I forbindelse med den spanske regjeringens forsøk på å grunnlovsfeste abort legger landets biskoper frem de moralske og vitenskapelige grunnene til at abort aldri kan være en rettighet. Samtidig etterlyser de sterkere støtte til gravide kvinner og familier.

Av Nicolás de Cárdenas, 12. mars 2026

Den spanske bispekonferansen (CEE) har slått fast at «abort aldri kan utgjøre en rettighet, siden det ikke finnes noen rett til å ta et menneskeliv», som svar på regjeringens forsøk på å innlemme abort i Spanias grunnlov.

I forkant av Dagen for livet, som markeres 25. mars på høytiden for Herrens bebudelse, offentliggjorde biskopenes underkommisjon for familien og vern om livet et budskap med tittelen «Livet, en ukrenkelig gave». Målet var å «bekrefte vår tro på livets Gud, skaperen av alt synlig og usynlig, som gir hvert menneske en uendelig og umistelig verdighet fra begynnelse til slutt».

Biskopene fremholder at forsvaret av menneskelivet, utover sannheten som springer ut av troen, også er «et krav fra den rette fornuft og fra vitenskapen», underbygget av fag som biologi, embryologi og genetikk, samt av teknikker som ultralyd.

De viser til at «biologien samstemt fastholder at det fra befruktningsøyeblikket finnes en levende og selvstendig menneskelig organisme med egen arvemasse og en autonom, ordnet og koordinert embryonal utvikling».

Embryologien bekrefter på sin side at zygoten «er et reelt individ av menneskearten og besitter et ‘ontologisk selv’ fra unnfangelsen», understreker biskopene.

«Abort er objektivt umoralsk»

«Embryoet er en person forskjellig fra sine foreldre, med en enhet som er organisert av dets eget genetiske program. Selv tenkere som forsvarer abort, må av intellektuell redelighet erkjenne at embryoet fra første øyeblikk av sin eksistens er et menneske», påpeker biskopene.

Derfor erklærer de at «abort er objektivt umoralsk, fordi det innebærer å gjøre ende på livet til et individ av vår art og dermed fornekte den grunnleggende likheten i rettigheter som ethvert sant humanistisk syn må bygge på».

Et alvorlig «biopolitisk paradoks»

Biskopene uttrykker også bekymring over «tendensen til å løfte abort opp til status som en ‘rettighet’, også med grunnlovsstatus eller i erklæringer om grunnleggende rettigheter».

«Abort kan aldri være en rettighet, siden det ikke finnes noen rett til å ta et menneskeliv», understreker de, og legger til at «vi lever i et samfunn som lider av et alvorlig ‘biopolitisk paradoks’», et paradoks som CEE-president erkebiskop Luis Argüello pekte på i åpningstalen under den siste plenarforsamlingen.

Ved den anledning beskrev erkebiskopen av Valladolid hvordan noen leger på et sykehus kan være opptatt med å redde et barn i mors liv, mens en annen gruppe helsearbeidere «med overlegg dreper et like gammelt barn i rommet ved siden av».

CEE-underkommisjonen fremhevet også at det å ødelegge et ørneegg kan medføre en bot på 15 000 euro (om lag 150.000 kr.) og opptil to års fengsel, mens loven gir «rett til å drepe et barn med Downs syndrom helt til svangerskapets slutt [altså frem til fødselen]».

«Denne moralske inkonsekvensen er et symptom på svekkelsen av vårt demokrati, som synes ute av stand til å beskytte de mest sårbare av alle: de ufødte», sier biskopene.

«De fattigste blant de fattige»

I tråd med det pavelige læreembetet minner de spanske biskopene om at «de ufødte er de fattigste blant de fattige, for de kan ikke forsvare seg, og ikke engang rope ut mot overgrepet som rettes mot dem».

Samtidig understreker biskopene at Kirkens syn på abort ikke stanser ved barnet i mors liv, men også omfatter «mødre og fedre som møter vanskeligheter når de står overfor en graviditet». De beklager at mange kvinner «ser sitt morskap hindret av ‘strukturelle barrierer’ som synes helt uoverstigelige: utrygge arbeidsforhold, vansker med å skaffe bolig og svake offentlige tiltak til støtte for familier».

De spanske biskopene foreslår derfor «en sosial allianse for håp om å fremme fødselstallene, som på den ene siden skal bidra til å bygge de nødvendige forutsetningene for at våre unge kan overveie å stifte en familie åpen for livet, og på den andre siden sikre at ingen kvinne må ty til abort fordi hun føler seg alene eller uten ressurser».

Til slutt uttrykker biskopene takknemlighet for «de mange initiativene, drevet av ikke-statlige organisasjoner og enkeltpersoner, som tar imot, ledsager og gir helhetlig hjelp til gravide kvinner i vanskelige situasjoner».

«Abort er ingen seier, men et personlig og sosialt nederlag. Vi drømmer om den dagen da kommende generasjoner vil se tilbake og ha vanskelig for å tro at millioner av liv ble ofret i frihetens navn», heter det.