Av Jonah McKeown
Den japanske nonnen Søster Agnes Sasagawa, som hadde visjoner av Jomfru Maria under navnet Vår Frue av Akita, døde den 15. august i en alder av 93 år. I visjonen mottok hun sterke advarsler til menneskeheten og personlige instruksjoner om å be rosenkransen og vende om fra synd.
Sr. Agnes tilhørte ordenen Institute of the Handmaids of the Holy Eucharist. Fra ordenen ble det kunngjort at hun døde på festen for Jomfru Marias opptagelse i himmelen etter at hun hadde vært under medisinsk behandling i en tid
Den lokale biskopen, John Shojiro Ito av Niigata, som grunnla Sr. Agnes Sasakawas orden og gikk bort i 1993, ga i april 1984 de troende i bispedømmet tillatelse til å ære Vår Frue av Akita etter åtte års undersøkelser. Han konkluderte med at budskapene hennes ikke inneholdt noe som strider mot katolsk doktrine eller moral.
Katsuko Sasagawa, som ble født i 1930 i en buddhistisk familie, ble døpt etter at en kristen sykepleier hadde gitt henne vann fra Lourdes å drikke. Hun trådte inn i sin klosterorden og tok navnet Agnes.
Sr. Agnes’ uvanlige åndelige opplevelser begynte i 1973, mens hun fortsatt var relativt ny i klosteret. Den 12. juni 1973 så hun strålende lys komme fra tabernaklet i kapellet. Synet gjentok seg de to påfølgende dagene. Den 28. juni fikk hun et smertefullt korsformet sår på hånden, som blødde kraftig.
Den 6. juli hørte sr. Agnes en stemme fra en Mariastatue i tre som befant seg i klosteret, skåret ut av et enkelt trestykke ti år tidligere. Stemmen fortalte henne at døvheten som hun led av ville bli helbredet (noe som faktisk skjedde i 1974), og at hun skulle be til soning for menneskenes synder. Stemmen lærte henne også en innvielsesbønn til Jesu hjerte.
Kort tid etterpå fikk Mariastatuen et sår som lignet det sr. Agnes hadde, men på den motsatte hånden. Agnes’ sår forsvant etter hvert.
Den 3. august 1973 fikk hun et nytt budskap fra Maria, som hun ble befalt å gi videre til sine overordnede:
«Mange mennesker i denne verden plager Herren. Jeg ønsker at sjeler skal trøste ham slik at han mildner Den himmelske fars vrede. Jeg og min Sønn ønsker sjeler som gjennom sine lidelser og sin fattigdom vil reparere for synderne og de utakknemlige. For at verden skal kjenne hans vrede, forbereder Den himmelske far å påføre hele menneskeheten en stor straff. Bønn, bot og modige offer kan mildne Faderens vrede.»
Sr. Agnes’ andre budskap fra Maria kom den 13. oktober 1973, på årsdagen for åpenbaringen i Fatima.
«Som jeg har sagt til dere, hvis menneskene ikke omvender seg og forbedrer seg, vil Faderen påføre hele menneskeheten en forferdelig straff. Det vil bli en straff verre enn syndfloden, en straff som verden aldri før har sett maken til. Ild vil falle fra himmelen og utslette en stor del av menneskeheten, både de gode og de onde, uten å skåne verken prester eller troende. De overlevende vil finne seg selv så forlatt at de vil misunne de døde. De eneste våpnene som vil være igjen for dem, er rosenkransen og tegnet som min Sønn har etterlatt seg. Hver dag skal dere be rosenkransbønnene. Be rosenkransen for paven, biskopene og prestene», sa Maria.
«Djevelens verk vil infiltrere Kirken på en slik måte at man vil se kardinaler mot kardinaler, biskoper mot biskoper. Prestene som ærer meg, vil bli hånet og motarbeidet av sine medbrødre, kirker og altere vil bli plyndret; Kirken vil være full av dem som aksepterer kompromisser, og demonen vil presse mange prester og innviede sjeler til å forlate Herrens tjeneste. Demonen vil være spesielt uforsonlig mot sjeler som er innviet til Gud. Tanken på tapet av så mange sjeler er årsaken til min sorg. Hvis syndene deres øker i antall og alvorlighetsgrad, vil det ikke lenger være noen tilgivelse for dem.»
I januar 1975, nesten to år senere, begynte mariastatuen å gråte – og fortsatte å gjøre det ved 101 anledninger i løpet av de neste syv årene. En japansk TV-stasjon skal ha fanget tårene på film.
I et brev datert 22. april 1984 anerkjente biskop Ito den overnaturlige karakteren av en rekke mystiske hendelser som hadde skjedd rundt statuen av den hellige Maria. Han var selv øyevitne til noen av hendelsene.
«Følgelig autoriserer jeg, i hele bispedømmet, ærbødigheten for den hellige mor av Akita, mens jeg venter på at Den hellige stol offentliggjør en endelig dom i denne saken», skrev biskopen.
«Jeg ber om at man husker på at selv om Den hellige stol senere offentliggjør en positiv dom med hensyn til hendelsene i Akita, er det kun snakk om en privat guddommelig åpenbaring. Kristne er kun forpliktet til å tro på innholdet i den offentlige guddommelige åpenbaringen, som ble avsluttet etter den siste apostelens død, og som inneholder alt som er nødvendig for frelse. Likevel har Kirken frem til i dag anerkjent betydningen av private åpenbaringer, ettersom de kan styrke troen.»
En helligdom som huser statuen og er viet til Maria under tittelen Redemptorist Mater (Forløserens mor), ble ferdigstilt i Akita i 2002, og siden 2017 har den tiltrukket seg rundt 7000 pilegrimer i året.
Vatikanet, som tidligere i år utstedte nye normer som krever at Vatikanets øverste doktrinære kontor alltid må konsulteres og gi endelig godkjenning til påståtte Maria-åpenbaringer, har ikke offisielt tatt stilling til Vår Frue av Akita. Kardinal Joseph Ratzinger, den fremtidige pave Benedikt XVI, lot i 1988 biskop Itos vurdering av åpenbaringene og budskapene som akseptable for de troende, stå ved lag.
