Av Hannah Brockhaus og Zoe Romanowsky

Oppdraget er planlagt som en 10 dager lang ferd forbi månen og fungerer som en test for fremtidige oppdrag som tar sikte på å bringe mennesker tilbake til månens overflate i 2028. Astronomen sier at Den katolske kirke lenge har støttet romutforskning, men advarer mot en utvikling der økt kommersialisering ikke kommer hele menneskeheten til gode. 

D’Souza delte med EWTN News hvorfor oppskytningen er viktig, og hvordan Kirken fortsatt ser på romutforskning. 

EWTN News: Hvilken betydning har det, sett fra Vatikanets observatorium, at Artemis II bringer mennesker tilbake til månens nærhet etter mer enn 50 år?

– Artemis-programmet er en stor utvikling for bemannet romfart. Siden Apollo-oppdragene har vår forståelse av månen økt, og våre vitenskapelige metoder er blitt langt bedre til å belyse mange av de ubesvarte spørsmålene. En mulig landing på månen kan gi svar på flere spørsmål om månens opprinnelse. Det er også blitt stadig tydeligere at månen kan være et sted for vitenskapelige eksperimenter som ikke lar seg gjennomføre fra jorden på grunn av den store mengden elektromagnetisk støy. Månens bakside er skjermet fra ulike former for elektromagnetisk støy fra jorden og er derfor ideell for å lytte etter svake signaler fra kosmos. 

EWTN News: Hvordan ser Den katolske kirke på bemannet romfart i dag – har perspektivet endret seg siden Apollo-tiden?

– Apollo-programmet – ledet av NASA – handlet om menneskelig innsats og om å gjøre det umulige mulig. I dag er det langt flere aktører i verdensrommet, deriblant mange private selskaper som utelukkende er opptatt av kommersiell gevinst. Den katolske kirke oppmuntrer til menneskelig fremgang, men er særlig opptatt av at gevinstene ved slik teknologi må komme alle til gode og ikke føre til større ulikhet og urettferdighet. Vatikanet er også særlig bekymret for forurensning av uberørte områder i verdensrommet, som månen og andre planeter, og for den store risikoen ved økende romsøppel. 

EWTN News: Artemis II er et testoppdrag snarere enn en landing – hva sier vektleggingen av forberedelse og tålmodighet om hvordan vi bør nærme oss utforskningen?

– Artemis II er del av et langsiktig program for å bringe menneskeheten tilbake til månen. Selv om det er 50 år siden sist vi var på månens overflate, forstår vi nå risikoen langt bedre. Samtidig er mye av teknologien som skal brukes i Artemis-programmet, aldri tidligere blitt testet for denne typen oppdrag. I enhver romferd som involverer mennesker, må kravene til ansvarlighet og sikkerhet være de aller høyeste. Derfor er NASA svært varsom og gjør alle nødvendige forberedelser før en ny månelanding. 

EWTN News: Noen kritikere hevder at romutforskning avleder oppmerksomheten fra lidelse og urettferdighet på jorden. Hvordan svarer Kirken på den bekymringen?

– Den katolske kirke har lenge støttet romutforskning, helt fra Apollo-oppdragenes første dager. Den forstår den symbolske verdien av romutforskning og hvordan den påvirker andre sider av menneskelivet. Samtidig er Kirken dypt opptatt av at utforskningen av verdensrommet ikke må føre til økt urettferdighet her på jorden. Derfor har den vært særlig tydelig på behovet for internasjonale traktater og regler for bruk og ferdsel i verdensrommet, slik at fred og rettferdighet ivaretas og fordelene kommer alle til gode. 

EWTN News: Hvilke spørsmål håper du at fremtidige romferder vil hjelpe menneskeheten med å utforske?

– Bemannede ferder til Mars vil kreve at vi forstår de langsiktige virkningene av romfart på mennesket. Den lengste tiden et menneske har vært i rommet, er 437 dager. Før vi kan gjennomføre lengre romferder, må vi forstå hvordan medisinske nødsituasjoner kan håndteres i verdensrommet. Den nylige returen av astronauter fra romstasjonen på grunn av en helsemessig nødsituasjon viser hvor vanskelig dette kan være. 

Relaterte saker: