Kristne millennialfamilier på Lolland bygger fellesskap i sekulært Danmark

I et Danmark der få praktiserer troen, har fem familier — tre lutherske og to katolske — flyttet fra byen til øya Lolland for å bygge et tettere kristent hverdagsfellesskap. Dokumentaren The Remnant: The Last Christians of Denmark følger livene deres, og hvordan de forsøker å leve tradisjonelt — på tvers av konfesjonelle skiller.

Av Bénédicte Cedergren | 11. februar 2026

LOLLAND, Danmark — Selv om mange dansker formelt er medlem av den nasjonale lutherske kirken (Folkekirken), er faktisk religiøs tro og praksis langt lavere. Ifølge den nyeste studien bekrefter bare rundt 35 % av danskene at de tror på Gud.

Til tross for det nedslående tallet holder noen fast ved troen.

De siste årene har flere tradisjonelle lutherske og katolske familier funnet sammen i et lite bygdesamfunn. Der har de — til tross for teologiske forskjeller — oppdaget at de ofte har mer felles med hverandre enn med det moderne samfunnet rundt.

I The Remnant: The Last Christians of Denmark følger den amerikanske filmskaperen Matthew Eng livene, håpene og utfordringene til disse tradisjonelle kristne familiene.

«Det finnes allerede så mye mediedekning av krisene og skandalene i vår tid, så mye fokus på det som går i stykker og det som ikke fungerer», sa Eng til EWTN News. «Men jeg lengtet etter å se et eksempel på det som faktisk fungerer — en positiv visjon for kristenlivet som tar opp fallgruvene ved vår moderne livsstil.»

«Ut fra responsen så langt», la han til, «virker det som om jeg ikke er alene om det ønsket.»

Eng fortalte at han en dag kom over en tråd på Twitter av lutheraneren Mikkel Søtbæk, som hevdet at «gammel norrøn tro og mytologi avvek mindre fra kristen sannhet enn andre religioner har gjort gjennom historien». Eng ble fascinert, tok kontakt med Søtbæk, og etter et år med samtaler og reiser innså han at det var en annen historie som burde fortelles.

«For min egen del», fortsatte Eng, som har røtter i Skandinavia, «tror jeg ikke at Gud er ferdig med Norden, at vi er dømt til å forsvinne ut av lyset for alltid. Jeg tror det fortsatt er mer å fortelle i vår historie.»

Forent av tradisjonelle verdier

Dokumentaren forteller historien om fem familier — tre lutherske og to katolske — som har flyttet fra byen til øya Lolland, Danmarks fjerde største øy, med 57 618 innbyggere.

Mikkel Søtbæk, 30 år og far til fem, var den første som tok steget og flyttet med familien sin.

«Når man vokser opp som millennial i Danmark, er det vanskelig å ikke føle seg litt fremmedgjort i møte med mainstream-kulturen», sa Søtbæk til EWTN News. Han jobber deltid som kateket for et luthersk misjonsselskap og deltid som bonde. Søtbæk forklarte at «tradisjonelle fellesskap har brutt sammen» gjennom urbanisering, sekularisering og masseinnvandring.

Om troslandskapet i Danmark sa Søtbæk at «mange unge dansker lengter etter identitet og tilhørighet, og etter formål og mening» — en lengsel som også var til stede hos familiene på Lolland. Alle unntatt én far er konvertitter til kristendommen.

«Mange synes det er vanskelig å bo i storbyer og integrere kristne verdier» i hverdagen, sa Søtbæk. Dermed vokste fellesskapet «organisk». Én etter én valgte familier de kjente — eller som hadde hørt om dem — å flytte til Lolland.

«Det er egentlig et trossprang», sa faren til fem. «Du må stole på prosjektet; du må tro på ideen for å ta den beslutningen. Og det er ganske vanskelig, fordi mange på vår alder har problemer med forpliktelse. De vil snakke om det, men de vil ikke gjøre noe med det og faktisk forplikte seg.»

Samtidig, la Søtbæk til, «er mengden fordeler og velsignelser helt utrolig».

Til tross for deres konfesjonelle skiller så deler både de lutherske og de katolske familiene «de samme tradisjonelle verdiene og tilnærmingen til kristendommen», ifølge Søtbæk, og de «står derfor nærmere hverandre i nesten alle praktiske spørsmål» — også i synet på familieliv.

