Av sr Anne Bente Hadland, 20. mars 2026

Denne ukens Notert registrerer at biskopene har væt på Island, og derfra er det litt nytt å melde.
Vi har masse nytt fra Roma, både om mer trivielle ting som pavens nye leilighet, og om det mer oppsiktsvekkende i at århundrets rettssak ikke var avgjort likevel, og den foregår om noen skulle lure, i Vatikanet. Vi har et eget avsnitt for livsvern, for mens mange jubler over at lovforslaget om eutanasi ble nedstemt i Skotland, så har England avkriminalisert selvpåført abort frem til fødselen. Og i Norge er det et firma som hjelper folk som vil ha barn via surrogati, selv om surrogati er forbudt her. Så et par nyheter fra verden forøvrig, og så klart kanskje en helgen?

Sr. Chantal RIP
En av søstrene på Katarinahjemmet, sr. Chantal Leroy er død, 100 år gammel. Hun døde i Chatillon i Frankrike den 17. mars. Hun bodde i Norge i  to perioder fra 1965 til 1980, og fra 1995 til 2007. Hun var sentral i arbeidet med fransktalende familier, opprettet en fransk barnehage på 1960-tallet som igjen ga opphav til den franske skolen. Da hun kom tilbake igjen ble hun også engasjert i arbeidet med fransktalende flyktninger fra Rwanda og Burundi.
Hun rakk ikke bare å feire sin hundreårsdag, men også å feire 80års jubileum for løfteavleggelsen! Gode og trofaste tjener, gå inn til din herres hvile!

Bispekonferanse på Island
De nordiske biskopene møttes på Island denne uken. Samtidig med biskopene var det også nordisk møte for kateketer. Det var et felles treff med dem.

Det vi vet fra bispekonferansen er at biskopene var på tur! Til et Mariavalfartssted. Dette stedet har en spesiell historie – ikke bare var det en biskop på 1200-tallet som fikk en Maria-visjon der, men langt senere var det en luthersk prest som la til rette for Mariastatuen som står der etter at han var blitt bønnhørt av jomfru Maria.

Den islandske biskopen, Guðmundur den gode, skal altså i 1230 ha hatt en Mariavisjon. Den gode biskopen som også var en stridbar person, fikk mange venner blant de fattige som han var generøs mot hva kirkens gods angikk, og tilsvarende mange fiender blant de mektige, både geistlige og legfolk. Guðmundur har også forbindelse til Norge, han ble bispeviet at erkebiskop Eirik Ivarsson i Nidarosdomen i 1203, han kom tilbake til Norge for å søke beskyttelse på et tidspunkt da stridigheten pågikk som verst, og senere for å diskutere sin situasjon med erkebiskopen, som på sin side hadde søkt råd hos paven: «hvis han ønsker å trekke seg, la ham trekke seg», sa paven, antagelig i håp om at han ville gjøre det.  Han gjorde ikke det, han holdt fast på sitt embete så lenge han levde og døde av alderdom i 1237. Det er en dramatisk historie, men i legendene om ham tar de generøse sidene og alle miraklene som skjedde både i hans levetid og etterpå, overhånd. Stridigheten ble glemt.

Bispekonferansen kan ikke berette om dramatiske hendelser, vi har heller ikke mottatt noe referat, bortsett fra biskop Eriks beskrivelse og bilde fra Mariavalfarten. Men det vi i tillegg har, er biskop Eriks innledningsforedrag for konferansen. Han er jo som kjent bispekonferansens president, og han innledet med å snakke om situasjonen vi står i, «Facing fear«, om frykten som preger vår tid og om Kristi fred som ikke er denne verdens. Han sier blant annet:

«Dette er en avgjørende og skremmende tid for Europa og for verden. I denne tiden må vi forkynne Kristi fred, en fred som ikke ligner den verden gir… Kristi fred er ingen transaksjon, ingen pragmatisk «avtale». Den er frukten av et altomfattende offer brakt i kjærlighet, fullført en gang for alle på Golgata, og fornyet hver dag på våre altere. Det vi fremfor alt må gjøre nå, er å la dette offeret virke, å lære de troende gjennom ord og eksempel hva det vil si å leve i dette offerets ånd, i tillit til at Gud, gjennom sin hellige kirke, fortsatt virker for menneskehetens frelse. Gud frelser oss fra det onde. Han frelser oss også fra oss selv.
Dette er en tid for å trekke en grense mellom det som betyr noe og det som ikke gjør det; dette er ikke tiden for forfengelighet, bagateller eller små, tåpelige krangler.»

