Nyheter
Hvordan evangelisere i teknologiens tidsalder?
Evangelisering handler ikke først og fremst om teknologi, rekkevidde eller antall likerklikk. Det handler om å vitne om Kristus og føre mennesker nærmere Gud. Samtidig er det liten tvil om at internett i dag er et av de viktigste stedene der mennesker søker svar, møter troen og finner veien til Kirken.
Vi har snakket med tre personer som på ulike måter arbeider aktivt med evangelisering i Norge: p. Rafał Ochojski MSF, stedlig delegat i Tromsø stift, p. Pål Bratbak, biskoppelig vikar for evangelisering, og Pål Johannes Nes, ansvarlig redaktør for EWTN Norge. De peker både på mulighetene som ligger i digitale medier, og på behovet for sunn dømmekraft, kirkelig forankring og troskap mot Kirkens lære.
P. Rafał Ochojski MSF, stedlig delegat i Tromsø stift:
– Hva er evangelisering for deg?
– For meg handler evangelisering fremfor alt om å vitne om at Gud eksisterer og elsker mennesket.
– Hvor viktig vil du si at sosiale medier og internett er for evangelisering i dag?
– Etter min mening, overalt hvor det er menneskelig tilstedeværelse, bør evangeliet være til stede, fordi det er et godt budskap rettet mot alle, og overalt. Jeg tror at da Jesus sa til disiplene sine: »Gå ut i all verden», hadde han allerede internett og sosiale medier i bakhodet.
– Hvilke frukter av slik evangelisering ser du i Tromsø stift?
– Det er vanskelig å si, for dette er ofte folk jeg ikke kjenner. Jeg tror misjonen min er å forkynne så godt jeg kan, og Gud vil gjøre resten. Jeg oversetter absolutt ikke antall likerklikk på innleggene mine til fruktene av evangelisering. Det skjer alltid i en persons hjerte.
– Ser du noen farer ved at mange søker kunnskap om troen gjennom internett?
– Etter min mening bør internett alltid være et middel, aldri et mål. Ekte forhold må dannes i det virkelige liv. Jeg frykter at unge mennesker som bare lever i den virtuelle verden, kan være ute av stand til, eller synes det er vanskelig å danne, varige følelsesmessige forhold. Internett er enkelt og selektivt. Har jeg sluttet å like noen? Jeg fjerner dem fra vennelisten min. Ett klikk er nok.
– Hvordan vil du si at de som konverterer forholder seg til kirkens hierarki, i en tid hvor svært mange lekfolk evangeliserer på nett?
– Enhver kristen er kalt til evangelisering. Dette er vårt oppdrag. Jo dypere forholdet til Gud er, desto sannere er evangeliseringen. Hierarkiet består imidlertid først og fremst av prester som i kraft av sitt prestedømme (ikke av seg selv!) legemliggjør Jesu nærvær i sakramentene, der Han er mest fullt til stede. Jeg tror det er poenget. For meg, da jeg jobbet med unge mennesker, var nøkkelen til en fruktbar retrett ikke vakre ord på slutten, men oppriktige skriftemål.
P. Pål Bratbak, biskoppelig vikar for evangelisering og påtroppende sogneadministrator for St. Elisabeth menighet på Eikeli:
– Hva handler evangelisering om for deg?
– Evangelisering handler kort og godt om å dele troen, og med det å dele håpet om at lidelsen og døden, urettferdigheten og meningsløsheten ikke får det siste ordet. «Dette håpet er ikke et luftig tanke, eller dop for de som ikke takler livet. Det kristne håp er grunnfestet i Jesu oppstandelse, en historisk hendelse som samtidig åpner historien for evigheten. Troen gir oss visshet om at livet har et mål, og med det en retning og mening. Det er det glade budskap, det er evangeliet, og evangelisering handler om å tenne det håpet og gi flammen næring så den ikke slukner. Troen opplyser både livet og døden. Det ville vært egoistisk ikke å ville dele det håpet med andre.
– Ser du noen farer ved at folk søker kunnskap om troen gjennom internett?
– Ja, det er ikke uten risiko. Du kan fort ende opp med å bli utsatt for folk som ikke formidler sunn tro, ikke sjeldent mennesker som hevder å være mer katolsk enn Paven. Allerede første kveld med ny troskurs-gruppe, så anbefaler jeg noen navn til trygge forkynnere. En hovedregel må være at de som er mer sinte og stadig fokuserer på hva som er galt med alle andre, de bør man holde seg unna. Litt god sunn kritisk journalistikk er bra, men surmuling er ikke den beste måten å dele troen på.
– Hvordan vil du si at de som konverterer forholder seg til kirkens hierarki, når så mange lekfolk evangeliserer på nett?
