Striden om Notre-Dames glassmalerier går inn i en ny rettslig fase
Striden om beslutningen om å erstatte noen av Notre-Dames historiske vinduer med et moderne uttrykk har nå utviklet seg til rettslige skritt og oppfordringer til fredelige protester. Saken om seks glassmalerier fra 1800-tallet i Notre-Dame de Paris ser dermed ut til å gå inn i en ny – og potensielt avgjørende – fase.
PARIS — Kontroversen rundt utskiftningen av seks glassmalerier fra 1800-tallet i Notre-Dame-katedralen i Paris ser ut til å entre en ny – og potensielt avgjørende – fase.
20. april ble tillatelsen til å fjerne og erstatte vinduene i et av sidekapellene på sørsiden av skipet, utformet under Eugène Viollet-le-Ducs ledelse – arkitekten bak Notre-Dames ikoniske spir – slått opp offentlig på gjerdet rundt katedralen. Det utløste en nærmest umiddelbar rettslig reaksjon. Kulturminnevernorganisasjonen «Sites et Monuments», som så maktesløst på da stillaset ble reist 27. april, kunngjorde at den ville fremme en hasteklage for forvaltningsdomstolen i Paris rettet mot selve tillatelsen.
Planen om å erstatte disse vinduene med moderne verk av den franske kunstneren Claire Tabouret – presentert for offentligheten i Grand Palais sent i fjor – har de siste to årene møtt uvanlig bred motstand, fra kulturminneeksperter til katolske stemmer.
En strid om katedralens identitet
Blant hovedargumentene mot prosjektet er at Viollet-le-Duc-vinduene hører til katedralens restaurering fra 1800-tallet, og at samtidskunst i skipet vil forstyrre balansen i rommet. Selve forslagene er også blitt kritisert for å være for figurative i uttrykket til å passe i skipet. For mange strider det mot restaureringens egen logikk å fjerne vinduer som overlevde brannen i 2019 – og som siden er blitt renset og restaurert.
Kritikere peker også på at prosjektets kostnadsramme, rundt 4 millioner euro (ca. 43 millioner kroner), er uforholdsmessig sett i lys av de øvrige behovene innen kulturminnevernet. Prosjektet har dessuten møtt motstand fra Frankrikes nasjonale kommisjon for kulturarv og arkitektur, som avga en negativ uttalelse i juli 2024.
For presidenten i Sites et Monuments, Julien Lacaze, berører saken selve kjernen i kulturminnevernet.
– Spørsmålet er om Viollet-le-Duc-vinduene som skal fjernes, har kunstnerisk og historisk verdi eller ikke, sa han i et intervju med Famille Chrétienne. – Viollet-le-Duc var ikke bare en restaurator; han var en skaper i ordets fulle betydning. Det som betyr noe, er hans syn på middelalderen og friheten i måten han nærmet seg den på.
Foreningen hadde allerede i fjor reist en rettslig innsigelse mot myndigheten til det offentlige organet som fører tilsyn med restaureringen av Notre-Dame, til å fjerne vinduene. Den saken er fortsatt under ankebehandling, mens det nye søksmålet går direkte på realiteten i vedtaket. For å støtte det juridiske arbeidet har Sites et Monuments også lansert en innsamlingskampanje.
Utenfor rettssalen fortsetter motstanden å vokse i Frankrike, og over 340 000 mennesker har nå undertegnet en underskriftskampanje for å bevare Viollet-le-Duc-vinduene.
Omfanget av den folkelige motstanden har gjort lite for å bremse prosjektet. Mange ser det som et uttrykk for president Emmanuel Macrons ønske om å sette et moderne preg på den restaurerte katedralen – en visjon som allerede ble prøvd ut etter brannen i 2019, da forslaget om å erstatte spiret med et moderne design til slutt ble lagt bort etter sterk strid. Kritikere ser nå glassmaleriprosjektet som et nytt forsøk på å sette hans merke på monumentet.
Mer overordnet peker striden på en dypere uenighet om hvordan fortiden skal behandles: bevares som en overlevert helhet eller tolkes på nytt gjennom samtidige kunstneriske valg. Tilhengerne av prosjektet mener at historiske monumenter må være åpne for nye uttrykksformer; Tabouret, som har tegnet de omstridte vinduene, har advart mot å «fryse» et monument i tid.
Prest oppfordrer til protest
Selv om erkebiskopen av Paris, Laurent Ulrich, har godkjent det nåværende prosjektet – et standpunkt som deles av enkelte i Kirken, som ser samtidskunst som et legitimt uttrykk i historiske monumenter – nyter forslaget ikke enstemmig støtte i katolske kretser.
En av de tydeligste stemmene de siste dagene har vært pater Michel Viot, en prest i Paris som har tatt til orde for en fredelig offentlig protest. I en melding på sosiale medier skrev han at katolikker i Paris, i resten av Frankrike og i utlandet – særlig de som bidro til restaureringen av katedralen – burde bli «varslet den dagen noen legger hånd på vinduene». Han oppfordret dem til å samles på stedet, enten med rosenkransen eller ganske enkelt «for å be eller protestere», alt for å «kreve respekt for loven». Han fordømte det han beskrev som en vilkårlig beslutning og et angrep på skjønnheten som, med hans ord, tjener en «dødskultur».
At arbeidene ble godkjent til tross for gjentatte negative uttalelser fra kulturminnemyndighetene, har styrket inntrykket av et toppstyrt initiativ drevet først og fremst av politiske hensyn. Det inntrykket har siden utløst en bredere bølge av harme i sosiale medier. Foreløpig er alles blikk rettet mot forvaltningsdomstolen, der prosjektets skjebne snart kan bli satt på prøve.
Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.
