«Ingen følte seg trygge»: Katolsk hjelpearbeid fortsetter i Libanon etter dødelig israelsk angrep
Hjelpearbeidere i Beirut forteller om kaos, overfylte tilfluktssteder og svinnende håp om fred etter Israels dødeligste angrep i krigen 8. april 2026. Mange libanesere trodde først at landet var omfattet av våpenhvilen mellom USA og Iran, men håpet brast da angrepene kom.
Beirut — Katolske organisasjoner fortsetter å tilby husly, mat og hjelp mens Israel fortsetter luftangrepene over hele Libanon og israelske styrker og Hizbollah utveksler ild i sør.
Israels militære styrker gjennomførte 8. april sitt dødeligste angrep i krigen. Mer enn 300 mennesker ble drept i Sør– og Øst-Libanon samt i Beirut og forstedene rundt hovedstaden.
Selv om iranske myndigheter fortsatt hevder at Libanon var inkludert i den to uker lange våpenhvilen mellom USA og Iran, fastholder amerikanske og israelske myndigheter at dette aldri ble lovet. Mange i Libanon trodde først at landet deres var omfattet av våpenhvilen.
Cedric Choukeir, landsrepresentant for Catholic Relief Services (CRS) i Libanon, sa til EWTN News at onsdag 8. april var «litt av en følelsesmessig berg-og-dal-bane, fordi folk våknet til nyheten om en våpenhvile», og at mange var «håpefulle» helt til de hørte at verken USA eller Israel anerkjente Libanon som en del av avtalen.
– Da angrepene kom, skjedde det svært brått. Alt skjedde i løpet av 10 minutter. Angrepene rammet over hele landet, sa Choukeir, som arbeider i hovedstaden Beirut.
De fleste angrepene fant sted i løpet av et 10 minutters tidsrom tidlig på ettermiddagen. Choukeir sier at Israel ikke ga noen forhåndsvarsel, og at angrepene rammet både steder som ikke var omfattet av evakueringsordrer, og landsbyer som tidligere ikke hadde vært rammet.
– Folk holdt bare på med sine daglige gjøremål i områder de oppfattet som trygge, sa han, og la til at noen av angrepene rammet tett befolkede områder i og rundt Beirut.
Ingen følte seg trygge i Beirut, og alle som kunne dra, dro.
Cedric Choukeir– Ingen følte seg trygge i Beirut, og alle som kunne dra, dro, sa Choukeir.
– Vi var noen få på kontoret da angrepene kom, og det er traumatisk for de fleste av oss, fordi det er vanskelig å vite hva som skjer. Men man hører tydelig luftangrepene, sa han.
– Du kjenner vibrasjonene, rystelsene, trykket fra eksplosjonene, sa Choukeir, og la til at «kaoset minner litt om det vi opplevde under eksplosjonen i Beirut i 2020 og det israelske personsøkerangrepet i 2024».
Han sa at alle i Beirut hørte ambulansesirener uten opphold i flere timer etter angrepene, og at sykehusene ble fylt opp mens folk strømmet til for å gi blod. Hvert medlem av CRS-teamet hans i Beirut kjenner noen som ble rammet av angrepene, også personer som ble skadet, sa han.
Jesuittpater Daniel Corrou, regionaldirektør for Jesuit Refugee Service i Midtøsten og Nord-Afrika, sa på lignende vis til EWTN News at det i første omgang var «en følelse av lettelse her» da nyheten om våpenhvilen kom.
Corrou er også sogneprest ved St. Joseph i Beirut og har åpnet kirken som tilfluktssted, særlig for arbeidsmigranter og etniske minoriteter.
Mange trodde, sa han, at «enden var i sikte». Folk «forlot tilfluktsstedene, og veiene sørover var fulle igjen; folk var på vei tilbake til det området», sa han.
– Da angrepene kom, var det overalt på én gang, sa Corrou, og folk snudde umiddelbart bilene sine bort fra sør igjen. «Det var rent kaos i gatene.»
Siden angrepene har han sett dobbelt så mange mennesker overnatte på gatene, men han vet ikke om dette er nye mennesker eller personer som hadde oppholdt seg i tilfluktssteder før angrepet. Både offentlige og private tilfluktssteder er helt fulle, påpekte han.
– Vi har sett en økning i antallet mennesker som forsøker å komme inn hos oss for å få husly, sa Corrou. «Vi har ikke mer plass. Her er det helt fullt.»
Kampene fortsetter mens fredssamtaler innledes
Choukeir sa at det er vanskelig å vite hvordan de siste angrepene vil påvirke antallet fordrevne i Libanon.
– Det endrer seg fra dag til dag … folk forlater enkelte nabolag i forstedene og drar inn til Beirut, mens andre flytter lenger nordover.
– Jeg tror helt klart at ingen drar hjem nå, sa han. «Folk kvier seg for å vende tilbake.»
Ifølge Choukeir har Israels ødeleggelse av broene over Litani-elven også gjort det vanskeligere for dem som fortsatt befinner seg i sør, å komme seg ut. Han sier at rundt 150 000 mennesker fortsatt er der til tross for evakueringsordrene. Mange av dem oppholder seg i Tyr, men tallet omfatter også minst tre kristne landsbyer som er vanskelige å nå: Debel, Rmeish og Ain Ebel.
Choukeir sa at bare én bro fortsatt fungerer, og at kun ett felt er i bruk, men at «i det øyeblikket den broen blir satt ut av spill, finnes det svært få alternativer.»
– Forsyningene folk har der, kommer ikke til å vare i ukevis, advarte han. «Noen varer vil ta slutt i løpet av få dager.»
Corrou påpekte at flere sykehus ble rammet i Israels siste angrep, og at mer enn 40 helsearbeidere så langt er drept i konflikten. Han sa at katolikker har levert hjelp over hele sør, men at arbeidet også er blitt vanskeliggjort av meldinger om at en vatikansk konvoi måtte snu etter å ha blitt fanget i en bakkekamp mellom Israel og Hizbollah.
Han gjentok også budskap fra pave Leo XIV om konflikten, nemlig at «krig alltid er et menneskelig nederlag» og at «virkelig fred aldri vil komme fra voldelig konflikt». Til syvende og sist må fred for Libanon komme gjennom «det vanskelige, uoversiktlige arbeidet med dialog og diplomati», sa paven.
Samtidig som de libanesiske og israelske myndighetene signaliserer samtaler med sikte på fred, sa Choukeir at han tror «alle er slitne av konflikt, smerte, lidelse [og] ødeleggelse», og at «alle ville ønske ethvert opphør av fiendtlighetene velkommen» og en rettferdig og varig fred.
– Vi ber om at dette kan gjøre det mulig for folk å vende hjem og leve i verdighet og trygghet, med håp om at barna deres kan få en lys og fremgangsrik fremtid. Men jeg har ennå ikke kjent på optimisme. Jeg tror veien fra der vi står nå, til den håpefulle fremtiden ikke er tydelig for folk.
Tyler Arnold · EWTN Norge