Notert: En ettåring, et kristent land, en erkebiskop og kanskje en helgen

Ett år med biskop Fredrik Hansen, en pave som taler diplomatiet til omvendelse, økende kristenforfølgelse og nye tegn til hellighet i Kirken. Uken som gikk rommer både hverdagskirke og verdensdrama.

Av sr Anne Bente Hadland, 16. januar 2025

Biskop Fredrik 1 år!
18. januar er det ett år siden Fredrik Hansen ble bispeviet i St. Olav domkirke i Oslo. Han tiltrådte embetet og overtok ansvaret i juli. Hvem er han som biskop? Vi har snakket med ham i et utførlig intervju på Notert denne uken. Om hva som har gjort særlig inntrykk på ham dette første året, om gleder og utfordringer, katolikker i utkantene, om fremtidsvyer og Olav den hellige. Hvordan ser hverdagen hans ut? Og hvordan samarbeider han og biskop Erik? Bare å gjøre seg klar for en og halv times dypdykk i biskopen til hverdag og fest.

Pavens tale til diplomatiet
Vi har jo en biskop i Oslo som er tidligere pavediplomat, men pavens tale var ikke tema for vår samtale, selv om den kunne ha vært det og sikkert også ville vært interessant. Det får bli til en annen gang. 

I sin første tale til diplomatene knyttet til Den hellige Stol, var pave Leo veldig klar og tydelig. Det var ikke bare en appell om viktigheten av dialog og avstand til krig, men han løftet frem Kristus som løsningen på verdens problemer, han som “tok på seg vår menneskelighet for å gjøre oss delaktige i sitt guddommelige liv”. Og han siterte Augustin: “Den jordiske byen er sentrert om stolthet og egenkjærlighet (amor sui), om tørsten etter verdslig makt og ære som fører til ødeleggelse, mens Guds by er evig og preget av Guds ubetingede kjærlighet, samt kjærlighet til sin neste, spesielt de fattige.”

Som The Pillar kommenterte: “Slik inviterte paven globale diplomater inn til et kristent verdensbilde, hvor etterligningen av Gud selv er middelet til en rettferdig og konstruktiv politikk. “Dette er ikke en oppfordring til samtale. Det er en oppfordring til omvendelse”, påpekte de”.

I talen tok paven klart avstand fra «den såkalte ‘retten til sikker abort’», advarte mot «en subtil form for religiøs diskriminering mot kristne», som «begrenser deres evne til å forkynne evangeliets sannheter av politiske eller ideologiske grunner», og fordømte «et nytt språk i Orwellsk stil… som, i et forsøk på å være stadig mer inkluderende, ender opp med å ekskludere de som ikke samsvarer med ideologiene som driver det». På den annen side advarer han mot «overdreven nasjonalisme», bekrefter «betydningen av internasjonal humanitær rett» og bemerker at «en diplomati som fremmer dialog og søker konsensus mellom alle parter, erstattes av en diplomati basert på makt … fred søkes gjennom våpen som en betingelse for å hevde sitt eget herredømme». Og han fordømmer det faktum at «språket i stadig større grad blir et våpen som brukes til å bedra, eller til å angripe og fornærme motstandere», i stedet for å brukes «til å uttrykke tydelige og klare realiteter på en entydig måte».

Pave Leo fremstår også i denne sammenhengen som den misjonæren han er, hvor alt han sier og alt han uttaler seg om – også verdslige realiteter – har til hensikt å lede mennesker mot det evige og transcendente – mot Gud selv.

Talen kan leses i sin helhet her.

Voksenkatekese
Noe av det som gjorde størst inntrykk på biskop Fredrik da han kom tilbake til Norge, var alle de unge menneskene som søker seg til kirken. Samtalen vår dreide seg også om var hvordan vi kan ta imot dem og ledsage dem på en god måte. EWTN Norges satsing på voksenkatekese ble trukket frem; p. Arne Marcos “Skriften og Tradisjonen” har 5-6000 lyttere hver uke, og det store flertallet er ikke-katolikker. 

