Skip to content

“Irenas løfte”: Den sanne fortellingen om en polsk katolsk sykepleier som gjemte jøder under Holocaust

“Irenas løfte”: Den sanne fortellingen om en polsk katolsk sykepleier som gjemte jøder under Holocaust
Av Francesca Pollio Fenton

En ny film som skildrer den utrolige historien om Irena Gut, en polsk katolsk sykepleier som risikerte livet for å skjule jøder som ble forfulgt av Nazi-Tyskland under andre verdenskrig, har kinopremiere i USA i disse dager.
I filmen “Irena’s Vow” ser vi begivenhetene gjennom øynene til den viljesterke 19-åringen Irena Gut. Hun blir husholderske hos en høytstående nazioffiser, og etter å ha fått vite at innbyggerne i den jødiske ghettoen skal likvideres, gjør hun det til sin oppgave å hjelpe dem.

Irena bestemmer seg for å gi dem husly på det tryggeste stedet hun kan komme på – kjelleren i den tyske majorens hus. I løpet av de neste to årene bruker hun all sin kreativitet og snarrådighet til å beskytte sine jødiske venner og hjelpe dem med å flykte.
Skuespilleren Sophie Nélisse spiller Irena i filmen. Hun og Jeannie Smith, Irenas virkelige datter, har snakket med Catholic News Agency om hva de håper seerne vil få ut av filmen, og hvordan det er for Smith å se morens historie spille seg ut på kinolerretet.
“Jeg forelsket meg umiddelbart i Irenas historie fordi jeg følte at den er så relevant også i dag» sier Nélisse. «Jeg tror vi kan lære mye av historien hennes, og det er en fortelling som gir håp, til tross for alle de forferdelige hendelsene”.
Som katolikk forteller datteren Jeannie at morens tro spilte en hovedrolle i arbeidet hun gjorde for å redde jødenes liv.

“Hun ble oppdratt til at hvert menneske er viktig, og at forskjeller ikke har noe å si, forteller hun. “I hennes øyne var alle mennesker del av én menneskelig familie som sto under Gud, skapt av ham. Hun hadde en barnlig tillit til at Gud ville åpne en vei som hun skulle gå på, og så var det opp til Ham å ta vare på henne underveis. Denne holdningen beholdt hun livet ut, det var en integrert del av henne, noe hun ikke trengte å tenke på», forteller Jeannie

Sophie Nélisse spiller Irena Gut Opdyke i den nye filmen “Irenas løfte”. Kreditt: Quiver Distribution

Hennes mor hadde ingen planer om å dele historien sin da hun kom til USA. Det var først da hun møtte en holocaustfornekter at hun begynte å fortelle om opplevelsene sine.
“Hun ble konfrontert med en slik person over telefon, en ung mann som holdt på med en skoleoppgave om det han anså som propagandaen bak det hele”, forteller Jeannie. “Det var da hun innså at hvis hun ikke begynte å snakke, kunne historien komme til å gjenta seg.”
Fra da av begynte moren smått om senn å fortelle, men det var tydelig for datteren at det var svært vanskelig for henne, spesielt den første tiden. Jeannie unngikk derfor temaet.
«Det var først da jeg nesten 20 år gammel ble med henne til en skole og var vitne til hvordan hun snakket med barna, at jeg hørte historien hennes fortalt i sin helhet. Og det var da jeg så barnas reaksjon at jeg virkelig skjønte hvor sterk historien hennes var», beretter Jeannie

Irena Gut mottok flere anerkjennelser for arbeidet hun gjorde for å beskytte jøder under Holocaust. Hun ble blant annet hun utnevnt til “Righteous Among the Nations” av den israelske Holocaust-kommisjonen. Denne tittelen gis til ikke-jøder som risikerte livet for å hjelpe jøder under andre verdenskrig. Hun mottok også en æresmedalje under en seremoni ved Holocaust-minnesmerket Yad Vashem i Jerusalem, og historien hennes er en del av en permanent utstilling på United States Holocaust Memorial Museum i Washington.
Det som betød aller mest for Irena, var den pavelige velsignelsen hun fikk i 1995 av pave Johannes Paul II for sin oppofrelse. Smith forteller at moren hadde en svært smertefull opplevelse da hun som katolikk gikk til skrifte etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep og tvunget til å ha seksuell omgang med den tyske majoren.
Hun kunne ikke skrifte for sin vanlige skriftefar, så gikk hun til en ung prest som viste seg å være direkte antisemittisk. Han fortalte henne at hun ikke hadde noen plass i Den katolske kirken. Etter denne opplevelsen var hun helt knust.
Pave Johannes Paul sendte en delegasjon fra Vatikanet, og velsignelsen skjedde under en seremoni i en jødisk synagoge i Irvine i California. «Det var en utrolig fin seremoni, en blanding av det jødiske og det katolske som ga Irvina en følelse av å komme hjem, forteller datteren.

Filmens hovedrolleinnehaver, Sophie Nélisse, mener at Irenas liv kan inspirere alle.
“Som enkeltpersoner tror vi gjerne at vi ikke kan gjøre en forskjell, at vi er for små til å virkelig påvirke. Irena gjorde åpenbart heroiske ting, men også ved å gjøre små ting som virker enkle, som å smile til noen eller hjelpe dem med en veske, eller gi en kompliment, skaper vi ringvirkninger”, sier Nélisse.
Hun forteller at hun har hørt om ungdommer som har tenkt på å ta sitt eget liv, men at en samtale med en annen i lunsjen fikk dem på andre tanker. Hun håper at Irenas historie minner folk på at vi alle er i stand til å gjøre utrolige ting.

“På grunn av filmen kommer moren min til å få heltestatus», sier Jeannie. «Det ville hun faktisk ikke ha likt, og det gjør ikke jeg heller. Med en slik merkelapp får man en opphøyet status som om denne personen har gjort noe som vi andre ikke er i stand til. Poenget må være at vi alle kan gjøre det utrolige», hevder hun.


Denne saken ble først publisert på Catholic News Agency, EWTN Norges nyhetspartner

Francesca er Social Media Manager for Catholic News Agency. Hun er utdannet innen kommunikasjon med hovedvekt på digitale medier ved University of Colorado – Denver.

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Impuls | Vox populi – vox Dei

Vox populi – vox Dei eller var det omvendt?Av Sr Ragnhild Bjelland  «Vox populi – vox Dei» – «Folkets røst er Guds røst». Dette var

Mer nyheter

Bidrag etter emne