Biskop Barron roser Rubios München-tale om Vestens kristne røtter

USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus etter sin tale på sikkerhetskonferansen i München. Biskop Robert Barron mener Rubio tydelig pekte på den felles, kristne kulturarven som har formet Europa og USA – og på behovet for å gjenfinne Vestens åndelige forankring.

Av Amira Abuzeid, 18. febraur 2026

USAs utenriksminister Marco Rubio holdt en tale på sikkerhetskonferansen i München (MSC) i helgen. Talen utløste stående applaus og fikk bred respons – også fra biskop Robert Barron i bispedømmet Winona-Rochester i Minnesota.

I talen 14. februar sa Rubio at Europa og USA er del av «én sivilisasjon – den vestlige sivilisasjonen» og er «bundet til hverandre av de dypeste bånd som nasjoner kan dele». Han viste til felles «kristen tro, kultur, arv, språk, avstamning og de ofre våre forfedre gjorde sammen for den felles sivilisasjonen vi har arvet».

«Det var her i Europa ideene som plantet frøene til friheten som forandret verden, ble født», sa han. «Det var her i Europa … som ga verden rettsstaten, universitetene og den vitenskapelige revolusjonen.»

Til applaus sa Rubio at USAs skjebne «alltid vil være sammenvevd» med Europas, og at «Europas skjebne aldri vil være irrelevant for vår egen».

Rubio minnet om at ved det første MSC-møtet i 1963 «sto tusenvis av år med vestlig sivilisasjon på spill», etter ødeleggelsene fra to verdenskriger og før et samlet Europa og USA til slutt seiret over det «onde imperiet» – den kommunistiske Sovjetunionen.

Han sa at etter Berlinmurens fall i 1989 var det tåpelig å tro at «alle nasjoner nå ville være liberale demokratier», og at «vi nå ville leve i en verden uten grenser der alle ble verdensborgere», fordi nasjonalstatens rolle skulle erstattes av handel og økonomi.

Dette var en feil, sa han, og pekte på «fri og uhemmet handel» som en viktig årsak til avindustrialiseringen i USA og Europa. Han viste også til den raske militariseringen i land som er «motstandere og rivaler», og som har tatt kontroll over «våre kritiske forsyningskjeder».

Massemigrasjon truer «samholdet i våre samfunn»

Rubio la skylden på jakten etter «en verden uten grenser» for «den hittil usette bølgen av masseinnvandring som truer samholdet i våre samfunn, kontinuiteten i vår kultur og fremtiden for vårt folk».

Han oppfordret både Europa og USA til å «få kontroll over våre nasjonale grenser», og sa at håndheving av innvandringslovgivningen «ikke er et uttrykk for fremmedfrykt eller hat», men snarere «en grunnleggende handling av nasjonal suverenitet».

«Og å unnlate å gjøre dette er ikke bare en fraskrivelse av en av våre mest grunnleggende plikter overfor vårt folk», sa han. «Det er en akutt trussel mot samfunnsveven og selve overlevelsen av vår sivilisasjon.»

Han kritiserte også det han kalte «en klimakult», som – ifølge Rubio – har ført til at Europa og USA har pålagt seg selv «energipolitikk … som gjør folk fattigere», mens konkurrenter utnytter olje, kull og naturgass «ikke bare for å drive sine økonomier, men også for å bruke det som pressmiddel mot oss».

Rubio sa at president Donald Trump nekter å se Vestens dominans som avtagende, og at USA «ikke har noen interesse i å være høflige og ordentlige forvaltere av Vestens styrte nedgang».

I stedet, sa Rubio, ønsker USA å revitalisere alliansen med Europa og – sammen – «fornye den største sivilisasjonen i menneskehetens historie».

Med blikket rettet mot fremtiden oppfordret Rubio USA og Europa til ikke å be om unnskyldning for sin arv, mens begge samfunn gjenreises gjennom reindustrialisering, begrensning av innvandring og investeringer i militært forsvar.

«Vi gjorde disse feilene sammen», sa han, «og nå skylder vi vårt folk å se disse fakta i øynene og gå videre – å gjenoppbygge.»

Talen ble møtt med stående ovasjoner.

Barrons vurdering

I et X-innlegg etter Rubios tale skrev biskop Barron at «det som særlig fanget min oppmerksomhet, var hans vektlegging av den felles kulturen som forener Europa og Amerika».

Barron påpekte at «denne kulturen i siste instans er forankret i den kristne tro. Det er ganske enkelt slik at ærbødighet for individets verdighet, for menneskerettigheter, for politisk frihet og for likhet, i siste instans springer ut av det kristne evangeliet».

«Grunnleggende i hans fremstilling var overbevisningen om at Europa og Amerika virkelig vil blomstre når hvert av dem gjenoppdager sin åndelige forankring», bemerket biskopen.

I forrige uke kom presidentene for de italienske, franske, tyske og polske bispekonferansene med en uttalelse, der de også oppfordret europeere til å «vende tilbake til grunnlaget for deres håp».

«Kristendommen har vært en av de vesentlige grunnvollene for vårt kontinent», skrev de, og understreket at Europa må «gjenfinne sin sjel for å kunne gi hele verden sitt uunnværlige bidrag til det ‘felles gode’».

«Verden trenger Europa», skrev biskopene. «Dette er den presserende oppgaven som kristne må ta på seg, for så å engasjere seg avgjørende – uansett hvor de befinner seg – for Europas fremtid, med samme skarpe bevissthet som grunnleggerne.»

München-sikkerhetskonferansen

MSC ble grunnlagt i 1963 og ble ledet frem til 1998 av Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin, en tysk forlegger, tidligere Wehrmacht-offiser og deltaker i attentatforsøket på Adolf Hitler i juli 1944.

MSC er ikke et beslutningsorgan, men et uavhengig forum for å lansere diplomatiske initiativer og forme den internasjonale sikkerhetspolitiske debatten. Konferansen fungerer som en årlig samling for statsledere, utenriks- og forsvarsministre, militære ledere, eksperter og representanter fra næringsliv, akademia og sivilsamfunn, for å drøfte globale sikkerhetsutfordringer i en uformell ramme.

Denne saken ble først publisert av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.