Egypts blasfemilov i søkelyset etter oppfordring til boikott mot butikker eid av kristne
En oppfordring om å boikotte butikker eid av kristne har utløst ny debatt i Egypt om artikkel 98 i straffeloven, ofte omtalt som loven om «forakt for religion». Kritikere mener bestemmelsen i praksis særlig rammer kristne, ateister og dem som kritiserer islam.
Av Souhail Lawand, 3. mars 2026
En video av den egyptiske innholdsskaperen Mahmoud Dawoud har blåst liv i en offentlig kontrovers etter at han oppfordret til boikott av butikker eid av kristne, og hevdet at det å handle der «bidrar til å fornærme islam». Dawoud beskyldte også pave Tawadros II, overhode for Den koptisk-ortodokse kirke, for å oppfordre til fornærmelser mot den islamske tro.
Oppfordringen ble møtt med bred fordømmelse, ikke minst fra den egyptiske forretningsmannen Naguib Sawiris, som hevdet at det Dawoud sa i videoen, etter egyptisk lov, faller inn under oppfordring og forakt for religion.
Debatten beveget seg raskt utover Dawoud selv og rettet igjen oppmerksomheten mot artikkel 98 i Egypts straffelov, allment kjent som loven om «forakt for religion» — som åpner for straffer på inntil fem års fengsel for dem som blir dømt for å ha fornærmet en av de «himmelske religionene».
I praksis tyder nye høyprofilerte saker på at dommene i stor grad har rammet kristne, ateister og kritikere av islam. Blant dem er kopteren Augustinus Simon, som ble dømt til fem års fengsel tidlig i 2026.
I en uttalelse uttrykte International Justice Center for Human Rights Studies bekymring for omstendighetene rundt Simons rettssak. Senteret opplyste at forsvaret ikke fikk adgang til å gjennomgå saksdokumentene eller være til stede under rettsmøtene, og mente at en maksimumsstraff reiser spørsmål om garantier for en rettferdig rettergang og om straffen står i forhold til den påståtte handlingen.
I samme sammenheng blir saken mot Sherif Gaber ofte trukket frem; han har flere ganger blitt dømt in absentia i saker om «forakt for religion».
Abdel Rahman Al-Jady har møtt en lignende dom. Mens Gaber ofte fremstilles som en representant for «konfronterende ateisme» som håner religion, blir Simon presentert som et eksempel på «komparativ religionskritikk», forankret i et annet kristent teologisk perspektiv.
Derimot er domfellelser for forakt for kristendommen fortsatt sjeldne; det mest kjente eksemplet er saken mot Abu Islam (Ahmed Abdullah) for mer enn ti år siden.
Den egyptiske journalisten Ibrahim Eissa hevdet på sin side at artikkel 98 har gått fra å være et verktøy for å motvirke sekterisk strid til å bli et «trukket sverd» rettet mot forskere som fremmer synspunkter som allerede finnes i islamsk tradisjon. Han tok til orde for å oppheve artikkelen fullstendig, og pekte på at egyptisk lovgivning inneholder andre bestemmelser som er tilstrekkelige til å håndtere oppfordring til hat. Han avviste også på det sterkeste fengselsstraffer i saker som gjelder meningsytringer.
Eissa begrunner standpunktet sitt med statistikk som viser at om lag 98 % av sakene om «forakt for religion» de siste årene har involvert muslimer eller kristne som er anklaget spesifikt for å ha fornærmet islam, mens kristendommen nesten er helt fraværende i slike søksmål.
Prinsipielt er mange land verden over enige om å kriminalisere oppfordring til hat og diskriminering. USA og noen europeiske land trekker et tydeligere skille mellom å kritisere religioner, som er lovlig, og oppfordring rettet mot religiøse troende.
I noen arabiske land blir de to ofte blandet sammen, og kritikk av tekster og trosforestillinger kan bli en straffbar handling. Derfor er det igjen behov for en åpen juridisk og samfunnsmessig debatt som balanserer vern om samfunnsfreden med ivaretakelse av ytringsfriheten.
Denne artikkelen ble først publisert av ACI MENA, den arabiskspråklige delen av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.
