Nyheter · Pilegrimsreise
Misjon, tradisjon og arv løfter fransk pilegrimsreise
Pilegrimsreisen til Sainte-Anne-d’Auray i Bretagne kombinerer evangelisering, tradisjonell liturgi og kulturarv for å føre nye generasjoner til troen.
En raskt voksende pilegrimsreise i Vest-Frankrike viser hvordan en ny katolsk bevegelse kan grunnlegges med hell når den bygger på misjon, tradisjon og kulturarv.
Feiz e Breizh-pilegrimsreisen, som betyr «Tro i Bretagne», begynte i 2017 på initiativ fra fire katolske lekmannsvenner, med støtte fra deres lokale ordinarius, biskop Raymond Centène av Vannes.
«De ønsket å skape en særskilt begivenhet som samler mennesker ved å rette blikket mot det vesentlige: troen», sa Korantin Denis, pilegrimsreisens nåværende leder. «Målet deres var derfor å skape en familiepilegrimsreise som er åpen for alle.»
Den to dager lange vandringen, som strekker seg over om lag 50–65 kilometer i slutten av september, avsluttes ved den berømte helligdommen Sainte-Anne-d’Auray. Der viste Jesu mormor seg for Yvon Nicolazic på 1600-tallet. Dette er den eneste kjente og kirkelig godkjente åpenbaringen av den hellige Anna, Bretagnes skytshelgen.
«Pilegrimsreisen styrker fellesskapet og bygger på båndene mellom menn og kvinner som deler de samme røttene», sa Denis på den tradisjonalistiske Pax Liturgica-konferansen i Vatikanet i oktober i fjor. «Det handler om evangeliets avkall på verdslighet. Vi legger vekt på vennskap og offer, og skreller bort det sekundære for å konsentrere oss om det vesentlige.»
Selv om den er mindre enn store begivenheter som Chartres-pilegrimsreisen, som samler omkring 20 000 deltakere ved pinse, har Feiz e Breizh vokst raskt. Pilegrimsreisen er åpen for alle, og deltakelsen har økt fra 120 pilegrimer det første året til rundt 2 200 i 2025. Dermed er den blitt en av Bretagnes største katolske pilegrimsreiser.
Denis tilskriver veksten en felles ånd av offer og innsats. «Det fører til medlidenhetens dyd, å ‘lide med’ andre, noe som blir til ekte broderlig kjærlighet og barmhjertighet», forklarte han. «Til syvende og sist er pilegrimsreisen en vandring mot et edelt, transcendent mål. I løpet av disse to dagene forsøker vi å oppnå de nådegaver landet vårt trenger — nåde for samfunnet, familiene våre og oss selv — fordi den første dyden vi søker gjennom bønnen, er å bevare troen.»
Misjon er den første av pilegrimsreisens tre søyler. Den søker å evangelisere bretonske familier, særlig de unge, og fremstiller vandringen som en tid for omvendelse og helliggjørelse gjennom bønn, lidelse ved fysisk anstrengelse og lovsanger for sjelenes frelse. «Vi går for å ære Gud, for å helliggjøre sjeler og for å rotfeste troen vår dypere», sa Denis.
Han påpekte at pilegrimsreisen har beriket troen for mange pilegrimer, og la til at noen aldri tidligere hadde vært i kirken. «Nå kommer de, og de tar med seg vennene sine», sa han. «Dette gir oss styrke, for over tid har vi sett mange omvendelser. I grunnen nærer vi en ild som vokser, og det er viktig for oss.»
Den andre søylen, tradisjon, kommer til uttrykk gjennom feiringen av den tridentinske messen, gregoriansk sang og tradisjonelle bretonske salmer. Denis understreket at dette bygger på Kirkens læreembete og kirkelærernes undervisning, og skjer gjennom «bønn, stillhet og tilbedelse, uten å fokusere på forbigående kontroverser eller midlertidige spørsmål».
Den tredje søylen, arv, fremhever Bretagnes særegne kulturelle og religiøse identitet. Dette omfatter det bretonske språket, menighetsfaner, tradisjonelle drakter og bagad-korps med sekkepiper, sammen med fromhet overfor lokale helgener — det anslås å finnes rundt 2 000 av dem — og regionens rike åndelige historie. «Bretagne er et svært katolsk land», sa Denis. «Tettheten av religiøs arv er bemerkelsesverdig.» I en globalisert tid, la han til, er Bretagnes kultur «faktisk i ferd med å dø ut». Derfor er det særlig viktig å verne om denne arven.
Selve pilegrimsreisen er organisert i kapitler, det vil si grupper, ofte under vern av lokale helgener. Langs ruten ber pilegrimene rosenkransen, lytter til åndelige foredrag, synger salmer på bretonsk og fransk og deltar i meditasjoner.
Lørdagskvelden omfatter vanligvis en bivuakk, en improvisert leirplass, og en fakkelprosesjon, etterfulgt av eukaristisk tilbedelse og vigilie
På søndagen går pilegrimene inn i helligdommen Sainte-Anne-d’Auray i høytidelig prosesjon, ofte ledsaget av et bagad-korps. Der går de tre runder rundt basilikaen til ære for Den hellige treenighet før de deltar i en pontifikalmesse.
«Alt dette har vært mulig fremfor alt takket være Den Hellige Ånds virke», sa Denis. Han uttrykte takknemlighet til de mange frivillige som med sitt «usynlige, men nødvendige» arbeid holder arrangementet oppe.
På spørsmål om hvilket råd han ville gi til andre grupper av troende som vurderer å grunnlegge en tilsvarende pilegrimsreise, understreket Denis overfor Register hvor viktig det er å sikre seg biskopens godkjenning, «ellers blir han sint!»
«Vi mottok et svært sterkt budskap fra biskopen av Vannes», sa han. Han minnet om hvordan biskopen oppfordret Bretagnes katolikker «til å reise seg og gjenvinne trosarven som var overlevert dem av deres forfedre», i møte med «det triste synet av en verden uten hukommelse og uten identitet».
I dag, sa Denis, har omkring 15 lignende pilegrimsprosjekter latt seg inspirere av Feiz e Breizh og tatt opp den samme tredelte vektleggingen av misjon, tradisjon og arv.
Denis understreket også at tradisjonen må integreres i den lokale kulturen. «Man ser ikke tilbake på fortiden med nostalgi», sa han, «men henter av dens rikdommer for å bygge fremtiden.»
Av Edward Pentin · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
