Nyheter
Avtroppende USCIRF-medlem peker på «forverret» global religionsfrihetskrise
Tidligere USCIRF-kommisjonsmedlem Stephen Schneck sier at religiøs undertrykkelse øker i India, Kina og andre land. Han mener situasjonen for religionsfriheten i verden er verre enn da han begynte i kommisjonen.
Avtroppende USCIRF-medlem peker på «forverret» global religionsfrihetskrise
Tidligere USCIRF-kommisjonsmedlem Stephen Schneck sier at religiøs undertrykkelse øker i India, Kina og andre land. Han mener situasjonen for religionsfriheten i verden er verre enn da han begynte i kommisjonen.
Da mandatperioden 2025–2026 for Den amerikanske kommisjonen for internasjonal religionsfrihet (USCIRF) gikk mot slutten, beskrev kommisjonsmedlem Stephen Schneck den sviktende religionsfriheten i utlandet og de alvorlige krenkelsene mot troende mennesker.
– Problemene er ikke bare høyst reelle, de forverres også, sa Schneck til EWTN News. – Jeg tror situasjonen for religionsfriheten i verden i dag er verre enn den var da jeg kom inn i kommisjonen, og helt klart verre enn den var for ti år siden.
I sin rapport for 2026 anbefalte kommisjonen at 18 land skulle utpekes som «countries of particular concern» (CPC), på norsk «land av særlig bekymring» – «betegnelsen vi bruker om regjeringene i verden som er de verste krenkerne av religionsfriheten», sa Schneck.
Listen omfatter de 12 landene som USAs utenriksdepartement utpekte som CPC-land i desember 2023: Burma, Kina, Cuba, Eritrea, Iran, Nicaragua, Nord-Korea, Pakistan, Russland, Saudi-Arabia, Tadsjikistan og Turkmenistan.
Den omfatter også Nigeria, som president Donald Trump utpekte i 2025, samt fem ytterligere anbefalinger: Afghanistan, India, Libya, Syria og Vietnam.
India «er blant de verste landene i verdenssamfunnet når det gjelder religionsfrihet, ut fra analysene kommisjonen har gjort de siste om lag ti årene», sa Schneck.
– Siden 2020, kanskje siden 2019, har kommisjonen oppfordret USAs regjering til å utpeke India som et CPC-land.
Tilstanden for religionsfriheten i India er «særlig tragisk» fordi landet «er kjent for sine demokratiske tradisjoner og … fordi mange religioner faktisk har oppstått der historisk», sa han.
– Den viktigste drivkraften bak dagens problemer er en virkelig sterk religiøs nasjonalisme, sa han. – Det dreier seg særlig om hinduistisk nasjonalisme, som i stor grad fremmes av politiske grunner i det politiske partiet Bharatiya Janata Party (BJP), partiet til dagens statsminister Narendra Modi.
– Siden løsrivelsen fra Storbritannia og selvstendigheten etter andre verdenskrig har det vært en rekke episoder med vold mellom trossamfunn, sa han.
Det finnes «pøbelvold mot troende fra religiøse minoriteter som i økende grad tillates, og ærlig talt noen ganger fremmes, eller i det minste gis juridisk straffrihet, under en regjering kontrollert av BJP».
– Utenriksdepartementet forklarer egentlig aldri fullt ut … hvorfor det avviser å slutte seg til vår utpeking, sa Schneck. Det kan skyldes «geopolitiske hensyn i internasjonal politikk og USAs utenrikspolitikk».
– India er et særlig viktig land av en rekke grunner, blant annet fordi det er «et viktig land som motvekt til Kina i vår tids geopolitikk, og det er et viktig land for USA når det gjelder handel».
– Dessverre har vi nå gjennom flere administrasjoner … ikke sett at amerikanske regjeringer faktisk har støttet vår kommisjons anbefalte utpeking.
Kommisjonen fortsetter også å anbefale at Kina utpekes som CPC-land, noe utenriksdepartementet har fulgt. Departementet har fortsatt å føre Kina på listen siden landet første gang ble klassifisert som CPC i 1999.
Til tross for denne utpekingen understreket Schneck at kommisjonen er «svært bekymret for situasjonen i Kina».