Det er også andre som stiller samme spørsmål, og nylig kom jeg over en artikkel som omtaler satsingen i erkebispedømmet Southwark i England og Wales: “Ambassadors for Christ” som vil dyktiggjøre katolikker i å snakke om troen – De erfarer at flere får spørsmål om troen nå enn tidligere, ettersom interessen for Kirken er økende. I presentasjonen av prosjektet, sier erkebiskop Wilson: «Som katolikker må det å lede mennesker til Kristus være kjernen i alt vi gjør, for det er Herren Jesus som er veien, sannheten og livet. Det er i den katolske kirken, grunnlagt av Jesus, at mennesker vil finne svarene på sine brennende spørsmål, og hvor deres tørst etter sannhet vil bli slukket.  Som erkebiskop i bispedømmet er jeg ansvarlig for katekese og for å forsikre meg om at de troende kjenner og forstår sin tro. Derfor handler dette prosjektet om mer enn å gi svar; det handler om å skape ambassadører for Kristus i våre menigheter og skoler.»

«Jeg ønsker at de troende – fra konvertitter til de som er katolske fra fødselen av – skal føle seg trygge og sikre på sin tro, slik at de, når de blir spurt hvorfor de har et håp, trygt kan snakke om Herren Jesus og hans frelsende verk», sa erkebiskopen.

Det er ukentlig kurs som følges digitalt. 

Pavens møte med Machado
Blant alt mulig annet som har skjedd den senere tid, så har paven også hatt et møte med den venezuelanske opposisjonslederen og fredsprisvinneren María Corina Machado i Vatikanet. Møtet var ikek berammet på forhånd, men ble lagt til på pavens agenda i Den hellige stols nyhetsbulletin senere samme dag. Vatikanet har ikke gitt ut noen detaljer om audiensen, men i følge et innlegg på X fra Machados politiske parti, Vente Venezuela, møtte politikeren paven for å be om hans hjelp til å få løslatt alle politiske fanger i Venezuela.
Hun hadde også et møte med statssekretæren Pietro Parolin.

Er Norge et kristent land?
Det var tema da Menneskeverd og Civita inviterte til debatt på Litteraturhuset i Oslo med Hnerik Syse, Eivor Oftestad og Christian Lomsdalen i panelet.

I invitasjonen til samtalen sto det: De siste 50 årene har vi sett en økende sekularisering, hvor religion synes å spille en mindre rolle i samfunnet og folks liv. Bør religion være en privatsak, eller bør religion også spille en offentlig rolle ? Skal kristendommen ha forrang fremfor andre religioner? Hvilken rolle bør kristne verdier ha i fremtidens Norge?

Eivor Oftestad skriver på sin FB-side:
Fin samtale med Christian Lomsdalen og Henrik Syse, ledet av Civitas’ Eirik Løkke. Skal Norge være et kristent land? Jeg tror ikke det er et ja-nei-spørsmål, men jeg tror vi må ha lange og brede perspektiver når vi diskuterer det. For det handler om dyp kulturarv, ikke om prinsipper, og det handler om kristendom som sivilisatorisk kraft, ikke som privat livssyn…der var vi nok litt uenige.

Kristenforfølgelse
Åpne Dører la nylig frem sin rapport om kristenforfølgelse i året som gikk. Ifølge organisasjonen blir 388 millioner kristne forfulgt over hele verden. Det er 1 av 7 kristne på verdensbasis. De påpeker særlig en økning i vold i Afrika sør for Sahara og en forverring av situasjonen for kristne i Syria.

Totalt ble 4849 kristne drept for sin tro over hele verden mellom 1. oktober 2024 og 30. september 2025, 373 flere enn i samme periode året før. 3 490 av de 4 849 kristne som ble drept for sin tro, ble drept i Nigeria – det vil si 72 % av det totale antallet. 

Åpne Dører peker på sammenfallet mellom islamistisk militante grupper, etniske og religiøse spenninger, organisert kriminalitet og institusjonell svakhet i Nigeria. Afrika sør for Sahara er fortsatt den regionen hvor forfølgelsen er mest voldelig, med Sudan, Nigeria og Mali som de tre landene med høyest score for vold.

Tallene viser en omfattende forverring av situasjonen: Ekstrem forfølgelse har økt og rammer nå 15 land hvor Nord-Korea blir rangert som nr. 1 på listen over ekstrem forfølgelse.

Av de 50 landene som er inkludert i rapporten, registrerte 34 en økning i forfølgelsen. Det mest slående tilfellet er Syria, som har opplevd en kraftig økning i volden mot kristne.

Ifølge Åpne Dørers “World Watch List” har forfølgelsen av kristne økt de siste 33 årene.