Mer om den gode, men stridbare biskopen her.
Og i p. Per Einar Oddens utførlige biografi.

Mer Island-stoff
Når Island først har rykket opp i spaltene her, tar vi med et intervju med den ukulele-spillende biskopen der oppe, biskop David Tencer. Det er i år 40 år siden han ble presteviet, og han har gitt et intervju til EWTN, om prestekall og katolsk vekst på Island.

Samtidig er det en annen nyhet som har fått overskrifter: 
I Reykjavik har politiet satt i gang en etterforskning av en katolsk prest som uttalte seg om Kirkens lære om homofili på islandsk TV.  Saken dreier seg om pater Jakob Rolland, kansler i bispedømmet Reykjavik, hvis uttalelser nå granskes i lys av Islands nylig vedtatt lov mot konverteringsterapi.

Kontroversen oppsto da pater Rolland, i et intervju med Islands statlige kringkaster, presiserte at den katolske kirken ikke tilbyr noen form for terapi for å endre seksuell legning. Han la imidlertid til at kirken fortsatt tar imot dem som «kommer med sine problemer og synder, og som i en viss grad kjemper mot onde tilbøyeligheter». Ifølge Rolland er åndelig veiledning, bønn og fellesskapets støtte fortsatt åpent for alle, inkludert homofile som søker moralsk veiledning eller forsoning med troen.

«Seksuell orientering er bare én av mange faktorer som påvirker tendenser til livsstiler som ikke alltid tjener individets eller samfunnets beste», sa han, og understreket at begrepet «omvendelse» i vid forstand gjelder alle troende som streber etter «å vende seg bort fra det onde og nærme seg det gode».

Uttalelsene hans skapte umiddelbare reaksjoner, ikke minst da en minister kom på banen, Thorgerdur Katrín Gunnarsdóttir, selv katolikk, som tilbakeviste p. Rollands kommentarer som «krenkende og farlige».

Ministerens svar gjorde straks saken kjent over hele landet, noe som fikk politiet til å undersøke om prestens uttalelser kunne utgjøre en lovbrudd i henhold til loven om konverteringstreapi fra 2024. Myndighetene har ennå ikke reist formell tiltale, men selve etterforskningen har allerede reist spørsmål om hvorvidt islandsk lovgivning i tilstrekkelig grad beskytter trosfriheten.

NYTT FRA ROMA
Amoris laetitia
På høytiden for den hellige Josef kunngjorde pave Leo XIV at han ber lederne for alle bispekonferanser over hele verden om å samles i Roma i oktober 2026 for å fornye og utdype Kirkens diskusjon om ekteskap og familie i lys av Amoris Laetitia.

Amoris Laetitia (AL), pave Frans’ postsynodale apostoliske ekshortasjon fra 2016 om kjærligheten i familien, skapte betydelig debatt, først og fremst i kapittel 8 («Å følge, skjelne og integrere svakhet»).  Etter utgivelsen oppstod det en kontrovers om hvorvidt kapittel 8 i dokumentet hadde endret den katolske kirkens sakramentale disiplin når det gjelder adgang til botens sakrament og nattverden for skilte personer som har inngått sivilt ekteskap på nytt.

Kritikerne hevder at dette innebærer et brudd med tidligere kirkelige læresetninger, som Familiaris Consortio (FC) §84, Veritatis Splendor (VS) og Sacramentum Caritatis (SC) §29, mens forsvarerne understreker kontinuitet gjennom nyansert skjønn om subjektiv skyld, samvittighet og ledsagelse.

I oktober er det ti år siden dokumentet kom ut, og pave Leo har altså besluttet å samle lederne for alle bispekonferansene til et møte i Roma for å drøfte dokumentet og erfaringene med det. 

Paven på flyttefot
Det vil si; han har flyttet inn i det apostoliske palass etter en renovering. Som kjent valgte pave Frans å bli boende i gjestehuset, Santa Marta, i si tid som pave. Pave Leo går tilbake til paveleiligheten i det apostoliske palass med sine to sekretærer. Leiligheten ble totalrenovert. Den har ikke vært bebodd siden pave Benedikt XVI flyttet ut i 2013. Under pave Johannes Paul IIs tid, ble det installert sykeværelse med alt av nødvendig utstyr, nå har leiligheten i tillegg fått  et trimrom! Så nå er det lys i værelsene igjen ut mot Petersplassen. 

