Kom mai, du skjønne milde …
Av sr Ragnhild Marie Bjelland OP
Så er den her, denne måneden vi vel lengter til gjennom hele vinteren; lyset kommer, varmen kommer og alt synes lyst og lett og selv livet synes lysere og lettere å leve. Men, ikke alle klarer å juble.
Vi mennesker er helt avhengige av lyset, og man en poet har fanget denne jublende gleden i sine dikt.
Elias Blix er en av dem, og hans jublende glede i hymnen «Sjå dagen sprett» uttrykker denne gleden på en helt unik måte.
-
- Sjå, dagen sprett i austerætt! Han livet upp vil yngja. Sjå, skuggar fly, og solglytt ny no gylder sky, og tusund munnar syngja.
- Du sannings sol som rann i jol, ver du mi morgonstjerna! Lys upp min gang som vidsynt vang all dagen lang, mot myrkers vald meg verna!
- I all mi gjerd på livsens ferd ditt ord mitt ljos må vera! Gud, styr min stamn til himmelhamn i Jesu namn! So skal nok båten bera.
- So lid og renn ein dag um senn med sol i skuggedalar. Snart natti lid, og fram det skrid til morgon blid med song i himmelsalar.
Vel er språket gammelmodig, vel er stilen ikke akkurat dagligdags, men GLEDEN han skriver, ja, den kan også vi føle.
I de mørkeste stunder må vi se mot lyset, lyset er alltid der, selve Guds Lys.
Job, i all sin fortvilelse, i all sin fornedrelse får svar fra Gud selv, og når han vil gi opp, får han svar, uten omsvøp:
Da svarte Herren Job ut av stormen og sa:
Hvem er dette som formørker min plan med uforstandige ord? Spenn beltet om livet som en mann, så vil jeg spørre deg, og du skal svare:
Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell det, hvis du vet det! Hvem har fastsatt jordens mål – det vet du vel? Hvem trakk målesnoren over den?
Hvor ble jordens pilarer slått ned, og hvem la hjørnesteinen mens alle morgenstjerner jublet og alle gudesønner ropte av fryd?[1]
Vi skal alle synge med Blix, for selv om mørket prøver dominere er lyset der, for dagen sprett!
Sjå, dagen sprett i austerætt! Han livet upp vil yngja.
Sjå, skuggar fly, og solglytt ny no gylder sky, og tusund munnar syngja.
[1] Job 38, 1
