Nyheter · Helligkåringssak
Søster Blandinas helligkåringssak går videre etter teologisk vurdering
Vatikanets teologer har enstemmig stemt for at helligkåringssaken for søster Blandina Segale, «den raskeste nonnen i vesten», kan gå videre. Saksfremmer Allen Sanchez sa at det «ikke var noen debatt» blant teologene, men snarere en «feiring».
Helligkåringssaken for søster Blandina Segale, «den raskeste nonnen i vesten», går videre etter at Vatikanets teologer enstemmig stemte for å fremme hennes sak mot helligkåring.
Det er «et stort historisk øyeblikk i erkebispedømmets historie, men også [for] Sisters of Charity of Cincinnati og hele Kirken», sa erkebiskop John Wester av Santa Fe i New Mexico under en pressekonferanse (https://) utenfor Blandina Segale-klosteret i Albuquerque i New Mexico 1. juni.
– Sisters of Charity er dypt takknemlige for søster Blandinas liv og hennes vitnesbyrd om tro, mot og omsorg for dem som trenger det mest, sa søster Monica Gundler, president for Sisters of Charity of Cincinnati, i en pressemelding.
– Etter hvert som hennes historie fortsetter å bli delt med verden, ber vi om at hennes medfølende hjerte vil inspirere andre til å følge hennes eksempel på nestekjærlighet, rettferdighet og tjeneste, sa hun.
At hennes sak går videre, er «en nasjonal feiring», sa Allen Sanchez, saksfremmer for Segales sak, under arrangementet (https://).
Teologene «kom sammen med et svært viktig blikk på hennes liv» og gjennomgikk 14 000 sider med «fremstillingen av hennes heroiske dyder, boken hun skrev, og bøker som er skrevet om henne», sa Sanchez.
Etter dette bekreftet de at Segale levde ut Den hellige ånds gaver og oppfylte de legemlige barmhjertighetsgjerningene, sa Sanchez.
– Det var ingen debatt blant dem, men snarere en feiring, sa Sanchez.
– De har alt på plass, men i sommer skal de stemme, og da er det opp til dem å anbefale for paven om hun er ærverdig, sa han. Etter en gjennomgang ved kardinaler og biskoper som er medlemmer av Dikasteriet for helligkåringer, legger dikasteriets prefekt frem funnene for paven, som kan vurdere å godkjenne dem. Dersom hun blir erklært ærverdig, kreves det deretter ett mirakel for at saken skal gå videre til saligkåring, men «vi har 58 av dem», sa han.
Søster Blandina Segale
Segale var en italiensk innvandrer som kom til Det ville vesten på 1800-tallet. Hun ble født Maria Rosa Segale i byen Cigana i Italia 23. januar 1850. Da hun var 4 år gammel, flyttet hun og foreldrene til Cincinnati, der hun sluttet seg til Sisters of Charity som 16-åring.
Hun tilbrakte mer enn to tiår i tjeneste i det amerikanske sørvesten, særlig i Trinidad i Colorado og i Santa Fe og Albuquerque i New Mexico.
Hun arbeidet ved skoler, barnehjem og sykehus som søstrene drev. Hun arbeidet for å bygge en yrkesskole for amerikanske urfolkskvinner og et hjem for eldre.
Hun ga konkret hjelp til fattige og bidro til å samle inn penger til en rekke tiltak.
Hun «startet de offentlige skolene og de katolske skolene i [New Mexico] og helsevesenet», sa Sanchez. «Helsevesenet hun var med på å starte sammen med andre nonner, er nå landets største ideelle helseaktør.»
Midt i arbeidet med å starte skoler og sykehus grep hun inn mot pøbelhoper som ville lynsje, og mot lovløse.
Etter hvert utviklet hun et vennskap med William Bonney, bedre kjent som «Billy the Kid» — en amerikansk forbryter som knyttes til en rekke drap på slutten av 1800-tallet.
Ifølge legenden — og Segales dagbok og brev — ble et av medlemmene i Billy the Kids gjeng skutt, men legene nektet å behandle ham. Segale bestemte seg for å ta ham inn og pleie ham frisk.
Forbryteren var fortsatt misfornøyd og planla derfor å komme tilbake for å skalpere de fire legene som hevn. Da han kom, grep Segale inn og overtalte ham, for den reddede mannens skyld, til å avstå.
Etter hendelsen ble Segale og Billy the Kid venner. Hun besøkte ham i fengselet, og han avlyste et diligensran straks han oppdaget at hun var en av passasjerene.
Den hellige ånds gaver
– Blandina hadde visdom, og hun hadde forstand, sa Wester. – Hun så verden med Guds øyne. Hun hadde Skriftens visdom, Kirkens visdom, troens visdom.
Hun hadde også «mot og styrke», sa han. «Hun var denne lille kraftpakken» som «kom hit med diligensen alene, og hun kom til New Mexico».
– Hun stolte på Jesus, på at Herren Jesus var med henne og kalte henne til dette oppdraget, og hun vaklet aldri i sitt mot. Hun «konfronterte pøbelhoper, pøbelhoper som ville lynsje, Billy the Kid — alle slags vanskeligheter med mot».
– Hun hadde klokskap og «gaven til rett dømmekraft», sa Wester. – Hun forstod at vi trengte sykehus og skoler og kirkegårder og barnehjem og alle slags institusjoner for å hjelpe mennesker. Og hun startet dem.
– Hun kunne ta gode beslutninger med sin «kunnskap til å kjenne Guds vilje, at Gud vil fred for sitt folk», sa han.
– Gud vil at vi alle skal leve sammen i fred, og Blandina visste det, sa han.
– Jeg oppfordrer oss alle i New Mexico, katolikker og ikke-katolikker, til å følge Blandinas eksempel: å ta vare på mennesker, leve i harmoni med mennesker, se det gode i mennesker, kunne bekrefte hverandre og bygge hverandre opp, og kunne leve sammen i fred, sa Wester.
Av Tessa Gervasini · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
