Nyheter · Kirken i Norge
Stiklestad kapell gjeninnviet som katolsk sentrum i Midt-Norge
Gjeninnvielse av Stiklestad kapell ble en høytidelig feiring av tro, historie og kunst. Biskop Erik Varden beskriver dagen som et tegn på at Stiklestad igjen er blitt et levende katolsk sentrum i Midt-Norge.
Onsdag 20. mai ble kapellet på Stiklestad gjeninnviet av biskop Erik Varden.
«Det har vært en fantastisk dag, og et høydepunkt etter en lang forberedelsestid. Det har vært veldig omstendelig og gjennomtenkte arbeider, utført av utrolig kompetente kunstnere og håndverkere.
At vi kunne gjeninnvie kapellet nå med en høytidelig og vakker feiring, og med en så stor forsamling, er en enorm glede og et tegn på at Stiklestad er blitt et nytt, aktivt sentrum for den katolske kirke i Midt-Norge. Jeg er derfor mer enn fornøyd med resultatet,» sa biskop Erik gledesstrålende etter dagens storslåtte feiring.
Fremover håper han at kapellet skal bli brukt mer hyppig. «Blant annet ønsker vi å gjeninnføre onsdagsgudstjenester, siden onsdagen i følge tradisjonen regnes som Olavs dødsdag, noe som var definerende for middelalderens fromhet. Det er også flott å se at Stiklestad kapell kan være et forsamlingssted for folk fra flere ulike kirkesamfunn,» sa biskopen.
«Det var fantastisk å oppleve det nyrestaurerte kapellet!» sa en fornøyd generalvikar for Oslo katolske bispedømme, pater Sigurd Markussen. «Jeg har hørt mye om det og sett bilder av hvordan det skulle være, men ikke vært inni tidligere. Det var derfor veldig flott å se det med egne øyne, ikke minst da lysene ble slått på og man virkelig fikk se fargeprakten. Det var også fint å få være med på velsignelsen av alteret, og så synes jeg det var veldig flott at så mange hadde kommet for å være med på feiringen. Jeg har i kraft av å være generalvikar i Oslo katolske bispedømmet vært med på prosessen frem mot dette. Bispedømmet er med og betaler for arbeidet, så vi har fulgt planene og hvordan fremgangen har vært. Det er derfor en glede å se resultatet,» la han til.
Til stede under gjeninnvielsen var også ikonmaler Solrunn Nes, som har stått for utsmykningen av kapellet. Hun forteller at det er spesielt for henne å stå og se på det ferdige arbeidet.
«Det er noe jeg kjenner ut og inn og som jeg har jobbet med i nesten et år. Skissene ble godtatt av biskop Erik i februar i fjor, og så ble vi enige om motiver, størrelse og annet som hører med i framstilling av ikoner. Jeg vil si at det ikke kunne ha blitt noe bedre samarbeid enn det vi har hatt. Det har vært et stjerneeksempel på en god prosess,» smiler hun.
«Når man jobber med noe så lenge blir det nesten som familie. Samtidig er det en naturlig del av det å være billedkunstner å skulle gi det fra seg når det er ferdig. Skal man leve av det, så kan man ikke holde på alt man har laget. Jeg har likevel en del bilder lagret hjemme, primært med tanke på utstillinger og forespørsler, og enkelte arbeider som kan bli vanskelig å gjenskape, beholder jeg selv,» forteller ikonmaleren.
Solrunn har arbeidet med klassisk ikonkunst siden 1985. Mye har livet hennes har derfor vært preget av disse motivene. Hun har en variert produksjon, og har malt både folkekunstikoner, koptiske ikoner og russiske ikoner, men kom tilbake til den klassisk greske stilen, som ble utviklet på 1500-tallet. «Det er likevel mange av ikonmotivene som er eldre enn det, så det tar tid å bli kjent med ikon-litteraturen, og historien og teologien knyttet til den. Det har tatt en del innsats å sette seg inn i dette,» sier hun.
For Solrunn er troen og ikonmalingen uadskillelige. Selv om hun har møtt ikonmalere som ikke har noen relasjon til troen, så vil hun si at det heller er sjeldent. Spesielt i Hellas kom hun tett på åndelig involvering eller mangel på denne. «Det er jo et håndverk som er en del av deres tradisjon, mens her hos oss som bor lengre unna føles det kanskje viktigere å ha en integrert tro når man jobber med ikonmaling.»
Manfred Müller er president for Bonifatiuswerk, som har vært med å støtte prosjektet, og er i Norge for første gang i forbindelse med gjeninnvielsen. Han var svært glad for å være til stede, og lot seg særlig imponere av den vakre messefeiringen. «Vi har snakket mye i styret om den lille, men likevel sterke, katolske kirken i Norge. Den har ikke så mange medlemmer, men den er i vekst, og det er imponerende å se,» sier han. Videre forteller han at det var en enkel avgjørelse for styret i Bonifatiuswerk å velge å støtte dette restaureringsprosjektet, fordi det både er et bra og verdifullt prosjekt. «Kapellet ligger på et historisk viktig sted som knytter sammen den norske stat og utbredelsen av kirken i Norge. Det gjør stedet til en verdifull del av den nasjonale identiteten.»
I talen sin fortalte han at Bonifatiuswerks oppdrag er å styrke katolsk liv på steder der man ikke kan ta det for gitt, steder hvor menighetene er små, og hvor det er lange distanser og begrensede ressurser. Ved å støtte slike prosjekter ønsker de derfor å vise solidaritet på tvers av grenser, noe han mener er viktigere enn noen gang i dagens verden. Han opplever at man ofte i utkantstrøk lever ut troen mer bevisst og oppriktig, så det er en stor inspirasjon å oppleve dette gjennom prosjektene de støtter.
Av Frøydis de Damas · EWTN Norge ·
