Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for vennene sine

Å gi sitt liv for andre er kristen kjærlighets høyeste uttrykk. I martyrene og i hverdagslige offer ser vi evangeliet levd i sin reneste form.

Av sr Ragnhild Marie Bjelland, 4. september 2025

«Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for vennene sine.[1]»

Ordene Kristus bruker peker på kjærlighetens det som er kjærlighetens høyeste mål: det å ofre sitt eget liv, ofre det for andre. På korset gav Kristus sitt liv, ikke bare for sine venner, men Han gav det også for fiendene, og for alle mennesker som ennå ikke kjente Ham. Blodet ble utgytt for de mange, det ble utgytt for hele verden.

Gjennom kirkens historie har denne kjærligheten, det å gi sitt liv for andre fått et synlig ansikt i martyrene. Helt fra de første kristne som bekjente troen under forfølgelser, til vår egen tid, der menn og kvinner fortsatt mister livet fordi de bekjenner Kristi navn.

Martyrens blod er ikke et uttrykk for hat, heller ikke for hevn. Det er en stille og dyp bekreftelse på at Kristus er mer verd enn alt annet. I martyren ser vi evangeliet levd til det helt ytterste: en kjærlighet som ikke viker tilbake for noe, selv ikke overfor døden.

Vi skal ikke tro at kallet til å gi vårt liv bare gjelder i de dramatiske øyeblikkene. For de fleste av oss vil dette ordet leves ut i det daglige, i de mange små handlinger av selvfornektelse og offer.

Den hellige Teresa av Lisieux minner oss om at også de små ting, gjort med stor kjærlighet, er et ekte martyrium – et «hvitt martyrium».

Når en mor våker ved sitt syke barn, når en far utholdende bærer sine byrder for familiens skyld, når en kristen velger å tilgi i stedet for å hevne, eller når vi legger vårt eget behov til side for å tjene vår neste – da gir vi vårt liv, bit for bit, vi gir det i kjærlighet.

Jesus sier at han ikke lenger kaller oss tjenere, han kaller oss venner. Vennskapet med Ham er grunnlaget for vår utholdenhet og vår kristne motstandskraft.

Vi bærer ikke korset alene; vi bærer det sammen med Kristus, og i kraft av Den hellige Ånd.

I messen minner vi oss om at vi stadig får del i Hans offer, slik at vårt eget liv kan forvandles og bli en gave. Hver eukaristi er et kall til å forene vårt eget «ja» med Hans evige «ja» til Faderen.

Derfor er vi, i dag som i oldkirken, kalt til å være vitner. Noen får vitne med blodet, de fleste med sitt helt vanlige hverdagsliv. Men alle er vi kalt til den samme kjærlighetens vei: å gi vårt liv, gi det for andre.

Vi vet at denne kjærligheten aldri er gagnløs eller forgjeves, denne kjærligheten bærer frukt som varer, frukten av vennskap med Kristus, og håpet om å få være sammen med Ham i evighet

«Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for vennene sine.»

[1] Johs 15, 13