Denne uken skal vi bl.a. se på et ekstraordinært konsistorium, en åpenbaring i Frankrike, et møte mellom paven og ungdom, tyske biskoper, alterringer og kneling i USA, fagetisk råd, oversiktskalender, høstens bøker og i særdeleshet biskop Erik Vardens nye bok om håp!

Høstens bøker

Høsten er bøker, og biskop Erik er aktuell med en ny bok; «Towards Dawn: Essays in Hopefulness», og den utgis på Word on Fire. 

«Lever vi i en «postkristen» tid?», spør biskopen, «eller har sekulariseringen gått sin gang, og en ny dag gryr både for Kirken og verden?» På forlagets side står det: «Med essays om noen av de mest presserende temaene for katolikker i dag – evangelisering, synodalitet, liturgi, velsignelser, krisen rundt seksuelt misbruk, DEI (mangfold, likestilling og inkludering) og mer – sprer biskop Varden «en velsignet smitte» av håp forankret i autentisk spiritualitet, det universelle kallet til hellighet og åpenbaringen av Kristus, som gjør alle ting nye.»

«Towards Dawn er en fengende samling fra en av de mest imponerende unge stemmene i bispeembetet», skriver de videre, «og tilbyr verken en intetsigende optimisme eller en bitter pessimisme, men en realistisk, klarsynet tillit til at alt – selv lidelse, skuffelse og urettferdighet – kan ha en mening. Vi kan bevege oss bort fra meningsløsheten og fortvilelsen som omgir oss, mot lyset som skinner i mørket. Her og nå glimt av håp.»

St. Olav Forlag kommer blant annet med bok om kirker i Roma og karmelittisk spiritualitet (som bygger på serien Karmels hage), Segl kommer også, i tillegg til en nyutgivelse av kardinal Ratzinger/pave Benedikts XVIs Jesusbøker.

I tillegg gjør vi oppmerksom på et lite enmannsforlag som utgir kirkehistoriske klassikere, Sisik Forlag, heter det, som like godt utgir alle skriftene som er omtalt i podkast-serien Ulest, «det beste fra 21 århundrer»! Serien lanseres i Oslo den 29. november og i Bergen lørdag 6. desember. Alt om hvilke bøker og informasjon om lanseringsseminarene finnes her.

Fagetisk råd

Fagetisk råd som behandler mistanker/anklager om seksuelle overgrep og grenseoverskridende adferd begått av kirkelige medarbeidere, er kommet frem i lyset etter at biskop Fredrik Hansen tok en prest ut av aktiv tjeneste pga grenseoverskridende adferd.

Fagetisk råd har behandlet varslene fra to voksne personer, og i et tidligere intervju med katolsk.no, refererer Georg Fredrik Rieber-Mohn til Beredskapsplanen som sier:
«Kirken skal være et trygt sted for alle. Vi skal aktivt forebygge overgrep i våre sammenhenger og skape en kultur der det er trygt og enkelt å melde fra om overgrep» og at overgrepet skal anmeldes til politiet når det foreligger mistanke om at en kirkelig medarbeider har begått et straffbart forhold. Det er imidlertid ikke tilfelle i den aktuelle saken. Det kan også være på sin plass å presisere at p. Hallvard Holes avgang tidligere i høst ikke har noe med denne saken å gjøre.

Alle våre bispedømmer/stift har et fagetisk råd; OKB og Trondheim har ett felles, Tromsø stift et eget. Til grunn for arbeidet ligger Prosedyrer ved mistanke om seksuelle overgrep.

Les mer:
Nye retningslinjer for mistanke om overgrep: – Retningslinjene er kortere, forhåpentlig klarere og mer leservennlige
Prosedyrer ved mistanke om seksuelle overgrep

Oversiktskalender

En kalender for Den katolske kirke i Norge ble lansert igår. Den ligger på katolsk.no, og i presentasjonen av den står det:
Er du katolikk og vil finne på noe? Her finner du en oppdatert guide til kommende aktiviteter og arrangementer i Den katolske kirke i Norge – alt fra nasjonale feiringer via retretter og valfarter til hyggelige lokale samlinger. 

