Kardinal Ernest Simoni, fengslet i årevis i kommunistiske Albania, ber ved levningene av den hellige Frans av Assisi

Den 97 år gamle kardinal Ernest Simoni fikk venerere levningene av den hellige Frans av Assisi før de ble ført tilbake til graven i krypten i basilikaen i Assisi. Den albanske kardinalen, som overlevde kommunistisk forfølgelse og 18 år i fengsel, feiret også messe i Protomonasteriet til den hellige Klara og ba ved hennes grav.

Av Victoria Cardiel, 27. mars 2026

Den 19. mars var den albanske kardinalen Ernest Simoni, 97 år gammel, blant de siste som fikk venerere levningene av den hellige Frans av Assisi før de ble ført tilbake til en grav i krypten i basilikaen fra 1200-tallet viet til den hellige Frans i Assisi i Italia, der helgenens lille skjelett har vært oppbevart i en pleksiglasskasse siden 1978.

Den hellige Frans’ levninger var stilt ut i kirken fra 22. februar til 22. mars, da de ble ført tilbake til steingraven i krypten ved foten av alteret i underkirken.

Levningene er vanligvis ikke synlige for offentligheten. Pilegrimer kan besøke og be ved selve graven, men skjelettet forblir forseglet i sarkofagen, beskyttet i en nitrogenfylt pleksiglasskasse siden 1978.

Ifølge St. Frans-basilikaen i Assisi fikk mer enn 370 000 pilegrimer fra hele verden be ved hans levninger i løpet av denne måneden.

Simoni, som studerte ved et fransiskanerseminar fra 1938 til 1948, ble av pave Frans beskrevet som «en levende martyr» for den blodige kommunistiske forfølgelsen i Albania under kommunistdiktatoren Enver Hoxhas styre.

Kardinalen sa: «Jeg takker Herren for at han lot meg være pilegrim i Assisi og be for fred og brorskap i verden ved levningene av den store Frans — som for meg er en beskytter, far og lærer, og som jeg alltid har sett opp til fra mitt kjære Albania», ifølge Vatican News.

Kardinalen, som 7. april vil markere 70-årsjubileet for sin prestevielse, beskrev dagen som «bevegende, å se tusenvis av pilegrimer i alle aldre, og så mange unge mennesker som representerer Kirkens håp og fremtid, komme fra hele verden til byen som fremfor noen er et symbol på fred og tro, for å be og møte den serafiske Frans, hans store disippel, den hellige Klara, og den hellige Carlo Acutis, en helgen fra vår egen tid.»

Simoni, som ble ordinert i hemmelighet i 1956, 12 år etter at kommunismen kom til makten i Albania, opplevde regimets brutale forfølgelse på kroppen.

Presten ble arrestert i 1963 og dømt til døden, men dommen ble omgjort til tvangsarbeid. Han tilbrakte 18 år i fengsel og ble løslatt i 1981. Men fordi han fortsatt ble regnet som «folkets fiende», ble han deretter tvunget til å rense kloakken i byen Shkodër. Han utførte prestetjenesten i det skjulte frem til kommunistregimets fall i 1990.

Oppfinnsomme måter å feire messe på i fengsel

Under fengselsoppholdet feiret presten messe daglig og tok i bruk oppfinnsomme knep for å overliste fengselssystemet i Albania, verdens første offisielt erklærte ateistiske stat, der all religionsutøvelse var forbudt.

Han feiret messen på latin, og fangevokterne trodde han bare mumlet meningsløst. Hans vitnesbyrd rørte pave Frans til tårer under besøket i Albania i 2014. To år senere utnevnte paven ham til kardinal.

Til tross for bevegelsesvanskene sine ville Simoni ikke gå glipp av den store nåden det var å venerere skjelettet til den hellige Frans av Assisi i året som markerer 800-årsjubileet for hans død. Kardinalen fortalte at dette var en av de første pilegrimsreisene han hadde foretatt.

Simoni var bare 10 år gammel første gang han gikk inn i fransiskanerklosteret i Shkodër og tok navnet bror Enrico. Slik oppfylte han ønsket om å leve i fattigdom etter den hellige Frans’ eksempel. Under kommunistregimet ble Simonis fransiskanske formatorer og overordnede skutt — anklaget for å være folkets fiender — ofte rett foran de unge novisene.

I Assisi forrige uke feiret Simoni messe i Protomonasteriet til den hellige Klara, ba ved helgenens grav og møtte nonnene innenfor klausuren.

370 000 pilegrimer venererte den hellige Frans’ levninger

I løpet av de fire ukene den hellige Frans’ kropp var stilt ut, gikk små grupper av pilegrimer under freskene av Giotto og Cimabue i dempet lys for å venerere helgenens levninger.

«Vi har vært et brorskap samlet rundt Frans», sa broder Marco Moroni, forvalter ved Det hellige klosteret. «Et brorskap på 370 000 mennesker samlet her, og mange andre rundt om i verden. Et fredelig og andaktsfullt brorskap, som i synet av noen få fattige og skjøre bein søkte å oppdage den fulle kraften i et liv besjelet av Ånden, et liv som fortsatt bærer frukt.»

«Mange har spurt meg», la broder Giulio Cesareo, leder for kommunikasjonskontoret ved Det hellige klosteret, til, «om jeg ventet så stort fremmøte, og det gjorde jeg; Jeg var ikke i tvil om at vi kom til å bli mange. Det jeg ikke ventet, var atmosfæren — på én gang andektig og gledesfylt; i stillhet, tålmodighet, og med mobiltelefonene i lommene.»

«Den eneste forklaringen er at ingen av oss kom for å se Frans; snarere er det han, fordi han lever, som har kalt på oss for å tale til våre hjerter og sinn. Dette er derfor en anledning til å uttrykke vår takknemlighet — også på vegne av pressekontoret ved Det hellige klosteret — til våre mange kollegaer i media- og kommunikasjonsarbeidet. Vi har opplevd en høy grad av samarbeid og stor profesjonalitet. En av nøklene til utstillingens suksess har nettopp vært dette åpne, omfattende, frie og organiserte arbeidet fra medienes side», bemerket han.