«De inkorrupte»: Hvem er disse mystiske helgenene?
Av Joseph Pronechen, redigert og oversatt av Eli Åm, 17. september, 2024, 06:30
Meld deg på vårt nyhetsbrev her
«Støv er du», står det i 1. Mosebok 3,19, «og til støv skal du vende tilbake.» Hver askeonsdag hører vi denne bibelske påminnelsen om vår dødelighet. Sjelen er udødelig, mens kroppen naturlig går i forråtnelse etter døden. Naturlig – men ikke alltid.
Den 28. august meldte bispedømmet Ávila i Spania: «I dag ble den hellige Teresas grav åpnet, og vi har fått bekreftet at den er i samme stand som da den sist ble åpnet i 1914.» Den hellige Teresa av Ávila døde for mer enn fire hundre år siden, den 4. oktober 1582.
Uken før, den 22. august, offentliggjorde biskop James Johnston i bispedømmet Kansas City-St. Joseph, Missouri, en rapport om søster Wilhelmina Lancaster – grunnleggeren av benediktinerklosteret Mary, Queen of Apostles i Gower, Missouri – som døde i 2019 og ble begravet uten balsamering eller kunstig konservering i en uforseglet kiste av tre. Fire år senere ble det ved medisinske undersøkelser oppdaget at kroppen hennes var like hel, og heller ikke klærne hennes viste tegn på nedbrytning.
Hva er inkorrupthet?
«Gjennom hele Kirkens historie har det eksistert menn og kvinner som etter en betydelig tid i graven er blitt funnet uten spor av forfall.», sier pater John Paul Mary Zeller fra Fransiskanerordenen Det evige ords misjonærer til Register. «Det vil si at kroppene deres har unngått naturlig forråtnelse. Når dette skjer, blir det alltid tatt på alvor. Som i tilfellet med søster Wilhelmina, blir de troende tiltrukket av et slikt ekstraordinært fenomen. Kirken åpner en etterforskning rundt disse tilfellene. Og fire hundre år etter den hellige Teresa av Ávilas død ble det altså nylig oppdaget at hennes legeme fortsatt er intakt. I slike tilfeller av inkorrupthet viser det seg som regel å være noe ved deres trosliv som er bemerkelsesverdig og verdt å fremheve», forklarer p. John Paul.
Dette gjelder i høyeste grad den hellige Bernadette Soubirous, som døde 16. april 1879. Tretti år senere, den 22. september 1909, ble kroppen hennes funnet uberørt av tidens tann. Huden hennes hadde fargen til en levende person. Det samme gjaldt hendene hennes, som holdt en rosenkrans. Da graven hennes ble åpnet igjen 10 år senere, så hun likedan ut, og det samme skjedde i 1925, da ansiktet og hendene hennes ble dekket av et tynt vokslag. Hun ble plassert i et relikvieskrin av glass i ordenens moderhus i Nevers i Frankrike, og i dag ligger hun der og ser ut som hun sover fredfullt.
En annen mariansk visjonær, den hellige Katarina Labouré, som mottok Den mirakuløse medaljen fra Den hellige mor, er også inkorrupt. Nesten halvannet århundre etter at hun døde, den 31. desember 1876, er kroppen hennes like hel. Hun hviler også i en sarkofag av glass i Vår Frue av den mirakuløse medaljes kapell i Paris.
I det samme kapellet ligger også hjertet til grunnleggeren av hennes orden, Sankt Vincent de Paul, mens hans knokler hviler i det nærliggende Sankt Vincent de Paul-kapellet i Paris. Hans legeme ble funnet fullstendig intakt da det ble gravd opp i 1712. Da han ble gravd opp igjen i forbindelse med helgenkåringen et kvart århundre senere, var kroppen hans, med unntak av hjertet og knoklene, i forråtnelse på grunn av oversvømmelser.
«I Kirken har vi over 100 dokumenterte tilfeller av eksempler på helgener hvis dødelige kropper ikke er blitt utsatt for normal nedbrytning», sier pater Chris Alar fra Marians of the Immaculate Conception til seerne i en episode om ‘de uforgjengelige’ som er en del av serien Living Divine Mercy på EWTN. I sin bok fra 1977, The Incorruptibles, går forfatteren Joan Carroll Cruz nærmere inn på detaljene om disse helgenene og salige.
P. Chris Alar forteller at noen ganger er hele kroppen intakt, mens andre ganger er det bare et lem eller et organ i helgenens kropp som ikke har gått i forråtnelse, slik som Johannes Vianneys hjerte. I 2019 ble hjertet hans vist frem i kirker rundt om i USA for at folk skulle kunne se og ære det.
