Dagbok | Dag 5 | Etter konklavet

Dag fem etter konklavet ble historisk. Vi fikk stå tett på da pave Leo den 14. trådte frem for verden. Fra løpende skritt gjennom folkemengden til dyptpløyende refleksjoner om tro og enhet – dette er en dagbok fra innsiden av det katolske hjertet i Roma.

Av sr Anne Bente Hadland, 9. mai 2025

Ny dag, ny pave

Det var veldig spesielt å stå øverst på balustraden ved Petersplassen og følge med da pave Leo den 14. ble presentert for verden. Vi hadde gitt opp å tro at det skulle skje noe i går ettermiddag, Pål Johannes og jeg, og gikk ned på kontoret igjen, men snudde og løp da vi så røyken sive ut av pipen og så var den hvit! Verken Pål Johannes eller jeg liker å løpe, men vi gjorde det, og med Pål Johannes i front banet vi oss vei gjennom den jublende folkemengden og kom frem til trappen som skulle føre oss opp til balustraden over Petersplassen. Rakk ikke å tenke på høydeskrekken før vi var kommet opp. Der fikk vi sett alt på så nært hold som overhodet mulig for dem av oss som ikke er kardinaler. 

Kanskje var valget av kardinal Robert Francis Prevost overraskende for mange. Kjentfolk som vet bedre enn oss, mener han var en kompromisskandidat mellom kardinal Parolin og kardinal Tagle. Men om valget var en overraskelse, var ikke hans møte med verden det. Han gjorde det man forventer av en Peters etterfølger; han forkynte den oppstandne Kristus, erklærte sin kjærlighet til ham og lovet å være brobygger – Pontifex.

Han understreket også viktigheten av å være en synodal og lyttende kirke, og en misjonerende kirke, som overbeviser gjennom kjærlighetens vitnesbyrd, den kjærlighet som har forløst verden – påskens budskap.

I dag er hans våpenskjold og motto offentliggjort: Il Illo uno unum – I Ham som er én, er vi ett – det er omtalt i en egen artikkel. 

Brobygging, enhet – i Kristus. Det er et budskap Kirken sårt trenger, men det gjør også verden. 

Også prekenen hans i dag var sentrert om Kristus og Peters bekjennelse: «Du er den levende Guds sønn», der han påpekte den «praktiske ateismen» vi finner mye av i vår tid, også blant døpte kristne. 

Igjen, han gjør det som er forventet av pavens embete: styrke sine brødre og søstre i troen.

Både hilsenen i går og dagens preken kan leses i norsk oversettelse på ewtn.no.

Det er mye vi ikke vet om pave Leo, han har jobbet jevnt og trutt, men det virker som om hans biografi matcher de fleste punktene på listen over utfordringer som møter ham.

Hva skjer nå? De nærmeste dagene har pave Leo tre avtaler, i dag en messe med kardinalene, søndag Regina Coeli på Petersplassen, men da fra balkongen over Peterskirkens hoveddør der han viste seg første gang, og så skal han mandag møte journalistene som har dekket konklavet.

Han blir først innsatt i sitt embete søndag 18. mai – da har vi forlatt Roma både Pål Johannes og jeg, men takk for følget! Vi er henrykt over seertall og tilbakemeldinger!

Sliten, men lykkelig hilsen fra Roma.