Pavens første ensyklika
Franske La tribune chrétienne skriver denne uken at pave Leo XIVs første ensyklika kommer ut over påske. Magnifica Humanitas skal være tittelen. Teksten, som tar for seg utfordringene knyttet til kunstig intelligens og dagens teknologiske endringer, skal understreke menneskeverdets forrang i møte med det noen allerede beskriver som en ny industriell revolusjon, samtidig som den belyser konsekvensene disse teknologiene har for arbeidslivet, menneskelige relasjoner og den internasjonale balansen. Teksten vil ha den foreløpige tittelen Magnifica Humanitas, som kan oversettes med «Den storslåtte menneskeheten».
Parallellene til pave Leo XIIIs Rerum Novarum fra 1891 er tilstede, også han tok utgangpunkt i den industrielle revolusjon og de menenskelige konsekvensene. Hvis pave Leo XIV drøyer det litt, kan han utgi ensyklikaen den 15. mai – årsdagen for Rerum Novarum.
I mellomtiden kan de som vil, lese et dokument fra Den internasjonale teologiske kommisjonen i Vatikanet, Qua vadis, humanitas? som berører samme tema.

Quo vadis, humanitas?
Den internasjonale teologiske kommisjonen i Vatikanet har offentliggjort et dokument om kristen antropologi i den kunstige intelligens» tidsalder.

Bakgrunnen for det nye dokumentet, med undertittelen «Refleksjoner rundt kristen antropologi i lys av visse scenarier for menneskehetens fremtid» er en teknologisk utvikling uten sidestykke hvor teologien søker å fremlegge «et teologisk og pastoralt forslag» som, i lys av evangeliet, betrakter menneskelivet som et «helhetlig kall» og innebærer «medansvar både overfor andre og overfor Gud».

Dokumentets refleksjon er sentrert om Gaudium et spes, Det andre Vatikankonsils pastorale konstitusjon om Kirken og den moderne verden, publisert for litt over seksti år siden: Quo vadis, humanitas? bygger på konstitusjonens oppfordring til «åpen» dialog mellom Kirken og den moderne verden og dens visjon om det «integrerte» mennesket, forankret i enheten mellom kropp og sjel, hjerte og samvittighet, intellekt og vilje.

Les mer:
ITC: Humanity’s future lies in relationship, not technology
‘Quo vadis, humanitas?’: A brief guide for busy readers

Århundrets rettssak
Noen tror at århundrets rettssak utspiller seg i Oslo tinghus. Det gjør den ikke. Den har derimot versert i Vatikanets rettssaler i noen år nå. Alle som trodde at dommen mot kardinal Becciu og en del andre var opp og avgjort, må tro om igjen. 

Vatikanets ankedomstol erklærte tirsdag rettssaken for ugyldig. I en 16-siders kjennelse fastslo ankedomstolen at både pave Frans og Vatikanets påtalemyndighet hadde begått prosessuelle feil som ugyldiggjorde den opprinnelige tiltalen mot kardinal Angelo Becciu og de andre, og krevde en ny rettssak. Retten har fastsatt 22. juni som dato for start på den nye rettssaken.

Utgangspunktet for siktelsen mot kardinalen og en rekke andre var kjøpet av en eiendom i et eksklusivt strøk i London, et kjøp Den hellige Stol tapte enorme summer på. Påtalemyndigheten anklaget meglere og enkelte monsignorer i Vatikanet for å ha svindlet Den hellige Stol gjennom gebyrer og provisjoner, og en av dem som utmerket seg var altså kardinal Becciu som ble dømt til 5 og et halvt års fengsel og livsvarig forbud mot å inneha offentlige verv. Kjennelsen opphever ikke dommene som allerede er avsagt, men deler av saken må opp på ny. 

Retten har slått fast at fire dekreter utstedt av pave Frans under etterforskningen — som endret prosessreglene uten at de var offentlig kunngjort — svekket gyldigheten av enkelte etterforskningshandlinger. Påtalemyndigheten må derfor fremlegge hele bevismaterialet på nytt innen 30. april. Deretter skal det fastsettes en ny tidsplan for den videre saksbehandlingen.

Hvis noen lurer på om kardinal Pell kommer inn noe sted, så gjør han det. For det var han som ble bedt av pave Frans om å rydde i Vatikanets finanser. Han gikk hardt frem og fikk fiender i Vatikanets indre gemakker, men midt i oppryddingen ble han anklaget for seksuelle overgrep og dro til Australia for å forsvare seg mot anklagene. Han ble dømt og sonet over et i fengsel før han ble frikjent og fullstendig renvasket. Han døde imidlertid under en operasjon da han var tilbake i Roma og kunne aldri følge opp arbeidet.

