Av sr. Ragnhild Bjelland
«Herre, lær oss å be[1]», spør disiplene Jesus, og han svarer med å lære dem «Fader Vår»
Mang en gang har jeg selv ønsket å kunne få hjelp til å be, det som skulle være så enkelt og liketil er ikke å lett å gjennomføre når det kommer til stykket. Vi prøver å finne fine ord og det vi tror er fromme formuleringer.
Vi tør kanskje ikke stole på at vi kan være liketil og enkle, være den vi er?
Videre i Lukasevangeliet kan vi lese hvordan Jesus bruker pedagogikk for å få dem til å forstå:
«Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.
Finnes det en far blant dere som vil gi sønnen sin en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham![2]»
«Let», sier han, så skal dere finne «Bank på, så skal det lukkes opp – vi skal rett og slett ha mot til å være tydelige og likefrem i det vi ber om i vår personlige bønn.
Vi må ha tillit til at Gud svarer når vi ber, selv om svaret kanskje ikke alltid er det vi selv ønsker eller har sett for oss.
På samme måte som barnet ikke alltid får viljen sin fordi mor eller far vet hva som er best, på samme måte vet Gud, vår Far, hva som er det beste for oss.
Gud kjenner oss, Gud vet hva vi trenger, likevel skal vi be, være i kontinuerlig dialog med Ham, vår Skaper.
Den Hellige Ånd er den som kan hjelpe oss, den Hellige Ånd er den guddommelige lærer.
Da Ånden kom til disiplene på pinsedagen, ble fortvilelsen, forvirringen og tvilen erstattet med tillit og klarhet.
«For den som ber, han får. Den som leter, han finner.
Og den som banker på, skal det lukkes opp for.»
[1] Luk 11, 1
[2] Luk11, 9