Les mer:
Report: 4,849 Christians murdered worldwide from October 2024 to September 2025 (EWTN News)
Selon l’ONG « Portes ouvertes », 388 millions de chrétiens sont persécutés à travers le monde
ACT NOW: End the Mass Slaughter of Christians in Nigeria. Pressure your Government to intervene.

Stadig færre kristne i Midt-Østen og Nord-Afrika
Avisen Dagen (bak betalingsmur) refererer til en studie av Pew Research Center, som viser at andelen kristne i Nord-Afrika og Midtøsten stadig går nedover. Mens kristne i 2010 utgjorde 3,3% av befolkningen, er de nå nede i 3 %. På begynnelsen av 1900-tallet var det nærmere 13 % kristne i regionen. 

Det pekes på ulike faktorer hva årsakene angår: utvandring, lavere fødselsrate blant kristne enn blant muslimer, og manglende tilhørighet nevnes. Det gjelder særlig land som Syria, Irak og Libanon. Libanon hadde tidligere en betydelig andel kristne, men emigrasjon og hyppig ankomst av muslimske flyktninger fra Syria har skapt en større ubalanse. Undersøkelsen peker på en fortsatt nedgang i den kristne befolkningen om ikke det skjer politiske endringer som ivaretar kristnes sikkerhet og rettigheter. 

I andre deler av Midt-Østen, som gulfstatene og deler av Nord-Afrika ser bildet annerledes ut. Der er det kommet utenlandske arbeidere fra land i Asia og Afrika som har ført til at kristne migrantmenigheter har etablert seg og er i vekst.

Jimmy Lai
Den katolske menneskerettighetsforkjemperen Jimmy Lai sliter fortsatt med sviktende helse, samtidig som høringene om mildere straff før domsavsigelsen har startet i Hongkong.

Lai ble funnet skyldig 15. desember for flere brudd på Kinas nasjonale sikkerhetslover. Dommen satte punktum for flere år med det som forsvarerne har beskrevet som en politisk motivert prosess.

Før dommen ble det innledet høringer om formildende omstendigheter for den 78 år gamle mannen, som risikerer livsvarig fengsel. Hans helse var et sentralt tema i samtalene mellom aktoratet og forsvarerne. Helsen hans er blitt verre etter at soningsforholdene også har blitt dårligere.

I et intervju med «EWTN News Nightly» fremhevet Claire sin fars katolske tro og sa at det er det som «beskytter hans sinn og sjel». Mens Jimmys «fysiske kropp brytes ned», fortsetter han å «lese evangeliet hver morgen og be», sa Claire. 

Kirken i Afrika
Det er gjort kjent at pave Leo skal besøke Afrika, og et av de landene han skal besøke er Angola. 
Av andre land som er nevnt, er Algerie, Ekvatorial-Guinea og Kamerun. Men foreløpig er Angola det første landet som er bekreftet. 

Pave Leo XIV har vært i flere afrikanske land før. Han er faktisk den første paven i moderne historie med førstehåndskunnskap om Afrika. I motsetning til sine forgjengere har han allerede vært i Øst-, Vest-, Sør-, Nord- og Sentral-Afrika. Da i egenskap som generalsuperior for augustinerne.

Ny erkebiskop i Sør-Afrika
Pave Leo har utnevnt biskop Sithembele Anton Sipuka som ny erkebiskop i Cape Town, Sør-Afrika.

Biskop Sipuka ble født 27. april 1960 og ble ordinert til prest i bispedømmet Queenstown 17. desember 1988. Han ble utnevnt til biskop av Mthatha 8. februar 2008 og ordinert til biskop 3. mai 2008. Før han ble biskop, var han rektor ved St John Vianney National Seminary, hvor han spilte en viktig rolle i utdannelsen av fremtidige prester og i utviklingen av pastoral ledelse innenfor kirken.

Biskop Sipuka har hatt en rask karriere og blitt lagt merke til i mange og ulike sammenhenger. Noe av det siste på meritlisten er at han i 2024 ble den første katolikken som ble valgt til leder av det økumeniske Sør-Afrikanske Kirkesamarbeidet – et tegn på hans engasjement for dialog og den respekten han nyter blant andre kristne samfunn.

I en pressemeldingen fra den sør-afrikanske bispekonferansen ved utnevnelsen, skriver de:
“Gjennom årene har biskop Sipuka blitt en av de mest fremtredende og respekterte kirkelederne i Sør-Afrika, kjent for sitt engasjement for rettferdighet, fred, dialog og etisk lederskap. Hans erfaring strekker seg langt utover bispedømmets grenser til nasjonale, kontinentale og globale kirkelige strukturer.”