«Den store sorgen er selvfølgelig at vi ikke kan gå i kirke sammen. Vi kan ikke knele sammen og motta Eukaristien sammen», sa Søtbæk. «Det er et stort sår i vårt forhold. Men likevel er det så mye som forener oss.»

Med Gud i sentrum

Den katolske faren til tre barn, Erik — et pseudonym, brukt av hensyn til personvern — bekreftet at familiene har «flere likheter enn forskjeller når det gjelder hvordan [de] lever i [sin] hverdag».

«Gud er alltid i fokus i våre familiers liv», sa han til EWTN News. «Vi er enige om kjønnsroller, hvordan en familie bør være strukturert, verdier og så videre.»

Erik og hans kone flyttet til Lolland fra København mens de ventet sitt tredje barn. De kunne «kjøpe et hus med en stor hage til en svært rimelig pris», og som katolikker opplevde de at Lolland var attraktivt «siden det finnes flere kirker og et kloster» på øya.

«Øya har en sterk katolsk historie, både før reformasjonen og senere med bølger av innvandrere fra Polen», bemerket Erik.

Han fortalte at han og kona allerede kjente Søtbæk og familien hans, samt én av de andre fedrene — og at selv om de ikke kjente flere, «var det nok» for dem.

«Lolland virket som et perfekt sted for oss å leve et tradisjonelt liv, der vi kunne ha råd til å leve på én inntekt, samtidig som vi kunne knytte oss til andre med lignende verdier så for oss var det egentlig ikke et vanskelig valg.»

Fra felles middager og lekne ettermiddager for barna til sporadiske arrangementer og festlige markeringer møtes familiene ofte på måter som styrker båndene og troen.

«Jeg tror vi inspirerer hverandre bare gjennom måten vi lever på», la Erik til. «Vi ser hverandres familier, og det i seg selv er en inspirasjon.»

Et «Benedikt-alternativ» for millennial-generasjonen

På innvendingen om at familiene «lager en liten boble og trekker seg tilbake fra verden», svarte Søtbæk at det de gjør, heller er å «skape en trygg liten hage der [de] kan få hvile, trives, vokse og være hjemme».

«Og det», la han til, «skaper et langt mer varig og bærekraftig kristenliv — før vi kan gå ut med energi og være vitner for verden rundt oss.»

«Det mange kristne har en tendens til å glemme eller nedprioritere, er at man trenger et svært sterkt utgangspunkt og et solid fundament før man kan gå ut og ‘misjonere’ i verden», sa han. Han la til at «det kan være veldig utmattende å være kristen» i et moderne samfunn der man «alltid må ta stilling og forsvare sine syn».

Rod Dreher, kommentatoren som populariserte ideen om «Benedict Option», har omtalt det danske fellesskapet som en «millennial Benedict Option».

I New York Times-bestselgeren The Benedict Option: A Strategy for Christians in a Post-Christian Nation argumenterer Dreher for å danne dydige kristne fellesskap som svar på en stadig mer sekulær kultur.

Søtbæk forklarte at ideen bygger på de tidlige kristne som, etter Romerrikets fall og spredningen av kjetterier, «trakk seg tilbake til tette fellesskap» der de holdt troens flamme levende og der kristendommen kunne «trives og blomstre», helt til «jorden igjen ble mer fruktbar for kristendommen og den lettere kunne spre seg».

«Hvis kristendommen blir for tynt spredt», sa Søtbæk, «vil den ikke være robust nok til å overleve presset fra den moderne verden, og den vil ganske enkelt sakte dø ut.»

Søtbæk understreket samtidig behovet for «alltid å være i dialog med andre, ha ikke-kristne venner og gå ut i verden» for å forkynne Evangeliet. Han avsluttet: «Hvis vi ønsker en bærekraftig, robust kristendom, trenger vi disse sterke fellesskapene.»

Ved å gjøre dette selv håper han å inspirere andre: «Dette er ikke bare en fantasi», sa han. «Det er en reell mulighet — og en sjanse som er verdt å gripe.»

«For meg», la Erik til, «betyr det å være dansk å vende tilbake til våre katolske røtter.»