. Der tok hun navnet Sr. Faustina og tilbrakte tid i klostre i både Polen og Litauen.

Åpenbaringer og budskap om Guds barmhjertighet

Gjennom hele livet viste Jesus seg for Sr. Faustina. Han ba henne om å bli en apostel og sekretær for hans barmhjertighet ved å skrive ned hans budskap om guddommelig barmhjertighet til verden i dagboken hennes. Jesus ba også Sr. Faustina om å få malt et bilde av sin guddommelige barmhjertighet, med røde og hvite stråler som sprang ut fra hans hjerte, og om å spre hengivenhet til Den guddommelige barmhjertighetsnovenen.

Pave Johannes Paul II og Faustinas arv

Allerede før Faustina døde den 5. oktober 1938, begynte hengivenheten til Den guddommelige barmhjertighet å spre seg over hele Polen. Denne lille nonnen og Jesu budskap om guddommelig barmhjertighet gjorde et stort inntrykk på Karol Wojtyla, noe som ble tydelig for hele verden da han ble valgt til pave i 1978.

«Det er i sannhet forunderlig hvordan hennes hengivenhet til den barmhjertige Jesus sprer seg i vår moderne verden og vinner så mange menneskehjerter. Dette er utvilsomt et tegn i tiden – et tegn på vårt tjuende århundre. Dette århundret som nå går mot slutten, med en utvikling som langt overgår tidligere epoker, er blitt en tid med dyp rastløshet og frykt for fremtiden. Hvor, om ikke i Den guddommelige barmhjertighet, kan verden finne tilflukt og håpets lys? Det forstår de troende utmerket godt», skrev pave Johannes Paul II.

Den 30. april 2000 kanoniserte pave Johannes Paul II den hellige Faustina i det som han etter sigende sa var «den lykkeligste dagen i mitt liv».

«I dag er min glede virkelig stor over å kunne presentere søster Faustina Kowalskas liv og vitnesbyrd for hele Kirken som en Guds gave til vår tid. Ved guddommelig forsyn var livet til denne ydmyke datteren fra Polen fullstendig knyttet til det 20. århundrets historie, det århundret vi nettopp har lagt bak oss. Det var faktisk mellom første og andre verdenskrig at Kristus betrodde henne sitt barmhjertighetsbudskap. De som husker, som var vitner og deltakere i hendelsene i disse årene og de forferdelige lidelsene de forårsaket for millioner av mennesker, vet godt hvor nødvendig barmhjertighetsbudskapet var,» sa paven i sin preken den dagen.

Det var også på denne dagen, søndagen etter påske, at pave Johannes Paul II innstiftet den guddommelige barmhjertighetens høytid, som Jesus hadde bedt om i sitt budskap til søster Faustina.Det var også på denne dagen, søndagen etter påske, at pave Johannes Paul II innstiftet den guddommelige barmhjertighetens høytid, som Jesus hadde bedt om i sitt budskap til søster Faustina.

Les mer:
Den guddommelige miskunns søndag
Hvorfor feminister bør verdsette middelalderen (og den katolske kirken)
Hvordan andakten til Den guddommelige barmhjertighet nesten forsvant, men ble reddet av den hellige Johannes Paul II

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Kan katolikker donere organene sine? Her er hva Kirken sier

Den katolske kirken anser organdonasjon som en moralsk prisverdig handling, men understreker viktigheten av å sikre at givere faktisk er døde før vitale organer doneres. Hendelser knyttet til «hjernedød» har reist etiske spørsmål blant katolske teologer.

Mer nyheter

Bidrag etter emne