Erkebispedømmet i Cape Town er preget av store kontraster, med både velstående områder og fattige townships. Sipuka har aldri vært redd for å uttale seg om fattigdom, korrupsjon og sosial ulikhet. Det vil bli mange flere anledninger til å gjøre det i årene som kommer.

Les mer:
Bishop Sithembele Anton Sipuka appointed Archbishop of Cape Town
The rise of Bishop Sipuka
“You are exactly the right person,” Cardinal Brislin Congratulates Bishop Sipuka, His Successor in Cape Town Archdiocese

Kirken på Grønland
Vi har vært innom Grønland tidligere også, men vender gjerne tilbake igjen ettersom Grønland jo stadig er aktuelt. En som uttaler at han har “drømmejobben” på Grønland, er nemlig den katolske presten der; p. Tomaž Majcen, fransiskaner conventual, som deler seg mellom menigheten på Grønland og menigheten i København. 

Han ble intervjuet i OSV News som spør hvor mange katolikker det nå er på Grønland. Det er jo i det hele tatt ikke mange innbyggere der, i underkant av 60.000. P. Majcen svarer at det er rundt 300 katolikker i Nuuk og noen få et par andre steder, omkring 500 alt i alt. Han må dra med fly i to timer for å komme rundt til katolikkene der hvor de feirer messe i hjemmene. 

Han forteller videre at den katolske menigheten i Grønland er relativt liten og mangfoldig, med mange medlemmer som er innvandrere fra forskjellige land. 

Så klart. Det er sånn det er: Flertallet av katolikkene i Grønland kommer fra Filippinene og andre europeiske og latinamerikanske land. Og så er det en håndfull dansker som også er katolikker.

Blant urbefokningen inuittene (kalaallisut-talende grønlandere), er det bare et svært lite antall som er katolikker. De fleste i urbefolkningen følger luthersk kristendom, som ble introdusert av danske misjonærer. Det er imidlertid noen få fra urbefolkningen som har konvertert til katolisismen.

Men menigheten er i vekst, sier han. Han har hele tre unge konfirmanter.

På spørsmål om hvorfor dette er drømmejobben, selv om han innrømmer at været kan være en utfordring, sier han: “Helt fra begynnelsen har dette landet vært et sted for meg hvor jeg kan finne fred og hvile for kropp og sjel. Samtidig gir det meg muligheten til å reflektere dypt over mitt åndelige liv, og jeg kan virkelig trekke meg bort fra hverdagens mas og stress.”

30 km i Romas historiske sentrum
I går, 15, januar, ble det innført nye fartsgrenser i Romas historiske sentrum. 30 km overalt, inkludert sterkt trafikkerte veier som Corso Vittorio Emanuele, Via del Teatro di Marcello og Via del Traforo.  Den nye fartsgrensen er et av tiltakene for å øke trafikksikkerheten og få ned antall ulykker. Det oppføres nye overvåkingskameraer overalt.

I henhold til de nye forskriftene vil biler, scootere og motorsykler ikke lenger kunne kjøre fortere enn 30 km/t i hele det historiske sentrum. Grensen vil gjelde jevnt over hele området og erstatte det nåværende lappeteppet av gater med ulike fartsgrenser.

Fulton Sheen foran saligkåring
Tirsdag 13. januar 2026 spredte det seg nyheter på sosiale medier om at Vatikanet forventes å kunngjøre en dato for saligkåringen av den ærverdige erkebiskop Fulton Sheen.

Han skulle egentlig vært saligkåret i 2019, men den ble utsatt like før atter at flere amerikanske biskoper hadde bedt om at saken måtte granskes nærmere. Det gjaldt håndteringen av overgrepssaker. Nå er granskningen gjennomført og det er ingen slike saker som hefter ved erkebiskopen. 

Hvem var han så? Fulton John Sheen ble født i 1895 og døde i 1979. Han var en amerikansk katolsk erkebiskop. Han var biskop av Rochester og titulærerkebiskop av Neoportus. Og han var en velkjent radio- og senere TV-profil. Kjent for radioprogrammet The Catholic Hour og senere TV-programmet Life Is Worth Living, der han blant annet tok opp moralske spørsmål. Disse programmene hadde 30 millioner ukentlige seere. Så populær var han at han til og med fikk Emmy-prisen for sine programmer. 

