Etter år med interreligiøs dialog forstår vi ikke hverandre
Av CNA German Newsroom, oversatt og tilpasset av p. Arne Marco Kirsebom, 2. oktober, 2024, 20:30
Meld deg på vårt nyhetsbrev her
I sin tale til medlemmene av den tyske bispekonferansen (DBK) rapporterte den latinske patriarken av Jerusalem, med tanke på krigen i Det hellige land, «hvordan vi som kristne, hvordan kirken opplever denne tiden og hva den gjør». Etter angrepet på Israel 7. oktober 2023 ble det klart: «Kort sagt, etter år med interreligiøs dialog, forstår vi ikke hverandre. For meg personlig er dette en stor smerte, men også en viktig lærdom.»
«Mens vi prøver, med Guds hjelp, å bygge en bro, å mekle og holde på det siste håpet om forhandlinger i en tråd, ser den politiske situasjonen på bakken ut til å bli verre og verre,» sa kardinal Pierbattista Pizzaballa OFM. «Dessverre ser det ikke ut som det er noen utsikter til fred på kort sikt.»
«Den politiske krisen har også påvirket religiøse samfunn, hvis ledere ikke har vært i stand til å møte eller snakke med hverandre på elleve måneder,» sa patriarken om den nåværende tilstanden til interreligiøs dialog. «Alle er nå fanget i sin egen livskontekst, innenfor sine respektive samfunn, fanget i sin egen smerte, ofte sinte, skuffet og uten tillit.»
«Alle ser på seg selv som et offer, det eneste offeret for denne fæle krigen,» sa Pizzaballa. «Vi ønsker og krever empati for vår egen situasjon og føler oss ofte sviktet eller i det minste sviktet når vi hører at andre har forståelse for de som er annerledes enn oss. En situasjon som er sårende på alle måter.»
«Denne krigen har en klar innvirkning på det åndelige livet til innbyggerne i Det hellige land,» sa kardinalen. «Det som skjer kan ikke la dem som bryr seg om åndelig liv likegyldig. I Det hellige land er tro og religion avgjørende for livene til ulike samfunn – kristne, muslimer og jøder.»
«Hvilken rolle spiller religioner og tro i denne konflikten som har en ødeleggende innvirkning på alles liv?» spurte han, før han svarte: «Det ser ut til at Den Hellige Ånds ord ikke har noen innflytelse på de avgjørelsene som nå blir tatt. Det reiser spørsmål.»
I krig er det mangel på «lokale religiøse lederes ord»: «Med noen få unntak har vi de siste månedene ikke hørt noen taler, refleksjoner eller bønner fra religiøse ledere som skiller seg fra andre politiske eller sosiale ledere. Man får inntrykk av at hver av dem snakker utelukkende fra sitt eget fellesskaps perspektiv. Jøder med jøder, muslimer med muslimer, kristne med kristne og så videre. Hver opprettholder og forsterker fortellingen om sitt eget fellesskap, som ofte er rettet mot den andre siden.»
«Troende jøder, kristne og muslimer er ikke i stand til å møtes, selv for å uttrykke forskjellene deres,» bemerket Pizzaballa. «Tverr-religiøse forhold som virket solide ser nå ut til å bli overskygget av en farlig mistillit. Alle føler seg forrådt av den andre, ikke forstått, ikke forsvart, ikke støttet.»
«Særlig i disse kontekstene av smerte og desorientering, i en kontekst der religion spiller en så fremtredende offentlig rolle, må man aldri slutte å spørre seg selv om og hvordan tro kan orientere ens eget fellesskap for å invitere dem, til å stille spørsmål ved seg selv uten å lukke seg selv. i sine egne komfortsoner,» krevde Pizzaballa. «Troen må være en støtte, men den må også forstyrre og ryste.»
Pizzaballa reflekterte over Kirkens rolle og sa at «Jesu lære kan ikke ignoreres, fordi han lærte oss at tilgivelse, rettferdighet og sannhet er grunnlaget for fred. Det er derfor Kirkens oppgave i Det hellige land å basere sin pastorale omsorg på denne læren og bringe ordene – tilgivelse, rettferdighet, sannhet og fred – inn i en konstant, vanskelig, smertefull, kompleks, utmattende og slitsom dialog med en annen.”
«Men det er ikke nok å bare snakke, vi må også handle og være der hvor folk er i nød,» understreket han. «Hvis våre ord ikke følger konkrete handlinger for å hjelpe mennesker, risikerer vi å bringe bare gode ønsker og ingenting annet. Av denne grunn er Kirken i Det hellige land til stede i sine ulike institusjoner, for å bevare Det hellige land, og jobber konkret for å hjelpe mennesker.»
«Kirken vil ikke være i stand til å løse de store politiske problemene i Midtøsten og Det hellige land,» innrømmet Pizzaballa, men hun vil «fortsette å forbli i det hellige land, si et ord om sannhet og forsoning og gi hjelp og nærhet til alle mennesker».