Pave Leo XIV: Fastetiden er en tid for lytting, faste – og avhold fra sårende ord

I sitt fastebudskap for 2026 ber pave Leo XIV Kirken gi mer rom for Guds ord, la fasten forme våre begjær – og praktisere et konkret avhold: å avstå fra ord som sårer.

Fastetiden handler ikke bare om hva vi avstår fra, men om hvem vi lytter til. I sitt budskap for fastetiden 2026 løfter pave Leo XIV frem to nøkkelord: lytting og faste. Begge skal lede til omvendelse – og til fellesskap som gir plass for Gud, for de fattiges rop og for en mer ansvarlig og respektfull samtale.

I budskapet «Listening and Fasting: Lent as a Time of Conversion» beskriver pave Leo XIV fastetiden som en tid der Kirken, med moderlig omsorg, inviterer de troende til å sette Guds mysterium tilbake i sentrum, slik at troen fornyes og hjertet ikke «fortæres» av hverdagens uro og distraksjoner.

Paven understreker at enhver vei mot omvendelse begynner med at Guds ord får berøre hjertet og tas imot med et lydhørt sinn. Fastetiden blir dermed en konkret anledning til å høre Herrens stemme og fornye forpliktelsen til å følge Kristus på veien mot Jerusalem, der mysteriet i Hans lidelse, død og oppstandelse fullbyrdes.

Lytting: gi rom for Ordet – og for de lidendes rop

Paven innleder med lytting som første uttrykk for ønsket om relasjon: Å lytte er å gjøre plass for den andre. Han peker på hvordan Gud selv åpenbarer seg som den som lytter: «Jeg har sett … jeg har hørt deres klagerop» (jf. 2 Mos 3,7). Å høre de undertryktes rop blir begynnelsen på en frigjøringshistorie, der Herren sender Moses for å åpne en vei til frelse.

Samtidig advarer paven mot et indre liv overfylt av «mange stemmer». Nettopp derfor lærer liturgien oss å lytte – både til Skriften og til virkeligheten. Når vi lar oss forme av Guds ord, blir vi bedre i stand til å gjenkjenne og svare på ropet fra mennesker som lider og er engstelige. Paven minner også om at de fattiges situasjon er en vedvarende utfordring – ikke bare for samfunn og økonomi, men også for Kirken.

Faste: en kroppslig øvelse som renser og retter begjæret

Hvis fastetiden er en tid for lytting, sier paven, er fasten en konkret måte å gjøre oss mottakelige for Ordet på. Avhold fra mat er en urgammel asketisk praksis på omvendelsens vei. Nettopp fordi den involverer kroppen, hjelper fasten oss å se hva vi «sulter» etter, og hva vi oppfatter som nødvendig for vårt liv.

Paven forklarer at fasten kan ordne appetittene og holde sulten og tørsten etter rettferdighet levende – slik at vi frigjøres fra likegyldighet. Med henvisning til den hellige Augustin peker han på spenningen mellom dette livet og den kommende fullendelsen: Vi lengter etter rettferdigheten her og nå, men den fullstendige metthet tilhører det evige liv. Slik kan fasten, rett forstått, ikke bare temme begjæret, men også utvide det: Det rettes mer målbevisst mot Gud og det gode.

Samtidig advarer paven mot en faste som ender i stolthet. Evangelisk faste må leves i tro og ydmykhet – og være forankret i fellesskapet med Herren. Han siterer her Benedikt XVI: Den som ikke lar seg nære av Guds ord, «faster ikke rett». Fasten bør også omfatte andre former for selvfornektelse som fremmer en mer nøktern livsstil; paven viser i den sammenheng til Paul VI og understreker at nøkternhet kan styrke kristenlivets ekthet.

Et praktisk og ofte undervurdert avhold: faste fra sårende ord
Et av budskapets mest konkrete punkt er pavens oppfordring til avhold i måten vi taler på. Han ber de troende «avvæpne språket» – ved å unngå harde ord og forhastede dommer, avstå fra baktalelse og fra å tale nedsettende om dem som ikke er til stede og ikke kan forsvare seg.

Paven oppfordrer i stedet til å måle ordene og dyrke vennlighet og respekt – i familien, blant venner, på arbeidsplassen, i sosiale medier, i politiske debatter, i mediene og i kristne fellesskap. Målet er at ord som nærer hat, skal vike for ord som bærer håp og fred.

Sammen: fastetiden som felles vei
Til slutt løfter pave Leo XIV frem den kirkelige og felles dimensjonen ved fasten. Han viser til Nehemjas bok, der folket samles for å høre loven bli opplest og forbereder seg til trosbekjennelse og tilbedelse gjennom faste, for å fornye pakten med Gud (jf. Neh 9,1–3).

På samme måte, sier paven, er familier, menigheter, grupper og ordensfellesskap kalt til en felles vandring i fastetiden: Lytting til Guds ord, til de fattiges rop – og også til jordens rop – bør integreres i fellesskapets liv, mens fasten blir en grunnvoll for oppriktig anger. Omvendelse gjelder ikke bare samvittigheten, men også kvaliteten på relasjoner og dialog: å la seg utfordre av virkeligheten og å se hva som faktisk styrer våre begjær – både i Kirken og i menneskehetens tørst etter rettferdighet og forsoning.

Paven avslutter med å be om nåde til en fastetid som gjør oss mer oppmerksomme på Gud og de minste blant oss, og som gjør kristne fellesskap til steder der de lidendes rop blir møtt og lyttingen åpner veier til frigjøring. Han gir sin apostoliske velsignelse til alle troende og deres fastetidsvandring.

Budskapet er datert Vatikanet, 5. februar 2026, på minnedagen for den hellige Agatha, jomfru og martyr.