Han var både forkynnende og undervisende: Han oppfordret lærere til å «utdanne for en katolsk renessanse» i USA. Sheen håpet at amerikanske katolikker ville bli mer innflytelsesrike gjennom utdanning, noe som ville bidra til å tiltrekke andre til katolisismen. Han mente at katolikker burde «integrere» sin tro i resten av sitt daglige liv.

Fra 1930 drev han med radioprogrammer, og fra 1950 av hadde programmene hans 4 millioner tilhørere. Han ledet også den første TV-overførte messen i USA. Da han fikk Emmy i 1952, sa han “jeg føler det er på tide å hylle mine fire forfattere – Matteus, Markus, Lukas og Johannes”.

Han skrev også selv tallrike bøker og artikler. På et tidspunkt ble han presset ut av TV-tjenetsen av sin biskop, og han ble selv biskop av Rochester.

Saligkåringsprosessen ble startet i 2002, hans heroiske dyder ble anerkjent i 2012, og i 2019 et mirakel tilskrevet hans forbønn. Og nå forventes det en dato for hans saligkåring i september.

Les mer:
‘Back on the air’ – Fulton Sheen beatification to be announced
Fulton J. Sheen

Kanskje en helgen?
Får vi snart en salig diakon i Kirken? Det er nemlig fremskritt i saken til Jean Merlin, en permanent diakon som døde i 1994.

Merlin ble født 1. november 1931 – allehelgensdag – i Grenoble i sørøst-Frankrike. Familien hans var velstående takket være farens lærvareforretning, og hadde tre tjenere. Til tross for sin velstående bakgrunn følte Jean en nærhet til de fattige fra tidlig alder.

Merlin ble døpt og gikk til første kommunion, men gled bort fra troen inntil han møtte en studentprest som hjalp ham tilbake til regelmessig praktisering. Han tjenestegjorde i det franske militæret fra 1957 til 1959 i Algerie, hvor han delte ut brød, ost og sjokolade til gatebarn, til tross for hån og kritikk fra kameratene.

Etter militærtjenesten tok han en konkurranseprøve for å jobbe ved sosialkontoret i Paris og ble tildelt byens 18. arrondissement (som inkluderer Montmartre). Hans oppgave var å behandle søknader om hjelp fra fattige innbyggere, inkludert hjemløse. Han jobbet ofte sent på kvelden. Når søknader ble avslått, brukte han egne midler for å hjelpe søkerne.

Han var en stund tiltrukket av dominikansk ordensliv, men valgte til slutt diakonatet og ble ordinert til permanent diakon i 1980. Det sies at både agnostikere og hjemløse kom til menigheten Notre-Dame de Clignancourt for å høre ham preke. Etter den harde vinteren 1984-1985 dannet Merlin foreningen Solidarité Clignancourt for å hjelpe enkeltpersoner og familier i krise. Fra kirkens krypt distribuerte frivillige varme måltider og matpakker. Han var også fagforeningsaktivist og arbeidet for å forsvare sine kolleger i sosialtjenesten. 

Hva fromhetslivet hans angår, så vet vi at han ba lenge. Han viet seg til tilbedelsen av det hellige sakrament. Han deltok trofast i å dele evangeliet i Maison Verte. Han næret seg med skriftene til Johannes av Korset og Teresa av Avila, samt kirkefedrene. Hans breviarium var hellig. Hele hans oppførsel var inspirert av kjærligheten til Jesus.

Utmattet av sine anstrengelser sluttet Merlin å arbeide en måned før han døde 14. januar 1994, 62 år gammel. Blant de mange som deltok i begravelsen, var mange av dem han hadde hjulpet.

Kort tid etter Merlins død mottok kardinal Jean-Marie Lustiger i Paris forespørsler om å starte saken hans, som ble åpnet i 2006. 14. januar, på 30-årsdagen for Merlins død, fant en seremoni sted i Notre-Dame de Clignancourt for å markere slutten på bispedømmefasen av saligkåringsprosessen.

Etter at den bispedømmelige fasen er avsluttet, vil dokumentasjonen om Merlins liv bli sendt til Vatikanets Dikasterium for helgenkåringer, noe som markerer starten på sakens romerske fase.

Hvis han til slutt blir saliggjort, kan Merlin tjene som inspirasjon for permanente diakoner over hele verden.

Les mer:
Qui était Jean Merlin
Portrait : Le Serviteur de Dieu Jean Merlin
Starting Seven: January 16, 2024