Den hellige Svithun kommer tilbake!

Av sr Anne Bente Hadland, 16. august

Det er nesten ikke til å tro, men det er sant: Den eneste kjente relikvien av den hellige Svithun kommer tilbake til Stavanger og St. Svithun menighet!

Under forberedelsene til St. Svithun menighets feiring av Stavanger Domkirkes og Stavanger bys 900årsjubileum nå i 2025, meldte en tanke seg:  “Tenk om! Ja, tenk om vi kunne få eller, om ikke annet, bare låne Svithuns-relikvien til St. Svithun menighets egen feiring av 900årsjubileet for Domkirken og byen!”

“Vi” i denne sammenhengen, er komiteen som har forberedt St. Svithun menighets feiring av 900-årsjubileet, og undertegnede skriver her først og fremst som begeistret medlem av komiteen, bysbarn, og oppvokst i St. Svithun menighet. Alle som gjerne vil lese en distansert og kritisk artikkel om emnet, må gå et annet sted. Dette skrives med udelt glede og begeistring over at St. Svithuns relikvie kommer tilbake til Stavanger igjen etter 500 år! Jeg har ikke ord for hvor stort dette er!

Det hele begynte med at et av komiteens medlemmer, Marcus Sele Samuelsberg, gjorde oppmerksom på at hodeskallen til St. Svithun var blitt gjenfunnet ved en tilfeldighet i katedralen i Évreux i Normandie i 1998. Opplysningene kommer fra boken The Cult of St. Swithun, skrevet av Michael Lapidge, og utgitt av Oxford University Press i 2003. 

St. Svithuns-relikvien ble overført fra Winchester til Évreux i middelalderen, og der oppstod det en Svithun-kultus. Under den franske revolusjon ble relikvieskrinet plyndret, men relikvien overlevde og ble plassert i et annet skrin, der den ble glemt, sammen med hele kultusen.

Marcus Sele Samuelsberg skrev til sogneprest og menighetsråd og luftet ideen om kanskje å få låne, eller kanskje til og med få en liten bit av relikvien til jubileet. 

Og “tenk om” ble til “dette må vi få til”, og alle gode krefter ble satt i sving. Vi hadde god tid, mente vi. Det var vel vinteren 23 at arbeidet begynte med et høflig brev til biskopen av Evreux, og så enda ett, og et til, det ble bispebytte både her og der, og korrespondansen fortsatte. På et tidspunkt, på forsommeren i år, ble det mail og telefoner og ikke brev. Adskillige telefoner til biskopen av Evreux’ kurie ga resultater. Mandag 4. august kom meldingen om at dette kunne løses minnelig ved at noen kom og hentet relikvien, riktig nok med biskop Fredriks underskrift på at relikvien skulle ivaretas og oppbevares på verdig vis i St. Svithun menighet i Stavanger. 

Fra bispedømmet Evreux’ side ble det sagt at siden det ikke eksisterer noen kult for den hellige Svithun der, får St. Svithun menighet en del av relikvien. Det dreier seg altså om en del av helgenens kranium, og det er den eneste kjente relikvien av den hellige Svithun. 

I den anledning vil biskop Fredrik Hansen feire en festmesse i St. Svithun kirke lørdag 11. oktober kl. 11. Ved messens begynnelse vil relikvien, innlagt i et skrin, bli båret inn i kirken i prosesjon og plassert under et alter hvor det vil få sin faste nye plass.

Kirkehistoriker og professor emeritus ved VID (tidl. Misjonshøyskolen i Stavanger), Torstein Jørgensen, sier i en kommentar at “når Den katolske kirken i Stavanger i oktober får tilbake en kroppslig relikvie av byens skytshelgen, er dette en svært sjelden begivenhet, som virkelig må markeres i byens jubileumsår”.  Og han legger til: «Da Stavanger ble grunnlagt som bispeby i 1125, ble St. Svithun byens skytshelgen. Han var en helgen fra Winchester i England. Biskop  Reinald hadde med seg en bit av Svithuns armbein som ble lagt i skrin på domkirkens hovedalter. Der lå det som byens helligste klenodie til det ble fjernet i 1537 i forbindelse med reformasjonen. Men St. Svithuns navn ble ikke glemt i byen, og både skoler, firmaer, gater m.m. er oppkalt etter ham.» 

St. Svithun menighet har lagt sin egen feiring til helgen 10.-12. oktober ettersom den siste kirken ble innviet i oktober i 2012. Den første St. Svithun kirke ble innviet 13. mars 1898, senere ble den lille tømmerkirken utvidet en gang i (1956), så delvis revet og utvidet igjen i 1983, for så å bli påbygget og utvidet enda en gang til den kirken som står der idag, ferdigstilt i 2012. Mars var et dårlig tidspunkt for feiring. Å legge menighetens egen feiring til mai/juni ville vært gunstigere på grunn av været, men det kolliderte med den store offentlige feiringen, hvor forøvrig St. Svithun menighet også var synlig og godt tilstede. Menigheten slo riktignok til med en nabolagsfest i juni etter Kristi Legems-prosesjonen, mens menighetens egen feiring altså ble lagt til oktober. Og hvilken fest det kommer til å bli!

Det finnes etter det vi forstår, bare fem menigheter viet til den hellige Svithun i Den katolske kirke. Fire av dem er i England, men den femte, i Stavanger, er den eldste av dem. Så det at Svithun vender tilbake til oss, er nå bare som det skal være.

Brevet som bekerfter at den hellige Svithun kommer til Stavanger!

Denne onsdagen 30. juli 2025, i kapittelsalen ved katedralen Notre-Dame d’Évreux, etter å ha påkalt Den hellige Jomfru Maria, Dronning av Martyrer, bekrefter domprost abbé Roland Pautrat, rektor ved katedralen, i nærvær av monsieur Jean Moulins, kansler for bispedømmet, doktor Hubert de Moulins, monsieur Jean-Pierre Tatarin, domarkivar for bispedømmet Évreux, og seremonimesteren ved katedralen, at relikvariet i katedralens skattekammer i Évreux inneholdt en autentisk relikvie av den hellige Svithun, hvorav en del ble løsnet og identifisert av doktor de Moulins.

Relikvariet inneholdt blant annet en hodeskallekapsel som doktor de Moulins har identifisert.

For å imøtekomme forespørselen fra Oslo katolske bispedømme i Norge, på anmodning fra monsignore Olivier de Cagny, biskop av Évreux, har monsieur abbé Éric Ladon, domarkivar ved katedralen, autentifisert den løsrevne delen som deretter ble plassert i et trekorsformet relikvarium.

Kansleren deponerte deretter relikvien i et relikvarium av tre, som ble forseglet med to vokssegl med kapittelets våpen.

Relikvien vil deretter bli overlevert til Oslo katolske bispedømme for å bli overført til St. Svithun menighet i Stavanger.

Signert:
– P. Roland Frat– Jean Rouche – Hubert de Moulins – Jean-Pierre Tatarin

Se Notert med pater Pål Bratbak