Selve saken inneholder mange ingredienser, en såpeopera verdig; en kardinal fra Sicilia, en vakker kvinne, kardinalens bror og noen nevøer. En engelsk prest og forfatter, Alexander Lucie Smith, har gjort seg noen underholdende betraktninger. Denne presten er forøvrig doktor i moralteologi og følgelig forskjell på rett og galt, og skriver mye om mafiaen på Sicilia.

Les mer
Cardinal Becciu Back in the News
Shocking turn of events: Becciu’s trial must start all over again

Ed Condon i The Pillar Catholic er den som har fulgt denne saken nærmest. Hans saker kan leses her:
What the Vatican court ruling means for papal sovereignty, and Cardinal Becciu
Vatican appeal court orders review of financial trial investigation

Ellers har en tidligere revisor som også var ansatt for å bistå under oppryddingen,  Libero Milone, tatt bladet fra munnen og snakket ut i dette intervjuet:

Libero Milone Takes His Case to Vatican City’s Supreme Court

Pizzaballa om krigen
I sin første offentlige uttalelse siden utbruddet av krigen mellom USA, Israel og Iran har kardinal Pierbattista Pizzaballa uttalt seg om å bruke Guds navn for å rettferdiggjøre krig. Dette er en alvorlig synd, sa han, og understreket at Gud er til stede hos dem som lider og dør i konflikten, ikke hos dem som utnytter religionen til politiske formål.

«Misbruk og manipulering av Guds navn for å rettferdiggjøre denne og enhver annen krig er den alvorligste synden vi kan begå i denne tiden», sa prelaten. «Krig er først og fremst politisk og har svært materielle interesser, som de fleste kriger.»

I en videokonferanse fra Jerusalem under et webinar 15. mars, organisert av International Oasis Foundation, advarte kardinal Pizzaballa, den latinske patriarken av Jerusalem, mot det han beskrev som «pseudoreligiøst språk».

Nicaragua
Etter å ha deportert fire biskoper på grunn av deres kritikk av regimet, forsøker Ortega-diktaturet i Nicaragua å straffe dem ytterligere ved å forby at andre biskoper foretar ordinasjoner i deres bispedømmer. Likevel har dette ikke påvirket pågangen til presteseminarene.
Les mer her.

LIVSVERN
Abort i England
To forslag som ble fremlagt i Overhuset i det engelske parlamentet denne uken, svekker livsvernet karftig. Det ene gikk på avkriminialisering av abort like frem til fødselen, det andre på å gjeninnføre personlige konsultasjoner hos lege før en abort. Avkriminalisering ble vedtatt, det skal med andre ikke være straffbart om en kvinne aborterer sitt ufødte barn like frem til fødselen. Det andre at det fortsatt skal være tillatt å bestille abortpiller i posten uten oppmøte hos lege. Abortpiller skal tas inntil uke ti, men en kvinne som ble fengslet for å ha drept sitt fullbårne barn, gjorde det ved hjelp av piller hun bestilte fra et asiatisk land.
England har allerede en svært liberal abortlov, 24 ukers grense.

I en reaksjon fra Right to Life UK, heter det:
«Bestemmelsen om abort helt frem til fødselen er en av de mest ekstreme lovendringene som noensinne har blitt vedtatt i Underhuset og Overhuset. Det er en skandale at en så enorm og forferdelig lovendring, som direkte vil sette livene til ufødte barn i fare langt utover det tidspunktet de ville være i stand til å overleve utenfor livmoren, samt livene til deres mødre, har fått lov til å skje».

«Kveldens avstemning betyr at det ikke vil være noen juridisk avskrekkende virkning mot at en kvinne fremkaller sin egen abort helt frem til fullgått svangerskap av hvilken som helst grunn, inkludert kjønnsselektive aborter. Et sivilisert samfunn tillater ikke abort helt frem til fødselen».

«Det er ingen offentlig etterspørsel etter denne endringen, og den var ikke en del av regjeringens valgprogram».

«Det utføres nå 300 000 aborter hvert år i dette landet. Storbritannias frist for abort er allerede dobbelt så lang som den vanligste abortfristen blant EU-landene. Likevel har parlamentet nettopp stemt for enda færre sikkerhetsmekanismer for kvinner og mindre beskyttelse for de ufødte, selv sent i svangerskapet».

«Lovendringen vil sannsynligvis også føre til at livene til mange flere kvinner blir satt i fare på grunn av risikoen forbundet med selvutførte senaborter».

Eutanasi i Skotland
Skotland sa på sin side nei til eutanasi. En stor seier for de mest sårbare, og noe som kan ha betydning for et tilsvarende lovforslag som forsøker å innføre praksisen i Wales og England. Her i Norge var våre biskoper raskt ute med å hilse avgjørelsen velkommen. 