Katolsk.no-kalenderen gjør det enkelt å finne ut hva som skjer i det katolske Norge, delta og dele aktiviteter og arrangementer. Samtidig hjelper den lokale arrangører, menigheter og klostre til å nå ut til flere gjennom ett felles nettsted for hele Kirken. Dette er også Kirkens offisielle kalender for Olavsjubileet i 2030.

Åpenbaringer i Dozulé

I et brev fra prefekten for Dikasteriet for troslæren, kardinal Victor Manuel Fernández, bekrefter han definitivt  biskopen av Bayeux-Lisieux negative vurdering av påståtte åpenbaringer som skal ha funnet sted i Dozulé, Frankrike, på 1970-tallet, der Jesus skal ha vist seg 49 ganger over 4 år for en kvinne og gitt henne budskap. Blant annet skulle det reises et 7 meter stort kors, fullt opplyst, som tegn på universell forløsning og som det skulle knyttes særlige nådegaver til.

«Fenomenet med de påståtte åpenbaringene som skal ha funnet sted i Dozulé, må definitivt betraktes som ikke-overnaturlig», skrev kardinal Víctor Manuel Fernández, prefekten, i et brev som bekreftet dommen fra biskop Jacques Habert av Bayeux-Lisieux, den lokale biskopen.
Brevet, som ble overlevert pave Leo XIV 3. november, ble publisert på Vatikanets nettside 12. november. «Budskapene hun hevdet å ha mottatt, blant annet om Jesu gjenkomst, er misvisende og forvrenger sentrale kristne læresetninger», sa prefekten for Dikasteriet for troslæren.

Flere biskoper i Bayeux-Lisieux etter hverandre har kritisert prosjektet, i 1985 sa den daværende biskopen, Jean-Marie Clément Badré: «Når det gjelder det som foregår i Dozulé – aktiviteten og uroen, innsamlingen av midler av mennesker som handler på eget initiativ, uten mandat og uten respekt for biskopens autoritet; […] den fanatiske propagandaen til fordel for «budskapet»; […] den kategoriske fordømmelsen av dem som ikke slutter seg til den – er det et samvittighetsanliggende for meg å bedømme at jeg ikke ser tegn som gir meg grunn til å erklære de påståtte «åpenbaringene» for autentiske, eller til å anerkjenne at Kirken har fått i oppdrag å spre dette «budskapet».

På grunnlag av nylige retningslinjer for å skjelne mellom påståtte overnaturlige fenomener, har den nåværende biskopen, biskop Habert, bedt om tillatelse fra Dikasteriet til å utstede en declaratio de non supernaturalitate, det vil si en erklæring om at «fenomenet med de påståtte åpenbaringene i Dozulé ikke er av overnaturlig opprinnelse».

Ekstraordinært konsistorium

Straks jubelåret er over, den 6. januar 2026, har pave Leo XIV innkalt til et ekstraordinært konsistorium av kardinaler, som skal finne sted 7.–8. januar. Ekstraordinære konsistorier har vært en sjeldenhet de senere årene. Under pave Frans møttes kardinalkollegiet knapt som ett forum bortsett fra i konsistorier for å utnevne nye kardinaler. På møtene i forkant av konklavet som valgte pave Leo, foreslo flere kardinaler hyppigere møter, og bemerket deres ansvar som rådgivere for paven. Temaet for  januarmøtet er ikke offentliggjort.

Les mer:
Pave Leo XIV planlegger ekstraordinært konsistorium 7.–8. januar 2026

Møte med ungdom

Neste helg skal pave Leo ha et møte med amerikansk ungdom. Pave Leo XIV vil delta live fra Roma i en 45 minutter lang samtale med ungdommer samlet på Lucas Oil Stadium i Indianapolis og med tusenvis av andre som følger med via livestream over hele verden. Hele NCYC-arrangementet vil være tilgjengelig for visning på EWTN på alle plattformer.

