Hverdagsmystikk av Anders Arborelius: En vuggesang for våre hverdagsdistraksjoner

Av Anne Samuelsen, 24. januar 2025

En bokanbefaling

Kardinal Anders Arborelius OCD: Hverdagsmystikk – kunsten å leve i Guds nærvær. (St. Olav forlag 2024)

Mange av oss leser mye god åndelig litteratur. Vi får mye kunnskap, blir inspirert til mer dedikerte åndelige liv og begynner kanhende med store forandringer – som dessverre ofte renner ut i sanden. Vi liker å fôre hjernen med god mat, våre sanser med åndelige stimuli, men glemmer kanskje at det er hele mennesket som skal inn i Guds nærvær – ikke bare hodet. Vår kunnskap og den veiledning vi får, skal nå helt inn til kjernen av den vi er, det stedet der vi er Guds tempel. Mellom mottakelsen av sakramentene og våre daglige bønner ligger en hel ørken av hverdager. Den venter på de dråper av vår tilstedeværelse her og nå som nettopp gir vekst til det blomstrende Guds nærvær i vår sjel.

Kardinal Andres Arborelius’ bok Hverdagsmystikk går rett på sak: Opplysende, insisterende, mediterende, repeterende og vuggende tar han oss med til det fredfylte sted der Guds nærvær kan erfares i våre hverdager. Han forteller oss i forordet at dette en bok som ikke skal leses, men som er «en slags bruksanvisning som skal lede fram til erfaringen av Guds nærvær» (s. 9). Nei for all del, ikke les denne boken! Syng den, be den, drøvtygg den og stykk den opp i små øvelser som du gjør om igjen og om igjen til de blir en vane. La deg undervises i hvordan hverdagsetikken henger sammen med hverdagsmystikken. La dine kloke tanker, fromme planer bysses i søvn av bokens rytme, som dypest sett er en eneste lang vuggesang for våre distraksjoner og hverdagslivets hindringer.

La deg provosere! Ja, for det er provoserende å redusere våre åndelige «ambisjoner» til å være nærværende når vi ser ut av vinduet, drikker vår kaffe, vender vår omelett eller ser på TV. Vi «lures» inn i tema ved informative prosasetninger, og så, plutselig, befinner vi oss i dialog med Vår Herre, og så til noe som minner mer om poesi, og som tidvis kan ha mer til felles med våre barndoms sanger enn det vi forbinder med åndelig veiledning. Men det er jo akkurat slik våre liv burde være: Vår fornuft forholder seg til objektive omstendigheter, glir over i dialog med vår Far der vi er hans små, små barn, for så kontinuerlig å forankres i et refreng – Guds Ord. Forlaget har i så måte gjort et utmerket arbeid ved overraskende layout som nettopp understreker dette budskapet. Vi er aldri i tvil om at Gud svarer med sitt Ord på hver eneste utfordring i våre liv.

Etter flere uker med langsomme dypdykk er jeg stadig mer overbevist om at kardinal Arborelius gjør klokt i å komme med sin advarsel i begynnelsen av boken: «Den som ikke har til hensikt å øve seg i Guds nærvær, vil ikke han noe utbytte av denne boken og gjør derfor klokt i å allerede nå, før noen skade har skjedd, legge den fra seg.»  Ja, for det er helt klart, denne boken vil gjøre stor skade på alt vi gjør og tenker som ikke skulle være av Gud eller lede til ham. Når vi først skjønner hvor liten og ydmyk denne veien til Guds nærvær i våre liv er, blir det veldig vanskelig å lure seg selv til å tro at Han skal komme inn i våre liv ved store tanker om Ham eller korrekte og prektige kristne liv. For:

«Guds bud er noe helt annet enn krav og normer. De handler ikke først og fremst om noe vi bør gjøre, men om det vi er i og gjennom DEG!» (s. 65).