Slik crowdfunder tsjekkiske katolikker prestenes lønn

Når statlige bidrag til kirker trappes ned mot en full stans i 2030, mobiliserer katolikkene i Tsjekkia på nye måter. I Erkebispedømmet Olomouc har over 6 100 givere bidratt til prestenes lønn gjennom en nettbasert crowdfunding-ordning.

Av Bohumil Petrík, 4. mars 2026

OLOMOUC, Tsjekkia — Over 6 100 givere i Erkebispedømmet Olomouc i Tsjekkia har bidratt til prestenes lønn via en nettbasert crowdfunding-plattform, mens Den katolske kirke forbereder seg på slutten på flere tiår med økonomisk støtte fra den tsjekkiske staten.

Plattformen, kalt Donátor, ble opprinnelig lansert i Bispedømmet Brno for å finansiere ulike menighetsprosjekter. Etter ett års drift i Erkebispedømmet Olomouc har den, ifølge tall publisert av erkebispedømmet, blitt et sentralt verktøy i Kirkens arbeid for økonomisk selvstendighet.

Pater Jan Berka, sogneprest i Valašské Meziříčí og medlem av erkebispedømmets pastorale råd og prestekonsil, beskriver plattformen i en e-postutveksling med EWTN News som «en enkel og effektiv måte» å bidra til prestenes lønn på.

«Jeg ble overrasket over hvor raskt en forholdsvis stor del av folkene engasjerte seg», sier Berka. «Jeg kjenner støtte fra menighetsmedlemmene for min tjeneste, og jeg er takknemlig.»

Prester som aktivt informerte om ordningen, fikk flere givere, mens de som ikke gjorde det, endte med færre, konstaterer han. De fleste prestene han snakker med, ser det som «et godt prosjekt som fører til større medansvar blant menighetsmedlemmene for driften av en menighet», sier Berka.

Selv om ordningen slik den fungerer i dag, ikke gjør menighetene mer sammensveisede, kan den få betydning på sikt, mener han. Dersom et lokalsamfunn «når målbeløpet, kan alt som kommer i tillegg, brukes av menigheten», fortsetter han.

Berka mener det ikke er noen risiko for at de som ikke velger å bidra, blir marginalisert, fordi bidragene er anonyme.

«For å være helt ærlig vet jeg ikke hvem som bidrar og hvem som ikke gjør det. Jeg kontrollerer det ikke på noen måte.»

Bispedømmet Ostrava-Opava forbereder nå et tilsvarende fond, basert på erfaringene og beste praksis fra Olomouc, opplyser pressekontoret ved Erkebispedømmet Olomouc til EWTN News.

«Det ville være et sjokk om vi hadde sovet»

Crowdfunding-initiativet er del av en bredere innsats i tsjekkiske bispedømmer for å forberede seg på slutten på statlige bidrag til kirker, som etter planen fases ut helt innen 2030 i tråd med en sentral lov vedtatt i 2012.

Økonomisk uavhengighet handler om «frihet og ansvar», sier Martin Pirkl, økonom i Erkebispedømmet Olomouc, i et intervju med det tsjekkiske katolske ukebladet Katolický týdeník.

«Det ville være et sjokk om vi hadde sovet i de siste ti årene», sier han.

Etter år med debatt etter kommunismens fall i 1989 vedtok det tsjekkiske parlamentet i 2012 loven om eiendomsoppgjør med kirker og religiøse samfunn. Loven la til rette for tilbakeføring av eiendom som historisk hadde tilhørt kirkene, engangskompensasjon i penger og en overgangsordning med statlige tilskudd. Ordningen trådte i kraft i 2013.

Sytten religiøse samfunn, blant dem Føderasjonen av jødiske samfunn, omfattes av loven. Den katolske kirke, landets største trossamfunn, ga avkall på en betydelig del av sine krav for at også mindre samfunn skulle få del i ordningen, noe som forenklet forhandlingene.

I henhold til loven skal kirkene innen 2043 motta totalt 59 milliarder tsjekkiske kroner (om lag 27 milliarder norske kroner) i kompensasjon for eiendom som ble konfiskert av kommunistregimet mellom 1948 og 1989, og som ikke kan tilbakeføres. De statlige tilskuddene reduseres år for år og opphører helt i 2030.

Kritikere mente den gang at erstatningene var overvurdert eller ville øke statsgjelden, og enkelte tok til orde for folkeavstemning. Andre stilte spørsmål ved om kirkelige myndigheter kunne forvalte store beløp på en ansvarlig måte.

Tidligere kulturminister Daniel Herman uttalte i 2017 at staten og de religiøse samfunnene fortsatt ville samarbeide om å bevare landets kulturarv, der mye – kapeller, klostre og kirker – er sakrale eiendommer.

«Det betyr at de alltid vil være åpne for samarbeid», sa Herman, og beskrev en samarbeidsmodell som ville bestå også etter en formell økonomisk separasjon.

Forberedelser til full uavhengighet

For å forberede full økonomisk uavhengighet bygger Erkebispedømmet Olomouc opp «en investeringsportefølje i landbruk, skogbruk, finansielle plasseringer og eiendom», forklarer Pirkl. Men overgangen blir krevende, blant annet på grunn av en nødvendig gjennomgang av alle utgifter – det han omtaler som «en modenhetstest».

Pirkl sier det ikke vil være mulig «å vedlikeholde hver eneste forfalne kirke på landsbygda». Hvis Kirken «prioriterer rasjonelt og samarbeider med staten og kommunene for å redde kulturarven», kan den «oppfylle sitt hovedoppdrag», sier han.

Han peker på at rikere bispedømmer allerede bidrar til dem med mindre ressurser, slik som dem i grenseområdene, gjennom den tsjekkiske bispekonferansen.

«En revolusjonerende endring»

Jakub Kříž, jurist og lærer ved Det katolske teologiske fakultet ved Karlsuniversitetet i Praha, sier til EWTN News at bortfallet av statlig finansiering ikke vil få umiddelbare følger, men at Kirken på lengre sikt må finne nye måter å dekke kostnadene på.

«Dette er en revolusjonerende endring», sier han, og viser til antakelsen om at større økonomisk uavhengighet vil gi Kirken mer frihet.

Samtidig vil det synkende antallet troende i et av Europas mest sekulære land også påvirke Kirkens økonomiske stabilitet, advarer Kříž.

Han peker på en dypere spenning i den tsjekkiske Kirken mellom to måter å tenke på: Den ene tar utgangspunkt i «forretningsplaner» ved å investere for å skape avkastning – den andre setter menneskene i sentrum.

«Penger vil alltid kunne skaffes, selv om investeringen mislykkes, og når det ikke er mennesker, trengs det ikke penger», sier Kříž, og beskriver dermed det andre perspektivet.

Selv om stridighetene om eiendomsoppgjøret i stor grad er avsluttet, ser Kříž for seg nye spenninger fremover – ikke om økonomi, men om etiske spørsmål.

«Kritikk fra woke-hold vil helt sikkert komme, men den vil ikke dreie seg om eiendomsspørsmål, snarere om etiske spørsmål», sier han.

Denne saken ble først publisert av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.