Den hellige Monica

Av EWTN, oversatt av Pål og Idun Augland, 26. august, 2024, 05:03
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Den 27. august, dagen før festen for hennes sønn Augustin, hedrer den katolske kirke den hellige Monica, hvis hellige eksempel og inderlige forbønn førte til en av de mest dramatiske omvendelser i kirkens historie.

Monica ble født inn i en katolsk familie i 332, i den nordafrikanske byen Tagaste i dagens Algerie. Hun ble oppdratt av en tjenestepike som lærte henne lydighet og måtehold. Mens hun ennå var relativt ung, giftet hun seg med Patricius, en romersk embetsmann med et voldsomt temperament og forakt for sin kones tro.

Monica var overbærende med hans plagsomme oppførsel, som blant annet innebar utroskap mot ekteskapsløftene deres. Men hun opplevde en større sorg da han ikke ville la deres tre barn, Augustin, Nagivius og Perpetua, motta dåpen. Da Augustin, den eldste, ble syk og var i livsfare, ga Patricius sitt samtykke til dåpen, men trakk det tilbake da han ble frisk igjen.

Monikas tålmodighet og bønner fikk til slutt Patricius til å innse at han hadde tatt feil, og han ble døpt inn i kirken ett år før han døde i 371. Hennes eldste sønn begynte imidlertid snart å leve på en måte som brakte henne ytterligere sorg, da han i 372 ble far til et barn utenfor ekteskapet. Ett år senere begynte han å praktisere den okkulte religionen manikeisme.

I sin sorg og fortvilelse unngikk Monica til å begynne med sin eldste sønn. Hun opplevde imidlertid en mystisk drøm som styrket hennes håp for Augustins sjel, der en budbringer forsikret henne om at «din sønn er hos deg». Etter denne opplevelsen, som fant sted rundt år 377, slapp hun ham inn i hjemmet igjen og fortsatte å trygle Gud om hans omvendelse.

Men det skulle gå ytterligere ni år før omvendelsen skjedde. I mellomtiden søkte Monica råd hos de lokale geistlige, og lurte på hva de kunne gjøre for å overtale sønnen til å vende seg bort fra den manikeiske vranglæren. En biskop, som selv en gang hadde tilhørt denne sekten, forsikret Monica om at det var «umulig at en sønn av slike tårer skulle gå fortapt».

Disse tårene og bønnene ble intensivert da Augustin, 29 år gammel, forlot Monica uten forvarsel mens hun tilbrakte natten med å be i et kapell. Uten å ta farvel med sin mor gikk Augustin om bord på et skip med kurs for Roma. Men selv denne smertefulle hendelsen skulle tjene Guds større hensikt. Augustin dro for å bli lærer på det stedet der han var forutbestemt til å bli katolikk.

Under innflytelse av biskopen Ambrosius av Milano tok Augustin avstand fra manikeernes lære rundt 384. Monica fulgte etter sønnen til Milano og ble oppmuntret av sønnens økende interesse for den hellige biskopens forkynnelse. Etter tre års kamp mot sine egne lyster og forvirringer bøyde Augustin seg for Guds nåde og lot seg døpe i 387.

Kort tid før hun døde delte Monica en dyp mystisk opplevelse av Gud med Augustin, som nedtegnet hendelsen i sine «Bekjennelser». Til slutt sa hun til ham «Min sønn, for min egen del har jeg ikke lenger noen glede av noe i dette livet. Nå som mine forhåpninger i denne verden er tilfredsstilt, vet jeg ikke hva mer jeg vil her, eller hvorfor jeg er her.»

«Det eneste jeg ber dere om», sa hun til Augustin og hans bror Nagivius, «er at dere skal minnes meg ved Herrens alter hvor dere enn er».

Monica døde 56 år gammel, i år 387. I moderne tid har hun blitt inspirasjonskilde for St. Monica Sodality, som oppmuntrer til bønn og bot blant katolikker som har barn som har forlatt troen.