Avisen Dagen intervjuet like godt begge våre biskoper, og biskop Fredrik Hansen uttrykte glede over avgjørelsen og sa: «Vi har et ansvar for å styrke lindrende behandling og helhetlig omsorg ved livets slutt. Ingen skal oppleve at døden er den eneste utveien fordi hjelpen svikter. Hvert eneste menneskeliv har en ukrenkelig verdi, uavhengig av sykdom, alder eller funksjonsevne.»

Biskop Erik Varden sa:
«At Skottland nå går denne veien, gir håp langt utover egne grenser. I en tid der flere europeiske land vurderer å innføre dødshjelp, gir Skottland et viktig signal om at en annen vei er mulig – en vei som bygger på respekt for livet og solidaritet med de mest sårbare.» 

Les også:
Assisted Suicide cannot be an option for psychiatrists, expert says

Surrogati i Norge
Surrogati er forbudt i Norge, likefullt er det folk her som benytter seg av tilbudet i andre land. Og hva mer er; de kan få hjelp gjennom et norsk firma. Det er avisen Dagen som skrive rom dette også, om hvordan et ektepar i Tvedestrand formidler hjelp til mennesker som ønsker seg barn ved hjelp av en surrogatmor. 

Selv om det er ulovlig å tilby surrogati i Norge, er det ikke straffbart for nordmenn å få barn gjennom surrogati i land hvor det faktisk er lovlig. Men er det lov å formidle surrogati i Norge?

To politiker som har tatt opp spørsmålet i Stortinget er KrFs Ida Lindtveit Røse og Rødts Seher Aydar som spør hvorfor Helsedirektoratet ikke har fulgt opp etter en bekymringsmelding. Hun sier: «Surrogati skaper et marked der kvinners kropp og reproduksjon gjøres til en handelsvare. Markedet bygger på global ulikhet, der fattige kvinner bærer fram barn for rike par. Det er derfor surrogati er ulovlig i Norge.»

KrFs Røse sier:
«Surrogati gjør kvinners kropp til en handelsvare og barn til en bestillingsvare. Det er en grunn til at vi har et tydelig forbud i Norge, og slik bør det fortsette å være», og at: «Forbudet mot surrogati blir utfordret gjennom formidlingstjenester som dette.»

Å benytte seg av surrogati i utlandet bør være forbudt, i likhet med andre handlinger som er straffbare i Norge, sier Aydar: «Norge har ingen mulighet til å sikre rettighetene til kvinner eller barn i land der surrogati foregår. Da kan vi ikke lene oss på at det er regulert, for det er helt utenfor vår kontroll.»

Kanskje en helgen?
Lille Li, en liten kinesisk jente fra kommunismens Kina, står som et sterkt symbol på eukaristisk tro og barnlig mot. Historien om denne unge piken fortelles med krav på sannhet, selv om man ikke vet hva hun het eller hvor gammel hun var.  

Da Mao tok makten i Kina omkring 1950, raserte soldater kirker og fengslet prester. Lille Li, kanskje 10-11 år, var i kirken da soldatene stormet inn og vandaliserte kirkerommet, åpnet tabernakelet og kastet hostiene omkring. De fleste flyktete, men ikke Lille Li, hun gjemte seg og slikket opp en hostie fra gulvet. Det fortsatte hun med i tiden som fulgte, hver dag snek hun seg inn, knelte i tilbedelse en time, før hun konsumerte en hostie fra gulvet. Hun gjorde dette like til  hun oppdaget av en soldat og skutt. 

En som bidro til å løfte frem Lille Li, var erkebiskop Fulton Sheen. På spørsmål om hvem som hadde inspirert ham i hans fromhetsliv, løftet han frem nettopp Lille Li. Han svarte at det ikke var en pave, en kardinal, en annen biskop eller engang en prest eller en nonne. «Den som inspirerte meg, var en liten kinesisk jente.» En liten jente hvis kjærlighet til Jesus i nattverden gjorde så stort inntrykk på ham at erkebiskop Sheen, da han bare var seminarist, lovet Gud at han hver dag i sitt liv skulle tilbringe en hellig time i bønn foran Jesus i alterets sakrament.

Lille Lis heroiske kjærlighet til Jesus i nattverden rørte hjerter over hele verden. Et lite sennepsfrø av tro som vokste til et høyt og mektig tre av inspirasjon.

Lille Li, be for oss, spesielt for dem som i dag står overfor forfølgelse på grunn av sin tro. Amen

Les mer:
Undeterred by fear, China’s ‘Little Li’ offers an important lesson in religious liberty