Den katolske Kirken på Grønland: En liten menighet i vekst
Med rundt 500 katolikker spredt over verdens største øy er Kirken på Grønland liten og sårbar – men levende. For p. Tomaž Majcen er prestetjenesten der ikke en belastning, men en drømmejobb.
Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert
Vi har vært innom Grønland tidligere også, men vender gjerne tilbake igjen ettersom Grønland jo stadig er aktuelt. En som uttaler at han har “drømmejobben” på Grønland, er nemlig den katolske presten der; p. Tomaž Majcen, fransiskaner conventual, som deler seg mellom menigheten på Grønland og menigheten i København.
Han ble intervjuet i OSV News som spør hvor mange katolikker det nå er på Grønland. Det er jo i det hele tatt ikke mange innbyggere der, i underkant av 60.000. P. Majcen svarer at det er rundt 300 katolikker i Nuuk og noen få et par andre steder, omkring 500 alt i alt. Han må dra med fly i to timer for å komme rundt til katolikkene der hvor de feirer messe i hjemmene.
Han forteller videre at den katolske menigheten i Grønland er relativt liten og mangfoldig, med mange medlemmer som er innvandrere fra forskjellige land.
Så klart. Det er sånn det er: Flertallet av katolikkene i Grønland kommer fra Filippinene og andre europeiske og latinamerikanske land. Og så er det en håndfull dansker som også er katolikker.
Blant urbefokningen inuittene (kalaallisut-talende grønlandere), er det bare et svært lite antall som er katolikker. De fleste i urbefolkningen følger luthersk kristendom, som ble introdusert av danske misjonærer. Det er imidlertid noen få fra urbefolkningen som har konvertert til katolisismen.
Men menigheten er i vekst, sier han. Han har hele tre unge konfirmanter.
På spørsmål om hvorfor dette er drømmejobben, selv om han innrømmer at været kan være en utfordring, sier han: “Helt fra begynnelsen har dette landet vært et sted for meg hvor jeg kan finne fred og hvile for kropp og sjel. Samtidig gir det meg muligheten til å reflektere dypt over mitt åndelige liv, og jeg kan virkelig trekke meg bort fra hverdagens mas og stress.”


