Notert med sr Anne Bente | Olsok, bispserådet og “Viltvoksende” katolisisme i Berlin

Olsok er hovedsaken for Notert denne uken. Stadig flere menigheter legger opp til egne arrangementer og/eller tar del i lokale økumeniske. NUK-ungdommer er på vei mot Nidaros, mens andre har satt kursen sørover mot Roma og jubelårsdager for unge voksne. Norsk Katolsk Bisperåd utlyser stilling som samfunnskontakt og talsperson. To ansettelser i henholdvis erkebispedømmet Toulouse og Vatikanets statssekretariat møter kritikk, og vi skal også innom Berlin hvor det i ulike miljøer finnes vekst og interesse for Kirken.

Av sr Anne Bente Hadland, 25. juli 2025

Vi holder olsok, norske mann –

“Vi holder olsok, norske mann, med livshåp for vårt elskte land”, synger vi i Jens Gleditsch’ mektige olsokhymne, “Da Olav konge bøyde hodet”. Trondheim og Stiklestad er naturligvis stedet for den nasjonale feiringen, og St. Olav i Trondheim rapporterer om rekordstor påmelding i år. 

Alle våre menigheter feirer olsok, noen – som menighetene i Østfold – ved å invitere til felles olsokmesse i Rygge kirke, andre – som i St. Svithun i Stavanger – som utvider messen med felles grilling etterpå. St. Olav i Oslo har sitt eget store program over to dager med foredrag, vandringer, økumenisk vesper, i tillegg –  sammen med St. Teresia Hønefoss – pilegrimsferd til Bønsnes og hellig Olavs barndomstrakter lørdag 26. Atter andre inngår i større økumeniske samarbeidsprosjekter. Det gjelder Lillehammer og Hamar med egne katolske messer og tidebønner, men også økumeniske gudstjenester, våkenetter, vandringer, foredrag, forestillinger mm. 

Noen glimt:
I Trondheim deltar Caritas’ generalsekretær Ingrid Joys i Olsoksamtalen, Stiklestad Kultursenter, med biskop av Nidaros Herborg Finnseth og Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk. Tema: En kamp om verdier? Når kristendom tas til inntekt for det autoritære.
På Hamar vil katolikk og migrasjonsforsker Marta Bivand Erdal holde olsokforedrag om “Tro og tilhørighet – før og nå”.
På Lillehammer og Bjerkebæk, to foredrag om Sigrid Undset hvorav ett med p. Mathias Ledum. 

Mer om de ulike arrangementene her:
https://domkirkeodden.no/olsok
https://domkirkeodden.no/olsokforedrag
https://kulturnett.innlandetfylke.no/hva-skjer/lillehammer#/details/7946423
https://stiklestad.no/arrangement/olsoksamtalen-2025/

Lille olsok

Og hvis man ikke har fått nok den 28-29 juli, så kan man også feire lille olsok den 3. august. «Lille-olsok» eller vesle olsok er til minne om den 3. august 1031 da hellig Olavs legeme ble gravd opp fra sandbakken ved Nidelva og flyttet til høyalteret i Klemenskirken i Nidaros. De oppdaget da at kroppen var intakt og hår og negler hadde fortsatt å vokse. Dagen ble tidligere feiret som fest og var markert på primstaven med en liten olavsøks.

Unge underveis

Som nevnt befinner det seg i år også en gruppe med NUK-ungdommer på pilegrimsleden mot Nidaros. EWTN.no legger daglig ut oppdateringer fra ferden mot Nidaros. Mens andre vender nesen sørover. For i Roma fortsetter jubelårsfeiringene, og i månedsskiftet juli/august er det jubelårsdager for unge voksne. Fra Norge er én gruppe underveis allerede, mens to andre følger på kommende helg; NUKs gruppe og neo-katekumenatet. Søstre fra Katarinahjemmet har allerede reist avgårde med en gruppe unge kvinner. De har flere mål for reisen. Roma og jubelårsfeiring, så klart, men de avlegger også Firenze og Siena besøk før de kommer til Roma. De to lederne fra Katarinahjemmet, sr. Ane Elisabet og sr. Katarina, ledet forøvrig en tilsvarende tur i år 2000 til Verdensungdomsdagene i Roma. 

