Pave Frans fremmer albanske martyrprester på veien til helgenstatus
Av Daniel Payne
Pave Frans fremmet torsdag saken for helligkåring av to katolske prester og martyrer som ble drept for sin tro i Albania i de første tiårene av det 20. århundre.
Dikasteriet for helligkåringer kunngjorde prestenes martyrdød og påfølgende saligkåring i en pressemelding torsdag. Når paven erklærer at en person har lidd martyrdøden for troen, blir vedkommende saligkåret og får tittelen “salig”.
Pater Luigj Paliq ble myrdet i Albania i 1913, og pater Gjon Gazulli ble drept i 1927. I 2016 saligkåret pave Frans 38 albanske geistlige og katolske lekfolk som led martyrdøden under landets kommunistiske regime mellom 1945 og 1974.
P. Paliq, som var prest i ordenen av Frati Minori di Cortemaggiore, var rektor for fransiskanerklosteret i Gjakova. Han forsvarte lokalbefolkningen, inkludert muslimer, mot forfølgelsene fra de montenegrinske styrkene som tok kontroll over regionen etter den første Balkankrigen.
Han ble fengslet, torturert og henrettet av montenegrinerne 7. mars 1913. Før han døde, bekreftet han sin fulle vilje til å dø for Kristus og for Kirken, og hans siste ord i så måte ble hørt og rapportert av dem som hadde vært vitne til at han ble skutt.
P. Gazulli ble født i Dajc i Albania i 1893. Han begynte på det pavelige seminaret i Skorka da han var 12 år gammel, og ble presteviet i 1919 etter å ha overvunnet flere helseproblemer.
Han etablerte en menighetsskole i Koman-regionen i Albania, og etter hvert tiltrakk han seg de lokale myndighetenes vrede på grunn av den religiøse innflytelsen han hadde over prester og andre lokale innbyggere.
Han ble arrestert av myndighetene, dømt på falske anklager og hengt på torget i Skorko den 5. mars 1927.
Presten døde «idet han tilga sine drapsmenn og bekjente sin lojalitet til Kristus og Kirken”, heter det i dikasteriets uttalelse.
(Foreslår at vi kutter ut det følgende, det var nokså intetsigende og hadde ikke noe med de albanske prestene å gjøre)
Dikasteriet begynte også helligkåringsprosessen for flere andre troende, blant annet ved å anerkjenne de heroiske dydene til Guds tjener Isaiah Columbro, en italiensk prest som i løpet av sitt liv var svært ettertraktet for sine bønner og velsignelser. Han var fremfor alt høyt aktet for sin utrettelige utøvelse av botens sakrament. Han døde i 2004.
Vatikanet anerkjente også de heroiske dydene til Guds tjenerinne Vicenta Guilarte Alonso, et medlem av de spanske Jesu døtre som sluttet seg til ordenen i 1909 og deretter reiste til den brasilianske byen Pirenopolis for å grunnlegge en kommunitet der.
Senere ble hun forflyttet til kommuniteten i Leopoldina, hvor hun ble dørvakt og sakristan. Selv om hun tidligere hadde vært nestkommanderende, aksepterte hun ydmykt denne situasjonen uten å protestere og uten å beklage seg, noe som forbløffet hennes medsøstre.)