NCYC står for Natinonal Catholic Youth Conference. Det er første gang paven vil ha et møte med amerikanske ungdommer i et direkte digitalt møte. Mer enn 40 tenåringer har deltatt i planleggingsprosessen for dialogen, og fem av dem vil få muligheten til å snakke direkte med Den hellige far, opplyser arrangørene.

I artikkelen under er det intervjuer med ungdommene som skal stille spørsmål til paven.

Alt kan følges via EWTN, som har ansvaret for å produsere møte melølom paven og ungdommen.

Tyske biskoper, tysk skoledokument

Biskopen av Passau, Stefan Oster SDB, har i klare ordelag fordømt et dokument den tyske bispekonferansens kommisjon for utdanning og skole; om «mangfoldet av seksuelle identiteter». «Selv om det står på omslaget: «De tyske biskopene», taler teksten ikke på mine vegne», skrev han i en artikkel på eget nettsted.

Han tar avstand fra «innholdsmessige forutsetninger» og «teologisk, filosofisk, pedagogisk og utviklingspsykologisk innhold» i teksten, og argumenterer med at teksten ikke er i overensstemmelse med tradisjonell katolsk antropologi. 

Oster, som er medlem av Salesianerne, ble utnevnt til biskop av Passau i Sør-Tyskland i 2014, i en alder av 48 år. Han er kjent for evangelisering på nettet, med særlig fokus på unge mennesker. Han er også en av fire tyske bispedømmebiskoper som åpent kritiserte landets kontroversielle «synodale vei», et initiativ for perioden 2019–2023 som har som mål å gjennomføre omfattende endringer i katolsk lære og praksis.

The Pillar gjengir noe av biskopens argumentasjon slik: Biskopen antydet at flertallet av mennesker, inkludert i den katolske kirken i Tyskland, hadde et «utviklingsperspektiv» på spørsmål om identitet og seksuell etikk, og trodde at katolisismen til slutt ville omfavne endringer som kvinnelige prester og liturgiske velsignelser for ugifte par. «Jeg, derimot, anser disse grensene som grunnleggende og ikke gradvis foranderlige. Etter min mening vil det å krysse dem til slutt føre til en annen kirke.» «For en annen lære om mennesket fører til en annen lære om åpenbaring, om sakramentene, om frelse – og dermed nødvendigvis til en annen lære om kirken og dens eksistens – og til slutt til en annen forståelse av den treenige Gud.» Oster konkluderte med at dokumentet, etter hans mening, var «godt på vei mot en avsakralisert forståelse av mennesket».

I denne sammenheng kan det kanskje være av interesse at de amerikanske biskopene under deres høstforsamling denne uken, tok sterk avstand fra kjønnsendrende behandling av barn og unge, og at evolusjonsbiologen Richard Dawkins mener at «transkjønn er sosialt smittsomt» og snart vil forsvinne, men ikke for «uheldige barn som er irreversibelt skadet». 

Les mer:
Bischof Oster verurteilt DBK-Papier zur „Vielfalt sexueller Identitäten“
German bishop breaks ranks over schools document
Bischof mit Rückgrat
Transkjønn er snart historie

Tyske biskoper i Roma:

Tyske biskoper er i Roma for å diskutere en «synodal konferanse». De møttes med representanter fra Vatikanet onsdag denne uken. Biskop Stefan Oster var også tilstede, men som «gjest». Normalt er det representanter fra bispekonferansen som er tilstede. Osters tilstedeværelse ble lagt merke til fordi han som sagt er en av fire tyske biskoper som har nektet å skrive under på opprettelsen et synodalt organ i Tyskland. 

