Rekordmange unge katolikker går fra Paris til Chartres
Rekordmange unge katolikker – over 19 000 – samles i pinsen til den tradisjonelle pilegrimsvandringen fra Paris til Chartres. Den massive deltakelsen skjer under økt oppmerksomhet fra Vatikanet, midt i debatten om den latinske messen og Kirkens fremtidige retning.
Av Bénédicte Cedergren, 7. juni 2025
Over 19 000 unge katolikker vil denne helgen vandre fra Paris til Chartres i det som er blitt Frankrikes største tradisjonelle pilegrimsvandring – men årets reise finner sted under ekstraordinær oppmerksomhet fra Vatikanet.
Pilegrimsvandringen organiseres av den franske foreningen Notre-Dame de Chrétienté og varer i tre dager, fra 7. til 9. juni. Vandringen går fra den franske hovedstaden til den eldgamle katedralen i Chartres, og trekker hvert år tusenvis av pilegrimer, mange av dem som søker til den tradisjonelle latinske messen.
I fjor deltok rundt 18 000 pilegrimer – en rekord da, opp fra 16 000 i 2023. I år ble plassene fylt opp på kun fem dager, med over 19 000 registrerte deltakere. Ifølge arrangørene er dette «et rekordnivå for deltakelse».
Gjennomsnittsalderen for årets pilegrimer er 20 år, ifølge de nyeste tallene.
«Entusiasmen som pilegrimsmulighetene i Frankrike vekker – særlig blant unge – er en glede for Kirken og et tegn på dens vitalitet», uttalte den franske bispekonferansen (CEF) til Aleteia tidligere denne måneden.
Pilegrimsvandringen samler mennesker som søker til tradisjonen og hjelper dem «å vokse i tro og håp» ved å «bringe dem tilbake til troens grunnleggende elementer: bønn, eukaristi og bot», samt å «oppmuntre dem til å leve kristendommen i hverdagen», sa Notre-Dame de Chrétienté til National Catholic Register, EWTN Norges søstermedie, i fjor.
Endringer under årets pilegrimsvandring
Den store økningen av unge pilegrimer og at plassene ble fylt opp så raskt tolkes av mange som et tegn på levende tro blant ungdom som søker til den tradisjonelle latinske messen, som feires langs ruten.
Samtidig har pilegrimsvandringen blitt møtt med økt oppmerksomhet siden pave Frans i 2021 publiserte sitt motu proprio Traditiones Custodes. Dokumentet begrenser og regulerer bruken av den tradisjonelle latinske messen, og plasserer feiringen av denne under streng kontroll av lokale biskoper og Den hellige stol.
I desember 2024 rapporterte den franske katolske dagsavisen La Croix at pilegrimsvandringen var underlagt granskning fra Vatikanet, da Dikasteriet for gudstjeneste og sakramentsordning mente at den ikke fulgte gjeldende bestemmelser for feiring av messen, slik det fremgår av pavens dekret.
Tidlig forrige måned ba biskop Philippe Christory av Chartres arrangørene om å la prester som ønsker det feire messen etter dagens ritus innenfor hans bispedømme, selv om pilegrimsvandringen tradisjonelt kun har benyttet den gamle messen.
I tillegg må «alle prester feire botens sakrament etter ritualet reformert av konsilet», ifølge et dekret utstedt på vegne av den franske bispekonferansen, i samråd med Dikasteriet for gudstjeneste og sakramentsordning.
«Det er ikke opp til foreningen Notre-Dame de Chrétienté å begrense liturgiformen innenfor et bispedømmes territorium», uttalte biskopen av Chartres til fransk presse, og viste til pave Benedikt XVIs brev til biskopene som fulgte publiseringen av Summorum Pontificum.
«For å erfare full kommunion kan prestene som følger den eldre liturgiske praksisen, ikke prinsipielt utelukke å feire etter de nye liturgiske bøkene. Å fullstendig utelukke den nye ritusen ville faktisk være i strid med anerkjennelsen av dens verdi og hellighet», skrev paven Benedikt XVI den gang.
Begrensninger på tradisjonelle pilegrimsvandringer verden over
Selv om det foreløpig ikke har skjedd ytterligere vesentlige endringer, er ikke pilegrimsvandringen Notre-Dame de Chrétienté den første «tradisjonelle» pilegrimsvandringen som har blitt pålagt restriksjoner av Roma.
Siden 2023 har den årlige Summorum Pontificum-pilegrimsvandringen i Roma blitt nektet tillatelse til å feire den hellige messen etter tridentinsk ritus i Peterskirken.
I juli 2024 forbød Vatikanet feiringen av den latinske messen ved helligdommen Vår Frue av Covadonga, som vanligvis holdes ved avslutningen av den årlige Nuestra Señora de la Cristiandad-pilegrimsvandringen – en spansk utgave av Paris-Chartres-pilegrimsvandringen.
Til tross for rykter om at Vatikanet kunne komme til å forby avslutningsmessen, slik det skjedde i Spania, er den endelige messen i Chartres, som markerer katedralens tusenårsjubileum, fremdeles bekreftet.
I år vil den høytidelige messen bli feiret av hovedkapellanen for Notre-Dame de Chrétienté, Abbé Jean de Massia, FSSP. Biskop Christory vil preke.
Ved begynnelsen av avslutningsmessen vil Notre-Dame de Chrétienté vie seg til Jesu hellige hjerte, i anledning 350-årsjubileet for Kristi åpenbaringer for den hellige Margareta Maria Alacoque i Paray-le-Monial. Pilegrimene vil kunne gå gjennom katedralens hellige dører, som er åpnet for anledningen, og ære Jomfru Marias slørrelikvie.
I tillegg vil biskop Athanasius Schneider feire den høytidelige messen på pinsedag langs veien til Chartres. Det er videre planlagt 327 latinske messer i telt og ute i friluft under hele pilegrimsvandringen.
Blikket rettet mot Roma
Med tanke på fremtiden har biskop Christory understreket at enhver endelig avgjørelse ligger hos Roma, og prelaten påpekte at «hvis noen skal avgjøre noe, er det paven».
Ettersom bispedømmet Charlotte i Nord-Carolina nylig vakte oppmerksomhet med sine foreslåtte regler angående den latinske liturgien, er mange øyne nå rettet mot Roma for et tydeligere signal om hvor pave Leo XIV står angående fremtiden for den tradisjonelle latinske messen (TLM).
Mange har merket seg Leo XIVs gjentatte oppfordringer til enhet, og hans uttrykte åpenhet for tradisjon og liturgisk pluralisme – i hvert fall når det gjelder andre katolske riter.
«Det ville vært løgn å si at vi ikke har forventninger til dette nye pontifikatet», uttalte Philippe Darantière, president for Notre-Dame de Chrétienté-foreningen, under pressekonferansen 12. mai der 2025-utgaven av Chartres-pilegrimsvandringen ble presentert.