Pavens preken på høytiden for Guds hellige mor Maria

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro, Vatican News, bearbeidet av EWTN Norge, 1. januar 2025

Ved begynnelsen av et nytt år, som Herren legger til vårt liv, er det fint å løfte hjertets øyne mot Maria. Som en mor peker hun på relasjonen til sin Sønn: Hun bringer oss tilbake til Jesus, taler til oss om Jesus og fører oss til Jesus. Høytiden for Guds hellige mor Maria bringer oss igjen inn i julemysteriet: I Marias skjød ble Gud en av oss. Vi, som har åpnet den hellige døren for å innlede jubelåret, blir i dag minnet om at «Maria er altså den dør, gjennom hvilken Kristus trådte inn i denne verden» (den hellige Ambrosius, Epistola 42, 4: PL, VII).

«Gud sendte sin Sønn, født av en kvinne» Apostelen Paulus oppsummerer dette mysteriet når han sier: «Gud sendte sin Sønn, født av en kvinne» (Gal 4,4). Disse ordene – «født av en kvinne» – gjenlyder i dag i vårt hjerte. De minner oss om at Jesus, vår Frelser, ble menneske av kjøtt og blod og åpenbarer seg i kjødets skrøpelighet.

Han ble menneske av kjøtt og blod Født av en kvinne. Dette uttrykket bringer oss tilbake til julen: Ordet ble menneske av kjøtt og blod. Apostelen Paulus presiserer at han ble født av en kvinne, som for å understreke at Gud virkelig ble menneske i en kvinnes skjød. Mange i dag kan føle seg tiltrukket av fristelsen til å forestille seg eller lage seg en abstrakt Gud, forbundet med en vag religiøs idé eller en flyktig følelse. Men Gud er konkret. Han er menneske: født av en kvinne, med et ansikt og et navn. Han kaller oss til å ha en relasjon til ham. Kristus Jesus, vår Frelser, har kjøtt og blod. Han kommer fra Faderens favn og tar kjød i jomfru Marias skjød. Fra himmelens høyder kommer han ned til jorden. Han er Guds Sønn, men ble Menneskesønnen. Den allmektige Guds bilde kommer til oss i svakhet. Selv om han er ren, «har Gud gjort ham til synd for oss» (jf. 2 Kor 5,21). Født av en kvinne, én av oss, og derfor kan han frelse oss.

Han åpenbarer seg i kjødets skrøpelighet Født av en kvinne. Dette uttrykket taler også til oss om Kristi menneskelighet. Han åpenbarer seg i kjødets skrøpelighet. Han kommer til oss som et lite barn. Derfor ser gjeterne, som kommer for å se med egne øyne det engelen hadde forkynnet, ikke storslagne tegn eller åpenbaringer, men «Maria og Josef og det lille barnet som ligger i krybben» (jf. Luk 2,16). De finner et nyfødt barn, vergeløst og skrøpelig, som trenger sin mors omsorg, varme og kjærlighet. Den hellige Louis-Marie Grignion de Montfort sier at den guddommelige Visdom «hadde kunnet, men ikke ville, gi seg direkte til menneskene. Han foretrakk å gi seg selv gjennom den hellige jomfru. Heller ikke ville han komme til verden som et fullvoksent menneske, uavhengig av andre, men som et fattig, lite barn, som måtte få omsorg, ja alt det trengte, av sin mor» (Traité de la vraie dévotion à la Sainte Vierge, 139). I Jesu liv ser vi hvordan Gud konsekvent velger det lille og skjulte. Han gir aldri etter for fristelsen til å hevde seg gjennom store tegn, men åpenbarer Guds kjærlighet gjennom sin menneskelighet. Han lever blant oss, deler våre daglige liv, våre utfordringer og drømmer, og viser barmhjertighet mot dem som lider fysisk og åndelig. Gud kommer oss nær med tre holdninger: barmhjertighet, nærhet og medlidenhet. Gjennom Jesu skrøpelighet viser han oss Guds ansikt.

Maria hjelper oss på rett vei Søstre og brødre, det er fint å tenke på at Maria, jenta fra Nasaret, alltid fører oss tilbake til sin Sønn Jesu mysterium. Hun minner oss om at Jesus kom i kjødet, og at vi derfor møter ham best i vårt daglige liv, i vår egen og andres skrøpelige menneskelighet. Når vi påkaller henne som Guds mor, proklamerer vi at Kristus er født av Faderen, men også virkelig født av en kvinne. Vi sier at han er Herre over tiden, men samtidig bor i denne tiden, også dette nye året, med sitt kjærlige nærvær. Vi sier at han er verdens Frelser, men vi kan og må møte ham i hvert enkelt menneskes ansikt. Hvis han, som er Guds Sønn, gjorde seg så liten at han kunne tas opp i en mors armer, pleies og elskes, betyr det at han fortsatt kommer til oss i dem som trenger omsorg og kjærlighet: i hver søster og bror vi møter.

Gjør som Maria: Ta vare på alt liv! La oss betro dette nye året til Maria, Guds mor. Må vi lære, som henne, å se Guds storhet i livets små ting. Må vi ta vare på hvert menneske født av en kvinne, og særlig verne om livets dyrebare gave: livet i mors liv, barnas liv, livet til dem som lider, de fattige, de eldre, de ensomme og de som ligger for døden. I dag, på Verdensdagen for fred, kaller Maria oss til å beskytte og gi verdighet til alle sårede liv. «Jeg ber om en fast forpliktelse til å respektere menneskelivets verdighet, fra unnfangelse til naturlig død, slik at hver enkelt kan elske sitt eget liv og se med håp på fremtiden» (budskapet til den 58. Verdensdagen for fred, 1. januar 2025).

La oss betro Maria jubelåret Maria, Guds mor og vår mor, venter på oss ved krybben. Hun peker, som for gjeterne, på Gud som overrasker oss. Han kommer ikke i himmelens majestet, men i krybbens litenhet. La oss betro Maria dette nye jubelåret, våre spørsmål, gleder og bekymringer. Hun er vår mor! La oss betro hele verden til henne, slik at håpet gjenfødes og freden spirer for alle jordens folk.

Det fortelles at da biskopene i Efesos gikk inn i kirken, ropte folket med klubber i hendene: «Guds mor!» Klubben var et løfte om hva som ville skjedd om dogmet ikke var blitt erklært. I dag har vi ingen klubber, men vi har barns hjerter og stemmer. Derfor roper vi alle sammen: «Guds hellige mor! Guds hellige mor! Guds hellige mor!»