Rekordpågang: Unge strømmer til pilegrimsvandringen Paris–Chartres 2025

Pilegrimsvandringen Paris–Chartres 2025 har opplevd en rekordstor pågang, særlig blant unge katolikker som trekkes mot tro, fellesskap og tradisjonell messe. Økningen har skapt både logistiske utfordringer og nye spenninger mellom arrangørene og kirkelige myndigheter. Samtidig peker utviklingen mot en bredere religiøs oppvåkning i Frankrike.

Av Solène Tadié, 29. april 2025

Den årlige pilegrimsvandringen fra Paris til Chartres i pinsen, som er blitt et symbol for katolikker med sans for den tradisjonelle messen i Frankrike, opplever nok en gang rekordhøy interesse. Påmeldingen startet palmesøndag, men allerede etter få dager måtte den stanses frem til 26. april grunnet tekniske problemer – det kom for mange påmeldinger på kort tid. Arrangørene rapporterer at tempoet på registreringene er to til tre ganger høyere enn året før.

Bak denne uventede populariteten, som særlig drives frem av unge menneskers religiøse vekkelse, ligger imidlertid også økende spenninger med deler av den institusjonelle Kirken, som ser med bekymring på den voksende interessen for den tradisjonelle liturgien.

Les også:
Tiltrukket av tradisjonen: Pilegrimsvandring til Chartres samler tilhengere av den gamle messen

I motsetning til både arrangørenes og pilegrimenes ønsker, har erkebiskopen av Paris bestemt at årets pilegrimsvandring ikke vil starte fra den nyåpnede Notre-Dame-katedralen, men fra Saint-Sulpice-kirken, en av Paris’ største og mest kjente barokkirker.

Stor økning blant unge deltakere

I en uttalelse sendt ut 17. april opplyste lekorganisasjonen Notre-Dame de Chrétienté, som står bak pilegrimsvandringen, at registreringen midlertidig er stanset frem til 26. april for å få kontroll på kapasiteten.

«Databasene, betalingssystemene og sekretariatet har vært under enormt press,» forklarte organisasjonen. Til tross for planlagt ekstra bemanning ble arrangørene overrasket over den rekordhøye etterspørselen, som ligger to til tre ganger høyere enn året før. De forventer å gjenåpne påmeldingen i slutten av april, dersom sikkerhetsgrensen ikke allerede er nådd.

Den store økningen kommer likevel ikke uventet. Allerede i 2023 måtte arrangørene stenge påmeldingen midt i mai etter at grensen på 16 000 deltakere ble nådd. For 2024 ble grensen hevet til 18 000, men kapasiteten ble likevel fylt opp allerede i slutten av april.

Fenomenet reflekterer en større religiøs fornyelse i Frankrike. I påsken 2025 ble det døpt rekordmange voksne katekumener – en økning på 45 prosent sammenlignet med året før, spesielt blant unge voksne mellom 18 og 24 år. Også askeonsdag-gudstjenestene tiltrakk seg rekordstore folkemengder.

Pilegrimsvandringen til Chartres har dermed fått en helt spesiell status blant katolikker fra hele verden, som trekkes til arrangementet på grunn av den tradisjonelle latinske messen og ønsket om å uttrykke en synlig, krevende og levende tro.

Les også:
Unge europeere gjenoppdager tro og tradisjon i møte med sekularisering

Spenninger med kirkelige myndigheter

Samtidig har denne raske veksten skapt bekymring hos deler av episkopatet, særlig fordi biskopene prøver å håndheve pave Frans’ motu proprio “Traditionis Custodes”, et offisielt pavebrev fra 2021 som strammer inn adgangen til å feire den tradisjonelle latinske messen, også kjent som den tridentinske messen.

Selv om 2025 egentlig skulle bli året pilegrimsferden returnerte til den gjenåpnede Notre-Dame-katedralen, har erkebispedømmet i Paris avslått å arrangere åpningsmessen der. I stedet ble Saint-Sulpice valgt som alternativ. Frem til brannen i 2019 ble åpningsmessen tradisjonelt feiret i Notre-Dame, en praksis inspirert av forfatteren Charles Péguy. Péguy (1873–1914) var en fransk poet, intellektuell og katolsk konvertitt, og hans egen pilegrimsferd til Chartres kort tid før han falt i første verdenskrig, har i ettertid blitt et åndelig forbilde for arrangementet kjent som Pèlerinage de Chrétienté.

Pilegrimsvandringens leder, Philippe Darantière, fortalte nylig at erkebiskop Laurent Ulrich hadde sagt at han «ikke ønsket denne messen» – altså den tradisjonelle latinske messen – i Notre-Dame.

Erkebispedømmet i Paris ga derimot en annen forklaring til avisen Register: «Det ble ikke sendt en formell forespørsel til katedralen, og henvendelsen kom for sent, da slike arrangementer må planlegges flere måneder i forveien.» Erkebispedømmet pekte også på logistiske utfordringer: Notre-Dame rommer 1 500 personer, mens Saint-Sulpice har plass til 2 500, noe som ville komplisert logistikken kort tid etter gjenåpningen. Notre-Dame ble gjenåpnet i april 2024 etter å ha vært stengt siden den ødeleggende brannen i 2019.

Avslutningsmessen i Chartres går som planlagt

Til tross for spenningene er avslutningsmessen i Chartres bekreftet, selv om det tidligere har vært rykter om at Vatikanet kunne stoppe den. Biskop Philippe Christory av Chartres har bekreftet at han vil presidere ved avslutningsmessen, som samtidig markerer katedralens tusenårsjubileum.

Pilegrimene vil gå gjennom Den hellige dør som åpnes i forbindelse med jubileet, og venerere relikvien av jomfru Marias slør. Dette er et høyt verdsatt symbol i katedralen, som ifølge tradisjonen ble båret av Maria selv og har vært oppbevart i Chartres siden middelalderen.

Den 43. utgaven av Pèlerinage de Chrétienté har temaet «At Han må herske på jorden som i himmelen», valgt i anledning hundreårsjubileet for pave Pius XIs encyklika “Quas Primas” fra 1925. Dette dokumentet innførte festen for Kristi Konge, og understreker Kristi suverenitet over både kirke og samfunn.

«Kristus er Konge og må herske ikke bare i våre hjerter, men også over samfunn og institusjoner,» sier Darantière på organisasjonens nettsider. Initiativet er både åndelig og misjonerende, og skal «vekke samvittigheten hos kristne som har falt i åndelig søvn.»

Til tross for praktiske hindringer og kirkelige spenninger vitner pilegrimene til Chartres om en katolsk vitalitet som få hadde kunnet forestille seg for bare ti år siden. Strømmen av deltakere viser at bak avkristningen i Frankrike finnes spirer til en ny oppvåkning – ett pilegrimsskritt av gangen.

Den svenske gruppen Helige Eriks Legion melder på sine nettsider at de har over 70 påmeldte fra Sverige, noe som er den største nordiske deltakelsen noensinne. Gruppen er en tradisjonalistisk katolsk ungdomsbevegelse som arbeider for å styrke troen gjennom fellesskap, klassisk liturgi og deltakelse i kirkelige arrangementer.