Det har vært flere møter i Roma mellom representanter fra kurien og tyske kirkeledere om den synodale veien. Flere av forslagene er stoppet, som f.eks. et synodalt råd bestående av like mange biskoper som legfolk som skulle ha et overordnet ansvar for Kirkens ledelse i Tyskland. 

Osters nærvær tolkes som at det nye forslaget, en «synodal konferanse», kanskje er ment å være et samlende kompromiss. 

Bangladesh

Urbefolkningens katolske ledere i Bangladesh ber om sterkere støtte fra kirken for å beskytte deres rettigheter, land og kultur i et land med muslimsk majoritet. Oppfordringen kom under 50års-feiringen av bispedømmets kommisjonen for rettferdighet og fred, Justistia et Pax.

Kardinal Michael Czerny, SJ, leder av Dikasteriet for fremme av integrert menneskelig utvikling, innledet feiringen 4. november under temaet «Å vekke håp for fremme av en omsorgskultur».
Kristne utgjør mindre enn 1 % av Bangladeshs befolkning på omtrent 170 millioner mennesker. Urbefolkningen, som utgjør mer enn 50 % av landets 400 000 katolikker, står overfor særlige utfordringer når det gjelder landrettigheter og bevaring av kultur.

Urbefolkningens ledere sier at de lenge har vært vellykkede forvaltere av landets biologiske mangfold. Imidlertid er urbefolkningens land, territorier og levemåte truet av utvinningsindustri, turisme, industrielt jordbruk og utviklingsprosjekter.

Pave Leo og Nicaragua

Pave Leo møtte torsdag biskop Rolando José Álvarez Lagos, den landflyktige biskopen av Matagalpa i Nicaragua. Etter å ha vært under husarrest i seks måneder og i fengsel i over et år, ble han forvist til Roma i januar 2024.

Ortega-regimets hardhendte tiltak mot Den katolske kirken har tvunget tre biskoper og dusinvis av prester, nonner og seminarister i eksil.

Be for Nicaragua.

Er det så rart?

«Tradisjonelle liturgiske opplevelser forutsier sterkere tro på realpresensen»; altså Jesu virkelige nærvær i nattverden. Troen på Jesu virkelige nærvær i Eukaristien er helt sentral i katolsk tro og fromhet, men en undersøkelse i USA viser at  kun 57% av katolikkene tror med sikkerhet at de virkelig mottar Jesu kropp og blod i nattverden. 

Med «tradisjonelle, liturgiske opplevelser» menes å motta hostien på tungen, gjerne også knelende. Der hvor det brukes konsekrasjonsklokker og hvor det er tilgang på den tridentinske messen, er troen på realpresensen sterkest, heter det i denne undersøkelsen. 

Faktisk foreslo Dr. Natalie Lindemann, forfatteren av studien, å gjeninnføre alterringer og knelebenker under nattverden i kirker for å styrke troen på realpresensen.

Rent umiddelbart tenkte jeg: Er det så rart? En liturgi som fremhever ærbødigheten for Eukaristien, vil nødvendigvis styrke troen på det du mottar. Kroppen og kroppsholdningene hjelper oss i vår omgang med det hellige – det er ikke likegyldig hvordan vi oppfører oss i kirkerommet og under messefeiringene. Det er et hellig rom, en hellig handling, og det bør vises gjennom våre holdninger, vår adferd. 

Men hvorfor holde dette frem nå? Da liturgireformen ble innført på 60-70-tallet, ble knelebenkene hvor vi mottok kommunion, fjernet. Alterpartiet fikk provisoriske løsninger tilpasset den endrede liturgien. Og gradvis ble vi vant til å motta kommunion stående og etterhvert også i hånden. 

I dag ser vi stadig flere som mottar kommunion knelende og på tungen, de som da kan komme seg ned og opp igjen uten støtte av en knelebenk. Unge strømmer til tridentinske messer (TLM) eller messen i ekstraordinær form som den også kalles, den årlige Chartres-pilegrimsferden i Frankrike setter årlig deltagerrekorder, og menighetene hvor TLM feires, er ofte fulle av unge folk og familier.