Da Trump nylig reiste til Kina og diskuterte politiske fanger med Kinas president Xi Jinping, bemerket Schneck at kommisjonen har «krevd at Jimmy Lai løslates og ikke bare løftet hans sak, men saken til millioner av andre i Kina».
Situasjonen «blir verre og verre», og «det gjelder ikke bare enkeltpersoner», sa Schneck. – Her snakker vi om hele befolkningsgrupper – uiguriske muslimer, tibetanske buddhister, kristne.
– Selv vår egen katolske kirke står under Kinas årvåkne oppsyn … Kinas undertrykkelse av religion er høyst reell, og noe vi alle bør være bekymret for, sa han.
Katolikker bør stå «i frontlinjen» for religionsfriheten
I mai gikk mandatperioden ut for sju kommisjonsmedlemmer, blant dem Schneck. Han sa: – Jeg er svært bekymret for å forlate dette arbeidet akkurat i dette øyeblikket … når jeg ser at religionsfriheten virkelig er under sterkt press over hele verden.
Schneck ble utnevnt til kommisjonen i juni 2022 av president Joe Biden. Senere ble han gjenutnevnt, og han var kommisjonens leder i perioden 2024–2025.
Schneck kom til kommisjonen etter å ha arbeidet i mer enn 30 år som politisk filosof, professor, instituttleder og dekan ved The Catholic University of America. Der grunnla og ledet han Institute for Policy Research and Catholic Studies.
Schneck var nasjonal medleder for Catholics for Biden, en del av Bidens presidentvalgkamp. Gruppen (https://) arbeidet for å mobilisere katolikker til å stemme på Biden, til tross for at den daværende kandidaten støttet lovgivning og politikk som ikke var i tråd med Kirkens lære. Før dette ble Schneck utnevnt av president Barack Obama til Det hvite hus’ rådgivende råd for trosbaserte og lokale partnerskap.
Schneck var også administrerende direktør for Franciscan Action Network, en nasjonal organisasjon som fremmer miljømessig, økonomisk og sosial rettferdighet for de fransiskanske miljøene i USA.
Etter sine mange roller sa Schneck at tjenesten i USCIRF var «kronen på verket» i karrieren.
– Arbeidet er så meningsfylt, sa han. – Men noen ganger er det utrolig vanskelig. Du snakker med mennesker som har fått familiemedlemmer drept. Du snakker med mennesker … som nettopp er kommet ut av fengsel. Du drar til flyktningleirer og ser hvordan flyktninger lever under ytterst vanskelige forhold.
– Følelsesmessig kan det derfor være svært tungt, sa han. – Men samtidig … føler man virkelig at det å vitne om det som har skjedd med disse menneskene, er et viktig arbeid som gjør en forskjell.
– Det var et privilegium … å være en representant for min egen tro i kommisjonen, sa Schneck. – Jeg føler at min egen tro virkelig ble styrket gjennom arbeidet i kommisjonen.
– Det berømte dokumentet fra slutten av Det andre Vatikankonsil, Dignitatis Humanae, fastslo for vår Kirke hva religionsfrihet skal handle om, og hvordan vi som katolikker bør stå i frontlinjen i arbeidet med å forsvare religionsfriheten over hele verden.
– Jeg føler at jeg på en måte ble kalt av denne læren i Kirken til å gjøre dette arbeidet. Altså, helt oppriktig, selv om det bare var fire år, kjentes det virkelig som et kall, sa han.
Selv om Schneck ikke lenger er kommisjonsmedlem i USCIRF, sa han at han vil fortsette sitt engasjement gjennom andre organisasjoner.
Schneck sitter i styret for Catholic Climate Covenant, en amerikansk organisasjon som arbeider for omsorg for skaperverket og klimatiltak. Han sitter også i styret for Catholic Mobilizing Network (https://), en organisasjon som arbeider for å avskaffe dødsstraffen.
– Begge disse organisasjonene … sprang ut av USAs katolske bispekonferanse, sa han.
– Jeg er glad for å kunne fortsette mitt arbeid for Kirken sammen med disse gode organisasjonene, ved å arbeide for omsorg for skaperverket … og ved å arbeide for Kirkens livsvernoppdrag i kampen mot dødsstraffen her i USA, sa han.
Av Tessa Gervasini · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