P. Alar nevner flere inkorrupte som vi kjenner fra historien: Johannes av Korset, Klara av Assisi, Rita, Johannes Bosco og Maria Goretti. Hennes intakte legeme ble vist i flere kirker i USA i 2015. Sammen med mange andre inkorrupte formidler de ifølge pater Alar en viktig sannhet: «De gir oss et enestående vitnesbyrd om hvordan det å leve et hellig liv på jorden kan bære frukt etter døden.»
Søte dufter og oljer
Den hellige Cecilia, musikernes skytshelgen, er den tidligst kjente inkorrupte helgen. Hun led martyrdøden rundt år 177 e.Kr. I 1599 ble grave hennes åpnet, og kroppen ble funnet intakt og i samme stilling som da hun led martyrdøden. «Og», skriver Joan Carroll Cruz i sin bok,» det steg en mystisk og herlig blomsteraktig lukt opp fra kisten.»
Vakre dufter omgir, eller har omgitt, flere av de inkorrupte. Da Teresa av Ávilas grav ble åpnet i 1914, la søstrene merke til en herlig lukt, noe som tidligere var kjent både fra den tiden hun levde og fra senere oppgravinger og omplasseringer av kroppen hennes. Albert den stores grav ble åpnet to hundre år etter at han døde i 1280, og vitner fortalte om en lignende himmelsk duft.
De hellige Cecilia, Teresa og Albert er ikke alene om dette. Forfatteren Joan Carroll Cruz forteller at også Johannes av Korset var velduftende mange år etter sin død. Kroppen hans forble også intakt.
Andre fenomener ble forbundet med Johannes av Korset. Flere måneder etter at han døde, begynte såret å blø da fingeren hans ble kuttet av. Nicholas av Tolentine døde i 1305, men en bror fjernet armene hans i all hemmelighet 40 år senere. Han ble oppdaget da sårene begynte å blø rikelig. De fortsatte å blø ved ulike anledninger i de neste fire århundrene. Pave Benedikt XIV betraktet dette som et mirakel.
Noen inkorrupte utsondrer olje. En av de mest bemerkelsesverdige er den hellige Charbel Makhlouf, en maronittisk munk som døde i 1898. Fire måneder etter at Charbel døde, begynte kroppens porer å utsondre «en væske som ble beskrevet som svette og blod, og som hadde en tydelig lukt av blod», sier Cruz. På den tiden ble små tøystykker dynket i væsken og gitt som relikvier, noe som ofte lindret smerter og førte til helbredelser. Da han ble lagt i en annen grav i 1950, begynte det å komme væske ut av levningene hans. Så ble han lagt i en annen grav i 1950, men den 25. februar og resten av året, la pilegrimer merke til at væske sivet ut fra et hjørne av graven og rant ned på gulvet. Da graven ble åpnet, var den hellige Charbels kropp fullstendig intakt, livaktig og fleksibel.
Også salige Karl av Østerrike ble funnet uforgjengelig i 1972 – 50 år etter sin død.
Evig sannhet
I så mange av tilfellene er forskerne ute av stand til å forklare fenomenene. Dette er noe av grunnen til at folk trekkes mot disse helgenene. Og hvis det skjer av nysgjerrighet, endres holdningen raskt til ærbødighet og ærefrykt.
P. John Paul deler en personlig historie. «Da jeg var i 20-årene og opplevde en omvendelse i troen, ble jeg tiltrukket av de inkorrupte og av de eukaristiske miraklene. Jeg fant styrke i det ekstraordinære og uforklarlige. Jeg tror at disse inkorrupte peker på kroppens betydning. Kroppen er viktig. Uansett om kroppene våre forblir intakte eller brytes naturlig ned som de fleste, vil våre legemer gjenoppstå ved Jesu gjenkomst, når vår Herre Jesus kommer i herlighet. De inkorrupte illustrerer denne trossannheten. Vi vil bli oppreist på den ytterste dag, og det kan vi ha tillit til.»
Den katolske kirkes katekisme (997) forsterker denne tilliten og forsikrer de troende om at «I sin allmakt vil Gud ugjenkallelig gi vårt legeme uforgjengelig liv og gjenforene det med vår sjel ved kraften fra Jesu oppstandelse.»
Også P. Alar understreker dette. «De uforgjengelige viser at den åndelige verden og den fysiske verden henger sammen. Vi kjenner ikke alle de nøyaktige detaljene i dette samspillet, men vi vet at det vi gjør med kroppen vår, påvirker sjelen vår, og det vi gjør i den åndelige verden, påvirker kroppen vår. De inkorrupte er også et overbevisende tegn som peker frem mot de dødes oppstandelse, når alle Guds hellige vil få sine legemer tilbake, uforgjengelige og forvandlet av hans herlighet på den ytterste dag.»