I USA er dette blitt en stor sak i enkelte bispedømmer. Traditiones Custodes – pave Frans» restriktive motu proprio hva den tridentinske messen angår – la sterke begrensninger på feiringen av TLM . Biskoper fikk f.eks. ikke lov å gi nyordinerte prester tillatelse til å feire TLM uten først å ha søkt tillatelse i Roma. Det er ikke lov å reklamere for TLM i menighetsblad, messen får ikke feires i sognekirker osv. Og pave Frans nektet også de siste årene av hans pontifikat at TLM kunne bli feiret i Peterskirken. 

I følge Ed Condon i The Pillar (2023) satte TC kirken i USA tilbake til liturgi-krigene på -80-tallet. Noen biskoper går svært langt i å innføre TC.  Biskopen i Charlotte, USA, biskop Michael Martin, har f.eks. gått hardt ut mot TLM. Begrenset feiringen til et kirkebygg langt fra folk, han vil heller ikke ha latin i messene – selv ikke faste messeledd som Gloria, Credo osv. Han har instruert sogneprester til å fjerne knelebenker der hvor de finnes, innen første søndag i advent, men han kan ikke nekte folk å knele når de mottar kommunion. Det er tross alt et alternativ i det romerske missale. 

Det alle spør seg om er hva pave Leo vil gjøre med dette. Han har antydet at han ønsker en dialog med tilhengerne av TLM, og tillot i høst at den tridentinske messen igjen ble feiret i Peterskirken. Det var under Summorum Pontificium-valfarten under ledelse av kardinal Burke. Summorum Pontificium er navnet på pave Benedikt XVIs motu proprio fra 2007 som åpnet helt opp for feiringen av den tridentinske messen.

Pave Leo, sier de som kjenner ham fra før, la og legger vekt på en ærbødig messefeiring og
overholdelse av rubrikkene, men ikke ideologisk. At han som biskop insisterte på at  messen skulle feires på en verdig og god måte, og at han korrigerte overdrivelser og misbruk når han oppdaget dem.

Da TC kom, fikk noen bispedømmer innledende dispensasjoner fra normene i Traditionis for en toårig overgangsperiode, men forstått slik at det ikke ville bli gitt ytterligere forlengelser. Allerede under Leo har dikasteriet for gudstjenesteliv begynt å forlenge slike dispensasjoner og til og med vurdere nye, for ytterligere to år.

Ifølge Condon, vil den mest sannsynlige formen for en ny ordning rundt TLM ganske enkelt være å gjøre det klart at dikasteriet har innført en ny praksis med å dispensere bispedømmer fra Traditionis når det blir bedt om det, og dermed opprettholde Vatikanets formelle kontroll over den ekstraordinære formen overalt, samtidig som anvendelsen av den effektivt liberaliseres. Og i det punktum nesten var satt for Notert, kom det meldinger fra England som bekrefter Ed Condons teori. Nuntius for England og Wales har kunngjort at biskoper som ønsker lettelser i adgangen til å feire messen i ekstraordinær form, får det innvilget fra Roma. Det er bare å spørre. 

Så en ting er biskop Michael Martin og biskop Weisenberger, en annen ting de amerikanske biskopene under ett. De hadde sin høstforsamling denne uken og valgte ny president; erkebiskop Paul S. Coakley, fra Oklahoma. Han har ingen problemer med selv å feire eller la andre feire den tridentinske messen. 

Les mer:
Study: ‘Traditional liturgical experiences predict stronger belief in the Real Presence’
Liturgy Matters: Traditional Liturgical Practices Predict Belief in the Real Presence
How «Traditionis custodes» brought American liturgy wars back to the future
Could Leo take a ‘Vatican II’ approach to Traditionis custodes?
A scandal over the Traditional Latin Mass, Vatican communications unable to respond
New USCCB president Coakley talks immigration, Vigano criticism, and lifting up saints

Kanskje en helgen?

