Nyheter · Psykisk helse
Psykisk helsekrise i Europa: Kirken ber om å styrke familiene og gi åndelig støtte
En ny studie understreker betydningen av en helhetlig forståelse av psykisk helsehjelp som ser hele mennesket og omfatter åndelig støtte, i tillegg til medisinsk og klinisk behandling.
Kommisjonen for bispekonferansene i Den europeiske union (COMECE) har publisert en studie som analyserer den psykiske helsekrisen i Europa fra et etisk, sosialt og kristent perspektiv, og fremmer anbefalinger for EUs offentlige politikk.
Dokumentet, med tittelen «Mental Health in Europe — A Call for Care», slår fast at Europa står overfor en voksende psykisk helsekrise, med økning i depresjon og angst som følge av flere faktorer, blant annet ensomhet, traumer, selvmord, usikkerhet i arbeidslivet, aldring, digitalisering og tvungen migrasjon.
Studien påpeker at covid-19-pandemien forverret krisen, samtidig som den avdekket svakhetene i det europeiske systemet for psykisk helsehjelp.
Dokumentet, som tar til orde for en «helhetlig» forståelse av psykisk helse som også omfatter sosiale, relasjonelle og åndelige dimensjoner, er utarbeidet av COMECEs etikkutvalg.
Ensomhet: En av de største risikoene for psykisk helse
Friederike Ladenburger er jurist, rådgiver for etikk, forskning og helse og sekretær for kommisjonen. I et intervju med ACI Prensa, den spanskspråklige del av EWTN News, understreket hun behovet for å møte psykisk helse fra et «multidimensjonalt» perspektiv som ikke bare tar hensyn til biologiske og psykologiske behov, men også til «åndelig støtte».
Hun sa også at dokumentet springer ut av en bekymring for «aktuelle, akutte og påtrengende» spørsmål som ensomhet, en av de største risikoene for psykisk helse i dag, og som «har utviklet seg til en av vår tids store kriser».
Ladenburger presiserte at ensomhet defineres som «fravær av sosial kontakt og det opplevde misforholdet mellom en persons ønsker og vedkommendes faktiske sosiale nettverk», og understreket at problemet ikke bare er kvantitativt. – Det handler ikke bare om størrelsen på nettverket ditt, men også om kvaliteten på nettverket ditt, sa hun, og fremhevet betydningen av å ha «meningsfulle, ekte og varige menneskelige relasjoner».
Dokumentet slår fast at psykisk velvære ikke bare avhenger av kliniske behandlinger, men også av sterke menneskelige relasjoner, sosial integrasjon, en følelse av tilhørighet og respekt for hver enkelts verdighet.
Hun bemerket at rapporten hviler på tre grunnleggende pilarer hentet fra kristen antropologi: at «mennesket er skapt i Guds bilde», at denne verdigheten omfatter «både kropp og sjel», og at mennesket har en grunnleggende relasjonell og åndelig dimensjon.
– Et av de viktigste punktene i vår rapport er menneskets fellesskapsdimensjon, sa hun, og pekte på at Kirken kan bidra til å motvirke sosial isolasjon gjennom fellesskapssamlinger.
Styrke familiene
COMECE-studien understreker også behovet for at EU fremmer politikk som styrker familiene som et grunnleggende sted der omsorg finner sted.
Rapporten omtaler familien som «samfunnets grunncelle» og advarte i denne sammenhengen om at Europa gjennomgår «en presserende og dramatisk demografisk endring».
På den bakgrunn ba Ladenburger om større økonomisk støtte til unge familier: – De trenger økonomisk støtte, økonomiske lettelser og mulighet til å stifte familie, samt «arbeid og anstendige boliger».
Teknologi må ikke erstatte menneskelig kontakt
Ladenburger uttrykte bekymring for virkningen av kunstig intelligens, særlig blant unge, og understreket behovet for europeisk regulering for å beskytte mennesker mot teknologisk misbruk, digital avhengighet og trakassering på nettet.
Hun advarte om at bruken av digitale verktøy må være «supplerende, ikke erstattende». Hun erkjente at digital teknologi kan bedre tilgangen til psykologisk hjelp, men understreket at teknologien bør utfylle, ikke erstatte, menneskelig kontakt.
Hun sa at «prioriteten er mennesket», og at menneskets grunnleggende evne fortsatt er «å uttrykke empati og føle med andre».
Åndelig ledsagelse
I tillegg ba COMECE om europeisk politikk som inkluderer åndelig ledsagelse på sykehus og i andre sårbare sammenhenger, blant annet innen reproduktiv helse, palliativ behandling og omsorg ved livets slutt, og i migrasjonssituasjoner.
Når det gjelder surrogati, forklarte hun at rapporten beskriver de psykologiske risikoene både for den gravide moren og for barnet. Når det gjelder palliativ behandling, tar rapporten til orde for en helhetlig omsorg som ikke begrenser seg til det kliniske aspektet. – Hvert menneske må behandles med verdighet, særlig de som lider, påpekte Ladenburger.
Biskopskommisjonen understreket betydningen av sykehusprestetjenesten og hver enkelt persons rett til å praktisere sin religion, særlig i situasjoner preget av lidelse eller fordrivelse. Den bemerket at effektiv støtte ikke bare vil være «medisinsk eller klinisk … den innebærer også åndelig støtte».
Av Almudena Martínez-Bordiú · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