Jubelårsfeiringen avsluttes med en stor utendørsmesse med paven den 3. august.

Mer om feiringen i Roma.

I Roma fortsetter jubelårsfeiringen med Verdensdag for besteforeldre og eldre den 27. juli, Jubileum for digitale misjonærer og katolske influensere den 28. juli, dagen da jubileet for ungdom starter.

Samfunnskontakt for NKR

Som tidligere nevnt utlyser Norsk Katolsk Bisperåd (NKR), et samarbeidsorgan for de katolske biskopene i Norge, en stilling som samfunnskontakt og talsperson i 100 % stilling.

I utlysingen står det at samfunnskontakten skal:
Følge og informere biskopene om den politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle utviklingen i samfunnet.
Assistere biskopene ved utarbeiding av svar på nasjonale offentlige høringer. 
Delta i arbeidsgrupper og samarbeidsfora med myndighetene og andre relevante aktører.
Fungere som talsperson for Norsk Katolsk Bisperåd.

Det er et godt initiativ og vi håper at riktig mange kvailifiserte søkere melder seg!

To kontroversielle ansettelser

Det ansettes folk andre steder også, og alle er ikke ukontroversielle. To ansettelser, en i erkebispedømmet Toulouse, og en i Statssekretariatet, skaper for tiden stor debatt og vekker sterke reaksjoner. 

Det dreier seg om straffedømte prester, den ene for voldtekt av en gutt på 16 da presten var kapellan ved skolen hans, den andre for besittelse og deling av grov barnepornografi. Sistnevnte var i Vatikanets diplomatiske tjeneste da han ble dømt. Den ene er nå blitt nå kansellist i Toulouse, den andre har en stilling statssekretariatet i Roma. Ingen av dem er laisert og er følgelig fortsatt prester som Kirken har et ansvar for. 

På den ene siden er det bra at de holdes utenfor pastoral tjeneste. Kirken har et ansvar for dem, og slik kan de også holdes under en viss oppsikt, men på den annen side: erkebiskopen i Toulouse appellerte til barmhjertigheten da han forsvarte ansettelsen, og i Roma det samme. 

Nå har en annen fransk biskop gått ut mot dette, biskopen av Viviers, biskop Giraud. I et intervju med La Vie spør han: «Hvem skal vise barmhjertighet?” “Jeg tror ikke en biskop kan vise barmhjertighet uten å ta hensyn til ofrene… Det er ikke enkelt, fordi vi også må ta vare på prestens fremtid, men det finnes mange andre måter å åpne en vei i livet for ham på.” 

Suvenirer

Mange vil ha et minne med seg hjem fra Roma når de først er der, men enn så lenge må man nøye seg med suvenirer med bilde av pave Leos forgjengere. Det er fortsatt ikke mulig å kjøpe suvenirer med hans bilde.

Suvenirhandlere klager over at Vatikanet ennå ikke har godkjent bruk av Leo XIVs bilde på suvenirer, ifølge det spanske nyhetsbyrået EFE. «Dette er første gang det har tatt så lang tid», sier byrået, som siterer lederen for en butikk i nærheten av Peterskirken. «Tidligere kom godkjenningen mye raskere.» Ved forrige pavebytte tok det bare en uke.

Vatikanet legger stor vekt på å kontrollere bruken av pavens portrett og våpenskjold. I 2017 kunngjorde Vatikanets statssekretariat en strengere holdning til uautorisert bruk av pavens bilde og våpenskjold. Vatikanet slår hardt ned på misbruk og manipulering av pavens bilde, stemme, tekster. Og ikke godkjente produkter blir konfiskert.

“Viltvoksende” katolisisme i Berlin

“Katolisismen vokser vilt” i det ateistiske Berlin, leser vi i Jonathan Liedls reportasje i Natinal Catholic Register. 

Den katolske kirke i Tyskland står overfor store utfordringer, skriver Liedl, men i motsetning til i tradisjonelt katolske regioner som Bayern, hvor kampen kan sammenlignes med å gjenopplive et tre med dype røtter, men med døde grener, som kjemper for å overleve, så ser det annerledes ut i Berlin. Der har katolisismen aldri vært en dominerende kraft etter reformasjonen, og det er ikke noe tre å redde, simpethen. 