Denne gang en ni-barns mor og mystiker. Og forfatter: Den salige Maria Concepción Cabrera Arias de Armida (1862-1937), «Conchita». Født og oppvokst i Mexico, saligkåret i 2019 som den første meksikanske legkvinne. 

Hun kom fra et velstående hjem, men fikk av mange forskjellige grunner lite formell skolegang. Og hun levde et liv som svingte fra det bekymringsløse til det smertefulle og ulidelige. Hun ble enke 39 år gammel. 

Hennes åndelige liv begynte før ektemannens død. I 1894 inngikk hun et «åndelig ekteskap», og i 1896 skrev hun i dagboken sin: «I sannhet, etter at jeg hadde berørt Gud og fått en ufullkommen forestilling om Hans vesen, ønsket jeg å kaste meg ned, med pannen og hjertet i støvet og aldri reise meg igjen.»

Til en av sønnene som hadde innsett at han hadde prestekall, skrev hun: «Gi deg selv til Herren med hele ditt hjerte og ikke hold noe tilbake! Glem mennesker og glem spesielt deg selv! Jeg kan ikke forestille meg noen som er konsekrert til Gud som ikke er en helgen. Man kan ikke gi bare halvparten av seg selv til Gud. Vær sjenerøs mot Ham!»

Som mystiker fortalte hun at hun hørte Gud si til henne: «Be meg om et langt liv fullt av lidelser og om å skrive mye… Det er din oppgave på jorden». Hun hevdet aldri å ha hatt direkte syner av Jesus og Maria, men snakket om Jesus gjennom sine bønner og meditasjoner.

Hun beskrives som en normal hustru og mor, bare en med et sjeldent indre liv. Hun mistet mange av barna – i sykdom – i tyfus – i ulykker. 

«Jeg bærer i meg tre liv, alle svært sterke: familielivet med sine utallige sorger av tusen slag, det vil si et liv som mor. Livet til Korsets apostolat med alle sine sorger og byrder, som til tider knuser meg til jeg ikke har noen krefter igjen. Og det åndelige eller indre liv, som er det tyngste av alle, med sine høydepunkter og lavmål, sine stormer og kamper, sitt lys og mørke. Velsignet være Gud for alle ting!»

Hun etablerte Korsets Apostolat – fem ulike grener – for legfolk, prester og biskoper, søstre, og fra dem igjen er det sprunget ut 15 ulike foreninger og bevegelser, som fortsetter fremdeles.
Til grunn for apostolatet ligger ønsket om å ofre hver handling i sine liv, spesielt sine lidelser, for alle menneskers frelse. Medlemmene forener sine lidelser med Kristi lidelser for å kunne redde sjeler.

Hun påla seg ekstreme botsøvelser, viste ubetinget lydighet til sine veiledere – og en grenseløs tillit til Gud.

Hverken hennes mor eller hennes brødre, ikke engang hennes mann visste hva Herren hadde gjort i henne, ingen av dem kunne forestille seg at Han snakket til henne, krevde og drev henne. De eneste som visste om hemmeligheten, var veilederen hennes p. Alberto og biskop Ibarra.

Høydepunktet i hennes mystiske erfaringer, er den mystiske inkarnasjonen – der Jesus tar bolig i hennes sjel. Deretter følger hun mer eller mindre trinnene i Jesu liv i sitt eget. Disse etappene i livet er alltid merket av smerter, bakvaskelser og ydmykelse, i offer eller soning, som Jesu liv på jorden var. Det begynte altså en transformerende forening i henne, for og til Kristus, som kan sammenlignes med erfaringene til de hellige Teresa av Avila, Filip Neri og Padre Pio.

I løpet av hennes liv ble skriftene hennes undersøkt av Den katolske kirken i Mexico, og under hennes pilegrimsreise til Roma i 1913, hvor hun hadde audiens hos pave Pius X. De kirkelige myndighetene så positivt på hennes skrifter. Etter en streng kanonisk undersøkelse ble gyldigheten av Conchitas visjoner erklært den 10. mai 1909.