– Jeg ser ikke noe utfordring i det. Jeg synes det er helt strålende at legfolk evangeliserer. Maria Magdalena er den første Jesus sender for å forkynne evangeliet om oppstandelsen. Forkynneroppdraget er ikke forbeholdt de ordinerte. Jesus kalte ikke henne til å bli en apostel, men hun kalles allikevel apostlenes apostel fordi det var hun som var den første til å dele evangeliet med dem. Har man en dåpsattest, så både kan og bør man dele troen. Men det er jo en fordel av de som gjør det gjennom offentlige kanaler har tilstrekkelig kunnskap om troen, så man ikke deler vranglære. Det kan jo dessverre også ordinerte komme i skade for. Da er det mer alvorlig. Jeg skulle ønske flere hadde større frimodighet til å snakke om troen, med andre. Du trenger ikke vite alt om alt, men del det du selv setter pris på, eller synes er vanskelig. Det er ingen grunn til å være redd. Den som vekker troen er til syvende og sist ikke oss, men Gud selv, og han klarer heldigvis også å nå mennesker gjennom våre mer eller mindre klønete eller tapre forsøk. En prest delte med meg en bønn han sa stille til seg selv hver gang han skulle preke: »Lord, if it comes out wrong, let it go in right.» Altså, om det han sier ikke blir så bra, måtte det allikevel kunne gjøre godt. Jeg har heldigvis også erfart at det er mulig.
Pål Johannes Nes, ansvarlig redaktør for EWTN Norge:
– Hva er evangelisering for deg?
– Evangelisering er for meg å bringe mennesker nærmere Gud. Det handler om at andre skal få del i gleden over Kristi oppstandelse, og få mulighet til å komme hjem til Gud. Som døpte har vi et ansvar for å forkynne evangeliet. Det betyr ikke at alle skal gjøre det på samme måte, men at vi alle har et kall til å vitne om Kristus, med våre liv, våre ord og de gavene vi har fått. Da vi startet, husker jeg at jeg sa i et intervju at dersom vi nådde én sjel, ville jeg være fornøyd. Det mener jeg fortsatt. Samtidig har arbeidet vokst. Seks år senere må vi våge å tenke større: Vi ønsker å nå mennesker i Norge, og gjennom EWTNs nettverk også langt utenfor Norge. For meg er evangelisering nettopp dette: å gjøre Kristus kjent, slik at mennesker kan finne veien hjem til Gud.
– Hvor viktig vil du si at sosiale medier og internett er for evangelisering i dag?
– Det er svært viktig. Moder Angelica forstod i sin tid betydningen av satellitt-TV. Det finnes utallige historier om mennesker som fant veien hjem til Kirken fordi de tilfeldigvis kom over EWTN på et hotellrom eller hjemme foran TV-en. I dag skjer mye av dette på internett. Min egen vei til Den katolske kirke begynte der. Jeg søkte etter sannhet, og møtte en smilende, modig liten nonne: Moder Angelica. Det forandret livet mitt. Derfor tror jeg ikke vi kan se på internett som noe sekundært. Det er et av de viktigste stedene der mennesker søker, stiller spørsmål og møter troen for første gang.
– Hvilke frukter ser du av slik evangelisering i EWTN?
– Vi er så heldige at vi får mange tilbakemeldinger. Særlig fra mennesker som ber sammen med oss. Vi har bedt tidebønnene digitalt i seks år. Det har betydd mye for meg personlig, men også for mange andre. Flere forteller at det har hjulpet dem til å få et fastere bønneliv, til å kjenne seg mindre alene, og til å leve nærmere Kirken i hverdagen. Det er kanskje ikke alltid de store tallene som viser fruktene best. Noen ganger er det én melding fra et menneske som sier: »Dette hjalp meg til å be igjen.» Da ser vi at arbeidet bærer frukt.
– Ser du noen farer ved at mange søker kunnskap om troen gjennom internett?
– Ja, absolutt. Det finnes mye godt på internett, men også mye som er uklart, ubalansert eller direkte feil. Derfor er det viktig at katolsk evangelisering på nett står i Kirkens tro og i lydighet mot Kirkens hierarki. For oss har det vært en stor trygghet at pater Arne Marco Kirsebom er oppnevnt av biskopen som vår geistlig rådgiver Det betyr at vi ikke står alene, men arbeider innenfor en kirkelig ramme. Det er viktig, fordi evangelisering ikke handler om å fremme egne meninger, men om å tjene Kirkens tro. Etter at jeg konverterte, forsøkte jeg å holde en lav profil de første årene. Det var ikke alltid like vellykket, men tanken bak var riktig: Man må lære å leve som katolikk. Man må formes av Kirken, ikke bare snakke om Kirken.
– Hvordan vil du si at de som konverterer forholder seg til Kirkens hierarki, når så mange lekfolk evangeliserer på nett?
– Først vil jeg si at det er svært positivt at mange lekfolk ønsker å spre troen. Det er et tegn på liv i Kirken. Samtidig tror jeg det er avgjørende at vi lærer å tenke, be og leve med Kirken. Den katolske kirke har båret troen i 2000 år. Den er ikke noe vi finner opp på nytt. Da jeg konverterte, sa dom Alois i Bergen noe som har fulgt meg siden: Den katolske kirke er ikke som et kjøpesenter, der man kan velge det man liker og la resten ligge. Skal man bli katolikk, må man også la seg forme av Kirken. Det betyr ikke at vi lekfolk ikke skal evangelisere. Tvert imot. Men vi må gjøre det i ydmykhet, i troskap mot Kirkens lære og i respekt for biskopene og prestene som har fått et særlig ansvar. Man må først leve troen før man kan lære andre troen. Det er en lærdom jeg selv har måttet ta til meg, og som fortsatt er viktig for meg.
Av Frøydis de Damas · EWTN News ·