I stedet ligner evangeliseringen mer på å plante frø i udyrket jord. Og dynamikken som oppstår, er ofte kreativ, nyskapende – og litt vill. Og han beskriver katolske sub-kulturer. En av dem han intervjuet, tidligere sjef i Lufthansa, sier han henter inspirasjon fra det levende katolske miljøet i Berlin og bidrar med sitt talent og sin energi til en rekke nye apostolater han er med på å lede, fra et filosofisk akademi til en forening som tilbyr opplæring til katolske gründere. Goëtz, som er oppvokst i det katolske Rhinlandet, sier at han aldri kunne gjort det han gjør i Berlin hjemme, hvor en rekke paternalistiske skikker, strukturer og relasjoner kan hindre ny vekst i å spire frem.

Med i bildet er kirker åpne for tilbedelse og mennesker som ber rosenkransen sammen på gaten. Götz liker konkurranse, sier han, og mener misjonering i Berlin åpner for muligheter som ikke ville fungere andre steder, som er nominelt katolske, som München, Köln.

Liedl skriver: “Den tyske hovedstaden, som ble jevnet med jorden ved slutten av andre verdenskrig og deretter frigjort fra kommunismens innflytelse nesten 50 år senere, fremstår som en tabula rasa i det 21. århundre. Det er en scene som sprudler av ny energi og alle slags muligheter. Og selv om over 60 % av berlinerne ikke har noen registrert religiøs tilhørighet, finnes det også et utvalg av verdensreligioner og new age-spiritualitet som blomstrer i byens gater.”

Göetz på sin side sier at han “elsker dynamikken i «konkurransen» i Berlin, hvor katolikker kjemper med muslimer og nyhedninger om hjertene og sinnene til religiøse søkende. Ingenting er gitt, og ingenting tas for gitt. Dessuten, sier han, er det mer spennende enn å forholde seg til apatien blant nominelle katolikker i byer som Köln eller München.”

Reaksjoner Gaza og Vestbredden

Også kardinal Anders Arborelius har kommet med en uttalelse etter angrepet på kirken i Gaza. Den gjengis her: 

Det er med dyp sorg og forferdelse jeg har mottatt nyheten om at den eneste katolske kirken i Gaza er blitt angrepet. I dette hellige rom, hvor mennesker har søkt trøst, fred og bønn i en tid med ubeskrivelig nød, har voldens hånd nok en gang slått blindt til.

Å skyte mot et sted hvor troende samles for å søke Gud er en skjending, et brudd på menneskeverdet og et åpent sår i Kristi legeme. Kirken er ikke bare et byggverk – den er et hjem for Guds folk, særlig i tider med forfølgelse, sult og frykt. 

Å rette våpen mot dette hjemmet er å vende seg bort fra både Gud og menneskeheten.

Vi er kalt til å se Kristus i den sårede, i den fordrevne, i barnet som gråter og i moren som har mistet sitt barn. Når kirken blir bombet i Gaza, blir Kristi legeme bombet. Vi husker Herrens egne ord: «Alt det dere har gjort for en av disse mine minste brødre, det har dere gjort for meg.» (Matt 25:40)

Jeg oppfordrer alle mennesker av god vilje, og særlig de som har innflytelse over krigens logikk, til å respektere hellige steder i henhold til folkeretten og samvittigheten, og slutter meg til den hellige fars, pave Leo XIVs, oppfordring til øyeblikkelig våpenhvile.

La oss alle be for våre brødre og søstre i Gaza. Må Herrens fred – ikke verdens – råde, og må vi ikke hvile før hvert menneske får leve i trygghet, verdighet og frihet.

Kardinal Anders Arborelius OCD

Biskop i Stockholms katolska stift

Pizzaballas sterke ord

Avslutningsvis lar vi kardinal Pizzaballa komme til orde. I en felles pressekonferanse med den ortodokse patriarken av Jerusalem, sa han:
«Kristus er ikke fraværende i Gaza. Han er der – korsfestet i de sårede, begravet under ruinene, men likevel til stede i hver barmhjertighetshandling, hvert lys i mørket, hver hånd som strekkes ut mot de lidende.»