Hennes liv var preget av lidelse og motstand både innad i kirken og utenfra.

Den 31. juli 1926 trådte en lov i kraft i Mexico hvor regjeringen forbød all offentlig gudsdyrkelse, og det ble forbudt å feire messer i kirkene. I 1926 ble klostrene stengt og ordensfolk måtte leve i skjul. Forfølgelsen av Kirken blitt intensivert. Mange søstre var blitt utvist fra klostre, kirker var blitt skjendet, skriftestoler brent, det var forbud mot messer og å administrere sakramentene, seminarer og katolske skoler ble stengt, biskoper hadde måttet forlate landet eller leve skjult. Men arbeidet fortsatte i det skjulte.

Da hun døde, sa en prest til barna hennes: «Deres mama var en stor helgen og en stor mystiker». De svarte: «Helgen eller mystiker vet vi ikke – men mor, den største mor som noensinne har levd!»

Ifølge hennes barn, så de aldri moren skrive stort, men hun etterlot seg allikevel 60.000 sider – bortimot det samme som den hellige Thomas Aquinas!

I 1893 begynte hun å skrive sin åndelige dagbok, Cuenta de Conciencia («Samvittighetsregnskap»), som spenner over førti år av hennes liv og utgjør 66 bind.  Blant hennes skrifter har 46 verk blitt utgitt, og i tillegg finnes 26 upubliserte verker. Innholdet i disse skriftene, både publiserte og upubliserte, gjenspeiler alltid hennes lidenskapelige kjærlighet til Kristus og til å gjøre ham kjent og elsket. 

Hun hadde en uttalt kjærlighet til Kirken som hun søkte å formidle. Hun skriver blant annet: 
«Å elske Kirken er ikke å kritisere henne, ikke å ødelegge henne, ikke å prøve å endre hennes grunnleggende strukturer, ikke å redusere henne til humanisme, horisontalitet og til enkel tjeneste for menneskelig frigjøring. Å elske Kirken er å samarbeide med frelsesverket ved korset og på denne måten oppnå Den hellige ånds nåde som kommer for å fornye denne stakkars jordens åsyn og føre den til dens fullbyrdelse etter Faderens plan i Hans enorme kjærlighet»

Conchitas botspraksis og kjødelig spekelse kan synes merkelig og til og med ekstremt etter vår standard. En slik praksis anbefales generelt ikke lenger, men vi må huske at alle mennesker gjennom historien har vært barn av sin tid og influert av det sosiale og religiøse miljøet de har levd i. Hadde hennes samtidige visst om hennes åndelige praksis, ville de ha beundret dem, ikke fordømt dem slik vi gjør i dag. Selv levde hun etter det rådet hun en gang ga til sin datter: «Alt hva Gud ber deg om å gjøre, gjør det med et smil».

Disse verkene fortsetter i dag. Av fem verk har femten andre foreninger og bevegelser sitt utspring.

1.      Korsets Apostolat (Apostolado de la Cruz) (3. mai 1895) (sammen med biskop Ibarra)
2.      Kongregasjonen «Søstre av Korset av Jesu hellige hjerte» (Congregación de las Religiosas de la Cruz del Sagrado Corazón de Jesús – RCSCJ) (3. mai 1897)
3.      «Kjærlighetspakten for Jesu hellige Hjerte» (Alianza de Amor con el Sagrado Corazón de Jesús) (8. november 1909)
4.      «Brorskapet av Kristus presten» (La Fraternidad de Cristo Sacerdote) (19. januar 1912)
5.      «Misjonærer av Den Hellige Ånd» (Misioneros del Espíritu Santo – MSpS) (25. desember 1914) sammen med p. Felix de Jesús Rougier MSpS.

Les mer:
Den salige Maria Concepción Cabrera Arias de Armida
Concepción Cabrera de Armida