Den synodale vei i Tyskland avsluttet uten ønsket resultat
Den synodale vei i Tyskland er avsluttet – uten å levere det reformprosjektet selv hadde definert som sitt viktigste mål. En ny evaluering viser manglende resultater i arbeidet mot overgrep, dyp splittelse blant deltakerne og økende konflikt mellom tyske kirkeledere og Roma.
Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert
Den siste synodale vei-forsamlingen endte med «lite begeistring, mye sinne mot «Roma» og et knapt flertall for fortsatt kontroll av de tyske bispedømmene», heter det i Die Tagespost.
En vitenskapelig evaluering av den synodale vei bekrefter at den ikke har nådd sitt hovedmål – å behandle og forebygge overgrep. Den synodale vei ble eksplisitt opprettet for å avdekke systemisk svikt og årsakene til seksuell vold, men heller ikke flertallet av synodemedlemmene mener at dette prosjektet har lykkes. Evalueringen ble utført av forskere ved det katolske universitetet i Eichstätt-Ingolstadt som hadde i oppdrag å gjennomføre en fullstendig undersøkelse blant deltakerne i reformprosjektet (2019–2023).
Forfatterne sier at prosessen «har satt andre temaer i sentrum» og at nødvendige beslutninger for en varig løsning ikke har kunnet oppnås. I evalueringen påpeker de også splittelsen som oppstod underveis i prosessen; det var en sterk dannelse av fraksjoner som «sto mer i forgrunnen enn enhet og det å vandre sammen».
Forskerne identifiserte en minoritet av synodemedlemmer som vurderte prosessen som fundamentalt negativ. Disse «kritiske bevarerne» oppfattet ofte sin deltakelse som irrelevant og kritiserte en ujevn sammensetning av komiteene.
Ifølge forskerne representerer denne gruppen en «hierarkisk forståelse av synodalitet», hvor den endelige avgjørelsen må ligge hos kirkens myndigheter etter en konsultasjon.
I motsetning til dette står gruppen av «endringsorienterte», som fremfor alt oppfattet biskopenes oppførsel og inngripen fra Roma som hindrende for prosessen.
I de frie tekstsvarene oppga deltakerne at det hadde vært lite tid til åndelig refleksjon, til å «knytte seg til Gud og den indre stemmen». I tillegg var det i forsamlingen, også blant biskopene, tvil om representativiteten til organet for hele den katolske kirken i Tyskland.
Hva nå? Denne sjette og siste synodale samlingen ble avsluttet med en strid om hvorvidt bispedømmene i Tyskland skulle la seg «overvåke» av et nytt og permanent «synodalt organ» når det gjaldt implementeringen av de vedtakene som har vært gjort. Det møtte motstand, men ble vedtatt med knapt flertall.
I slutten av februar skal landets biskoper samles for sitt vårmøte og velge ny ledelse. De skal i tillegg stemme over opprettelsen av en «synodal konferanse» bestående av biskoper, prester og legfolk – ut fra en viss fordelingsnøkkel hva representativitet angår; kvinner, ungdom, minoritetsspråklige skal f.eks. ha et visst antall medlemmer.
Etter planen skal denne konferansen starte opp i november, men først må Roma uttale seg, sier avtroppende leder av bispekonferansen Georg Bätzing, men Roma har svart mange ganger før.
Les mer:
Budsjett for planlagt synodalkonferanse vedtatt før godkjenning fra Roma
Synodal way meeting ends with clash over monitoring dioceses
Wie geht es weiter mit dem Synodalen Weg?
Kernziele des Synodalen Wegs laut Teilnehmern verfehlt, wie Studie zeigt
Rom hat längst geantwortet
…dann sagt selbst Marx: „Das will ich nicht“
Bätzing’s Synodal Illusion: Germany’s Church Faces the Endgame
Synodalität auf Dauer gestellt!?
Monitoring verwaltet, Erneuerung beginnt im Herzen
Hva er synodalitet?
Som om ikke dette var nok, så råder det fortsatt uvitenhet om hva synodalitet egentlig er, og det langt inn i kardinalkollegiet. I følge kardinal Woelki diskuterte kardinalene på det siste konsistoriet synodalitet med Den hellige far. Et av kravene var å opprette en studiekommisjon for å avklare teologisk hva synodalitet betyr…
