Prest og martyr under kommunismen, p. Michał Rapacz, saligkåret i Krakow
Av Hannah Brockhaus
En polsk katolsk prest fra det 20. århundre som ble drept av kommunistiske myndigheter, ble saligkåret den 15. juni ved Den guddommelige barmhjertighets helligdom i Krakow-Łagiewniki i Polen.
Pave Frans anerkjente pater Michał Rapacz’ martyrdød i januar. Den 41 år gamle presten ble skutt to ganger av kommunistmyndighetene natt mellom 10. og 11. mai 1946, etter å ha blitt ført fra landsbyen sin sør i Polen til en skog i nærheten.
“Fra feiringen av messen og tilbedelsen av Det hellige sakrament hentet Rapacz indre styrke og energi, som kan forvandle livet og verden, hverdagen og historien”, sa kardinal Marcello Semeraro i sin preken under saligkåringsmessen den 15. juni.
Semeraro, prefekt for Vatikanets dikasterium for hellligkåringer, reiste fra Roma for å feire saligkåringen i Krakow. Beatifikasjonen skjedde ved en helligdom med rundt 1800 mennesker til stede, deriblant Rapacz’ slektninger Karolina Basista og Michał Pietrzak.
Messen markerte også avslutningen på en eukaristisk kongress i erkebispedømmet Krakow.
Semeraro hevdet at det å spre kjærlighet til Kristus i det konsekrerte brødet er det eneste effektive middelet mot ateisme, materialisme og alle de verdensbilder som truer menneskets verdighet. «Fra eukaristien hentet Rapacz en kjærlighet som ikke forblir lammet i møte med hat, vold og alt som forårsaker frykt”, la han til.
Ifølge Dikasteriet for helligkåringer ble p. Rapacz anerkjent som martyr fordi han nektet å forlate menigheten sin eller forlate sin pastorale tjeneste, til tross for et forbud mot å feire katolsk liturgi under okkupasjonen av Polen av både av Nazi-Tyskland og Sovjetunionen.
Under en av sine prekener sa Michał Rapacz, som ble trakassert av kommunistmyndighetene på grunn av sin nidkjære tjeneste for sognebarna: «Selv om jeg skulle falle død om, vil jeg ikke slutte å forkynne dette evangeliet eller gi avkall på mitt eget kors.”
Kardinal Semeraro trakk frem den nylig saligkåredes dype åndelighet, som blant annet viste seg ved at han ba hver kveld foran tabernaklet i kirken med et kors og kirkeboken. “En liste over sognebarna ble hans bønnebok, der han en etter en anbefalte de enkelte familiene og individene i menigheten til Gud”, sa kar
