Kubanske biskoper advarer: Cuba kan gå mot sosialt kaos uten raske endringer

Den katolske bispekonferansen på Cuba advarer om at landet kan synke ned i sosialt kaos og vold dersom det ikke gjennomføres raske og grunnleggende strukturelle endringer. I en ny uttalelse uttrykker biskopene særlig uro for de mest sårbare.

Av Eduardo Berdejo, 5. februar 2026

Den katolske bispekonferansen på Cuba (COCC, etter det spanske akronymet) advarte om at landet risikerer å synke ned i sosialt kaos og vold dersom stadig mer presserende strukturelle endringer ikke blir gjennomført.

Kirkens advarsel kom i en melding offentliggjort 31. januar, to dager etter at USAs president Donald Trump besluttet å innføre ekstraordinære tollsatser på land som sender olje til Cuba.

Venezuela sluttet å eksportere olje til Cuba i november 2025. Med pågripelsen av president Nicolás Maduro av amerikanske styrker i januar og presset på det sosialistiske regimet som fortsatt sitter ved makten, er det lite sannsynlig at eksporten blir gjenopptatt.

Russland og Algerie stanset leveranser av drivstoff til det kubanske regimet i henholdsvis oktober 2025 og februar 2025. Dermed står Mexico igjen som eneste leverandør, med sin siste forsendelse i begynnelsen av januar.

Drivstoffmangelen kveler en allerede hardt presset kubansk økonomi. Ifølge uttalelser gjengitt av Financial Times sa Victoria Grabenwöger, analytiker i markedsanalysefirmaet Kpler, sent forrige uke at Cubas gjenværende reserver «kan vare i 15 til 20 dager».

Biskopene minnet om at de allerede i sin melding 15. juni 2025 etterlyste «de strukturelle, sosiale, økonomiske og politiske endringene Cuba trenger» for å redde landet fra den alvorlige situasjonen det har stått i gjennom flere år.

De bemerket den gang at de ikke kunne forestille seg «at ting kunne bli verre», men la til at «situasjonen har forverret seg, og angsten og fortvilelsen har tiltatt».

Videre heter det at «de siste nyhetene, som blant annet eliminerer enhver mulighet for olje å komme inn i landet, utløser uro, særlig for de minst heldige. Risikoen for sosialt kaos og vold blant sønner og døtre av samme nasjon er reell. Ingen kubaner av god vilje ville glede seg over dette.»

COCC slo fast at «Cuba trenger endringer, og de blir stadig mer presserende, men landet trenger sannelig ikke mer angst eller lidelse» for folket. Konferansen uttrykte derfor takknemlighet for hjelpen som kom fra den amerikanske regjeringen og som ble distribuert gjennom Den katolske kirke til dem som ble rammet av orkanen Melissa.

30. januar møtte COCCs president, biskop Arturo Gonzalez Amador, og kardinal Juan de la Caridad García Head of Mission ved USAs ambassade, Mike Hammer. Hammer skrev på X at «hvis alt går bra og hjelpen når dem som trenger den mest, er Trump-administrasjonen klar til å sende mer bistand».

I deres melding fra møtet tok biskopene også opp forholdet mellom statene. «Paven og Den hellige stol har en urokkelig holdning, i tråd med folkeretten; Regjeringer bør kunne løse uenigheter og konflikter gjennom dialog og diplomati, ikke gjennom tvang eller krig», uttalte de.

Samtidig understreket de at «respekt for den enkeltes verdighet og utøvelse av frihet i deres eget land kan ikke være grunnlag for eksterne konflikter».

Biskopene oppfordret til at «Cubas beste settes over partiske interesser», og forsikret at Den katolske kirke vil fortsette å følge folket, særlig de mest sårbare. De tilbød også «»sin vilje» – dersom det blir bedt om det – til å bidra til å dempe fiendtligheten mellom partene og skape rom for fruktbart samarbeid for det felles beste».

Pave Leo XIV tok opp de økende spenningene mellom Cuba og USA ved slutten av Angelus-bønnen 1. februar. Han uttrykte bekymring og, i tråd med biskopenes budskap, inviterte «alle ansvarlige parter til å fremme en oppriktig og effektiv dialog, for å unngå vold og enhver handling som kan øke lidelsen for det kjære kubanske folk».

Mer alvorlig enn under «spesialperioden»

Osvaldo Gallardo, kubansk forfatter og analytiker bosatt i USA, sa at han i løpet av de 40 årene han bodde på øya aldri opplevde en krise «som den som pågår nå» – med langvarige strømbrudd, matmangel, sammenbrudd i grunnleggende tjenester og en større mangel på frihet.

Han mener den sosiale og økonomiske situasjonen kan være verre enn under den såkalte «spesialperioden» 1991–1994, som fulgte etter Sovjetunionens sammenbrudd, som økonomisk støttet øya, og kommunismens fall i Øst-Europa.

«Under spesialperioden var det vanskelig, men det var mer en følelse av at det var midlertidig. Det var svært vanskelig, men det fantes fortsatt en struktur som svarte til en virkelighet som hadde vært mer stabil – ikke bedre, men mer stabil», sa han til ACI Prensa, EWTN News’ spanskspråklige søstertjeneste.

Han la til at den antropologiske skaden i Cuba nå «er reell og tydelig», og at «all menneskelig kapital er blitt oppløst». Videre påpekte han at «denne perioden allerede varer lenger, fra 2020 til 2026, siden pandemien», og at landet ikke er i ferd med å komme seg.

«Denne lidelsen begynte ikke med sanksjoner; den begynte med en utmattet modell og en maktstruktur som nekter å gi slipp på kontrollen», skrev Gallardo i et innlegg på Facebook.

I den sammenheng sa han at biskopenes budskap «er en moralsk advarsel, gitt når forverringen når farlige nivåer og risikoen for sosialt kaos ikke lenger er en hypotese».

Samtidig hevdet han at det kommunistiske regimet «ikke kommer til å gå inn i dialog», slik det «ikke har gjort på mer enn seks tiår». For diktaturet, sa han, har dialog «alltid vært en strategi for å kjøpe tid – ikke for å endre landet».

«Det må sies uten omsvøp: Diktaturet må bort», sa Gallardo. «Cuba trenger presserende endringer. Det trenger ikke flere nytteløse ofre eller en falsk fred kjøpt til prisen av resignasjon. Sann fred er ikke fravær av konflikt: Den er rettferdig. Og når urett blir langvarig for å opprettholde orden, er det ikke fred som beskyttes, men misbruk.»

Originalversjonen ble først publisert av ACI Prensa, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.