Pater Luigi Paggi: 50 års kamp mot barneekteskap i Bangladesh

I mer enn 50 år har pater Luigi Paggi levd og arbeidet blant noen av Bangladeshs mest marginaliserte mennesker. Gjennom skoler og et internat har han hjulpet munda-urfolket i kystområdene til å stå imot barneekteskap – med et uvanlig budskap til jentene: «Ulydighet er liv.»

Av Stephan Uttom Rozario, 7 februar 2026

I mer enn 50 år har pater Luigi Paggi levd og arbeidet blant noen av Bangladeshs mest marginaliserte mennesker. Han har bygd skoler, undervist jenter og ført en stille kamp mot en praksis som har krevd utallige unge liv: barneekteskap.

Den 77 år gamle italienske xaverianermisjonæren har gjort det til sitt livsverk å styrke munda-urfolket i kystområdene av Bangladesh, og lære jentene et enkelt, men radikalt prinsipp: «Ulydighet er liv.»

«Blant den overtroen som munda-folket var påvirket av, var en av de viktigste tendensen til å tvinge døtrene inn i altfor tidlige ekteskap», fortalte Paggi til EWTN News fra misjonsstasjonen sin i Ishwaripur i Satkhira-distriktet, om lag 350 kilometer sør for Dhaka, nær mangroveskogene i Sundarbans.

«De pleide å tro at jo tidligere en jente ble giftet bort, desto bedre var det for jenta og familien. Jenter ble giftet bort mellom 8 og 12 år», sa han.

Paggi, som er medlem av Society of St. Francis Xavier for Foreign Missions, kom til Bangladesh i 1975, tre år etter at han ble ordinert til prest. Etter å ha vært assisterende sogneprest i Satkhira fra 1975 til 1980, tilbrakte han de neste to tiårene med å arbeide blant det lavkaste hinduistiske Rishi-samfunnet, og hjalp dem til å oppdage sin verdighet og sine rettigheter.

«Jeg hjalp dem til å finne og studere dalitenes Moses, Dr. Bhim Rao Ambedkar, og til å bli hans disipler og starte en slags fredelig protest for å få sin plass i storsamfunnet», mintes Paggi.

I 2002 vendte han oppmerksomheten mot munda-folket, et lite urfolkssamfunn som lever i utkanten av Sundarbans-skogen. Det han oppdaget, gjorde ham urolig. I motsetning til andre samfunn hadde munda-folket betydelig færre kvinner enn menn – en demografisk ubalanse som skyldtes at jenter døde av komplikasjoner knyttet til tidlig morskap.

Paggi erklærte det han kaller «en slags krig» mot barneekteskap. Han reiste fra landsby til landsby på motorsykkel langs smale, mursteinsbelagte kystveier og informerte jenter om farene ved tidlig ekteskap.

Han bygde et internat der han underviser rundt 20 til 30 gutter og jenter, og etablerte førskoler i munda-landsbyer. Men det sterkeste virkemiddelet hans har vært budskapet om motstand.

«Da vi startet denne kampanjen mot denne barneekteskapskulturen, hadde vi en spesiell lære: ‘Ulydighet er liv’», sa Paggi.

Strategien har virket. Flere jenter er blitt reddet fra barneekteskap og har fått utdanning. Noen er nå lærere, andre arbeider i private institusjoner eller i ikke-statlige utviklingsorganisasjoner.

En av dem er Minati Munda (30), en kvinne fra urfolket som nå arbeider som lærer ved Caritas Bangladesh Trust Technical Institution, etter å ha fullført en bachelorgrad i byggteknologi.

«Pater Luigi ga meg et nytt liv», sa Munda, som rømte fra familiens planer om å gifte henne bort da hun var ung, og kom til internatet Paggi driver. «Da jeg var ung, ville familien min gifte meg bort, så jeg forlot hjemmet og kom til pateren på internatet og studerte der.»

Munda, som følger tradisjonell urfolksreligion, arbeidet i årevis fra internatet sammen med andre jenter for å hindre barneekteskap i landsbyene, og reddet mange unge liv. Hun ble etter hvert den første fra området som tok imot kristendommen ved dåp, forrettet av Paggi.

«Pater Luigi har brakt lys inn i livet mitt. Pater Luigi tok på seg det ansvaret som foreldrene mine ikke kunne ta for meg. Jeg er takknemlig overfor pater Luigi», sa Munda.

En barndom i Italia

Luigi Paggi ble født 26. juli 1948 i Sorico, en liten landsby i Nordvest-Italia nær grensen mellom Italia og Sveits. Etter grunnskolen begynte han på bispedømmeseminaret i Como. Der var han i seks år før han sluttet seg til xaverianermisjonærene og fortsatte studiene.

Han ble ordinert til prest i 1972.

Etter at han kom til Bangladesh, arbeidet Paggi først med pastoral tjeneste. Fra 1980 og fram til begynnelsen av 2000-tallet arbeidet han blant det lavkaste Rishi-samfunnet – skomakere og feiere – og underviste dem og gjorde dem oppmerksomme på deres rettigheter. Noen utdannede medlemmer av dette samfunnet konverterte senere til kristendommen, og det som siden er blitt en understasjon i Khulna bispedømme, ble etablert.

Paggi begynte å arbeide blant munda-folket i 2002 og har tjent dette samfunnet i mer enn to tiår. Han har reist til ulike munda-landsbyer på motorsykkel langs smale, mursteinsbelagte kystveier, og han har falt av sykkelen flere ganger. Nå kan han ikke lenger gå som før.

Presten innrømmet at ikke mye har endret seg blant munda-folket, men at det trengs mer tid.

Til tross for at han har tilbrakt mer enn et halvt århundre i Bangladesh, sa Paggi at han ønsker å vende tilbake til hjemlandet på slutten av livet.

«Mitt ønske er å vende tilbake til landet mitt, dø i min fars hus og bli gravlagt i landsbyen der jeg er født», sa han.

Denne saken ble først publisert av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.