Mor Teresa og Johannes Paul II: et blikk på deres hellige vennskap

Av Jonah McKeown, oversatt av Pål Augland, 5. september, 2024, 16:10
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

I dag er det åtte år siden Mor Teresa ble kanonisert. Pave Frans erklærte henne for helgen den 4. september 2016 – bare litt over 12 år etter at hun ble saligkåret av sin venn og medhelgen, pave Johannes Paul II.

Teresa av Calcutta, som ble født Agnes Gonxha Bojaxhiu, ble berømt over hele verden for sin omsorg for de fattigste av de fattige og for å dele Kristi kjærlighet med dem. Hun grunnla misjonærordenen Missionaries of Charity, som i dag viderefører hennes arbeid over hele verden.

Johannes Paul II og Mor Teresa, to av de mest berømte og betydningsfulle katolske helgener i det 20. århundre, var ikke bare venner. Som Kristi etterfølgere utfylte de hverandre på dyptgripende måter, og Mor Teresa førte i praksis mange av de katolske læresetningene som Johannes Paul så veltalende underviste om.

«Der Johannes Paul la det teologiske og intellektuelle grunnlaget for å forstå menneskeverdet i møte med det 20. århundrets store mørke som abort, eutanasi, ateisme, kommunisme og materialisme, var Mor Teresa et levende vitnesbyrd om det paven lærte», skrev redaktørene i National Catholic Register i 2016.

Selv om Mor Teresa var et tiår eldre enn Johannes Paul, opplevde de begge viktige milepæler i sine trosliv i 1946 – han ble ordinert til prest det året, og søster Teresa hørte et «kall i kallet» til å tjene de fattige på gatene i Calcutta. Gjennom hele livet var de begge dypt hengivne til Jomfru Maria og rosenkransen.

I 1986 besøkte paven Mor Teresas hospits, Nirmal Hriday, som hun hadde grunnlagt i 1952 i hjertet av slummen i Calcutta. Titusener av syke og glemte mennesker, som ellers ville ha omkommet på gata, fikk en verdig død på dette hospitset gjennom flere tiår.

Ifølge nyhetsrapporter ble pave Johannes Paul «synlig rørt» og til og med opprørt over det han så på hospitset, slik at han ble målløs. Han kalte Nirmal Hriday «et sted som vitner om kjærlighetens forrang».

«Vår menneskelige verdighet kommer fra Gud, i hvilket bilde vi alle er skapt. Ingen nød eller lidelse kan noensinne ta fra oss denne verdigheten, for vi er alltid verdifulle i Guds øyne», sa han i en tale som ble holdt utenfor senteret.

I Nirmal Hriday møter «mysteriet om menneskelig lidelse mysteriet om tro og kjærlighet», fortsatte paven; der spør folk hver dag hvorfor Gud tillater slik død og lidelse.

«Og svaret som kommer, ofte på uuttalte måter av vennlighet og medfølelse, er fylt av ærlighet og tro: ‘Jeg kan ikke fullt ut svare på alle dine spørsmål; jeg kan ikke ta bort all din smerte. Men dette er jeg sikker på: Gud elsker deg med en evig kjærlighet. Du er dyrebar i hans øyne. I ham elsker jeg deg også. For i Gud er vi virkelig brødre og søstre», sa paven.

Mor Teresa beskrev senere dagen for pavens besøk som «den lykkeligste dagen i mitt liv».

På dette møtet og hver gang de møttes etterpå, kysset Johannes Paul den lille nonnen på toppen av hodet og velsignet henne, mens hun inderlig kysset hans pavelige ring.

Mor Teresa døde i 1997. Ved saligkåringen i 2003 sa en aldrende Johannes Paul «Jeg er personlig takknemlig overfor denne modige kvinnen, som jeg alltid har følt ved min side. Mor Teresa, et ikon på den barmhjertige samaritan, gikk overalt for å tjene Kristus hos de fattigste av de fattige.»

«La oss prise Herren for denne lille kvinnen som var forelsket i Gud, en ydmyk budbringer av evangeliet og en utrettelig velgjører for menneskeheten. I henne ærer vi en av vår tids viktigste skikkelser. La oss ta imot hennes budskap og følge hennes eksempel», sa paven om sin venn.

«Jomfru Maria, dronning over alle helgener, hjelp oss til å være milde og ydmyke av hjertet som denne fryktløse kjærlighetens budbringer. Hjelp oss å tjene alle mennesker vi møter med glede og et smil. Hjelp oss å være misjonærer for Kristus, vår fred og vårt håp. Amen!»