I Syria blir restaurering av ikoner en stille kamp for å bevare kristent minne
For den syriske kunstneren og restauratoren Lia Snayej handler arbeidet med ikoner om mer enn teknikk. Når historiske ikoner brennes, skades eller går i forfall, blir restaureringen en stille kamp for å bevare kristent minne og syrisk identitet.
I syrernes kollektive bevissthet er april ikke bare knyttet til verdensarvdagen 18. april. Måneden folder seg ut som en hel sesong av kulturell gjenfødelse — fra Akitus eldgamle røtter til påskens høytid og den hellige Georgs festdag, men også med minnet om massakrene i 1915 og Syrias uavhengighetsdag.
I en slik minnetung tid fremstår restaureringen av syriske ikoner som en handling for å verne om identiteten. Den leger tidens brudd og gir de hellige skikkelsene glansen tilbake, en glans som springer ut av en historie med dype røtter. Slik blir det klart at vern om denne arven ikke er en kulturell luksus, men en kamp for overlevelse som syriske hender fører i det stille.
I samtale med ACI MENA fortalte billedkunstneren og restauratoren Lia Snayej hvordan hun fant veien inn i dette krevende fagfeltet. Synet av ikoner som var brent, skadd av skudd eller dekket av svarte avleiringer mens hun deltok på en utstilling, rystet henne. Det fikk henne til å fordype seg i restaurering før hun senere spesialiserte seg akademisk gjennom en mastergrad i Russland. Snayej sier at restaurering forener historie, kjemi og kunst, og at det å beskytte et ikon i sin kjerne er det samme som å beskytte historien.
Om selve prosessen understreker hun at dokumentasjon er det viktigste trinnet og følger arbeidet i alle faser. Hver detalj blir nedtegnet i en egen mappe som følger ikonet, nesten som et eget identitetskort.
Arbeidet begynner med å undersøke verkets historie og kunstneriske bakgrunn før det utarbeides en presis plan. Ikke alle ikoner trenger restaurering, påpeker hun; noen trenger først og fremst konservering og tiltak for å stanse videre forfall. Hvert ikon har sin egen tilstand, og restaurering ligner derfor medisinsk behandling, der hver sak krever sin egen diagnose.
De viktigste trinnene i restaureringen av ikoner omfatter å stabilisere fargelaget med særskilte materialer som «japansk papir», deretter rengjøring og desinfisering. Dette er en svært følsom fase, sier hun, fordi en feil kan føre til tap av farge. Deretter følger retusjering og påføring av et nytt beskyttende lag.
Når hun vurderer ikoners situasjon i dag, sier Snayej at den største faren er manglende oppmerksomhet og omsorg. Mange historiske ikoner blir solgt utenfor Syria til svært lave priser, mens originale ikoner sjelden finnes i private hjem, der trykte reproduksjoner er blitt vanligere. Hun kritiserer også at enkelte kirker forsømmer restaureringen av ikonene sine. Hun fortalte om en episode i Libanon, der hun fant to historiske ikoner oppbevart under dårlige forhold i et fuktig lagerrom før hun påtok seg å restaurere dem. Hun advarer dessuten mot hverdagslige vaner som skader ikoner, som å plassere lys rett under dem eller rengjøre dem med midler som ikke er beregnet for dette formålet.
Til tross for utfordringene — blant annet vanskelig tilgang til restaureringsmaterialer og høye kostnader — holder Snayej fast ved dette arbeidet. Engasjementet får henne iblant til å arbeide uten betaling for å bevare et kunstverk som står i fare for å gå tapt.
Forrige måned deltok hun i en utstilling arrangert av den gresk-ortodokse kirken i Damaskus, der hun viste frem to historiske ikoner hun hadde restaurert. Det ene var et russisk ikon av den hellige Nikolas. Det andre besto av fire deler som viste Jomfru Maria, med den korsfestede Jesus i sentrum.
Det som overrasket henne mest, var ikke selve utstillingen, men interessen hos de besøkende og de mange spørsmålene om ikonenes historie og restaureringsteknikker. For henne vitnet dette om et påfallende og ekte ønske hos folk om å gjenoppdage denne arven.
Hun sier avslutningsvis at ikonet har lært henne respekt for kunstnerisk arbeid og seriøs forskning, og at spesialiseringen hennes er blitt et personlig engasjement som går utover rammene for et yrke.
Denne saken ble først publisert av ACI MENA, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.
