10 ting du bør vite om den katolske kirken i Libanon

Av Romy Haber, oversatt av Eli Åm, 1. november 2024

I 1989 utstedte pave Johannes Paul II et apostolisk brev der han advarte om at Libanons undergang ville være en av verdens største sorger, og at det å redde landet er en av de mest presserende og edle oppgavene for verdenssamfunnet.

Mens Libanon ofte skaper overskrifter på grunn av sine politiske og militære konflikter – også i de siste dagene, da spenningen mellom Hizbollah og Israel har eskalert – blir landets rike katolske arv, både i fortid og nåtid, ofte oversett.

Her er 10 viktige ting du bør vite om den katolske tro i Libanon:

1. Mangfoldet i den libanesiske kirken

Til tross for sin lille størrelse er Libanon hjemsted for 18 offisielt anerkjente religiøse grupperinger. I dette mangfoldige landskapet har den katolske kirken en fremtredende plass, med flere særegne riter og kirkesamfunn som bidrar til landets åndelige arv.

Det finnes seks katolske kirkesamfunn i Libanon, med hver sin egen unike historie, liturgiske tradisjoner og kulturarv: Den maronittiske, den melkittiske, den armenske, den syriske, den kaldeiske og den romersk-katolske kirken.

Pave Johannes Paul II anerkjente Libanons unike religiøse mangfold og omtalte Libanon som «mer enn et land; det er et budskap».

2. Libanesiske katolikker i tall

Andelen kristne i Libanon er et omdiskutert tema, og anslagene varierer. Et tall som ofte oppgis, er at de kristne utgjør rundt 34 % av befolkningen (mellom 1,5 og 2 millioner), selv om det er grunn til å tvile på nøyaktigheten i disse estimatene fordi det ikke finnes offisielle folketellingsdata.

Den største katolske gruppen i Libanon er den maronittiske katolske kirken. Ifølge Annuario Pontificio 2015 er det ca. 3,36 millioner maronittiske katolikker på verdensbasis. Betydelige samfunn finnes i Argentina (ca. 720 000), Brasil (493 000), Mexico (156 000) og Australia (150 000).

3. En viktig politisk rolle i Libanon

Katolikker, og særlig maronittiske katolikker, spiller en viktig politisk rolle i Libanon på grunn av landets unike konfesjonelle system, som tildeler politisk makt basert på religiøs tilhørighet.

I henhold til den libanesiske grunnloven må Libanons president alltid være maronittisk katolikk. Og de 128 parlamentssetene er jevnt fordelt mellom kristne og muslimer/druzere. Kristne, inkludert maronitter, greskkatolikker og andre kirkesamfunn, har 64 seter, mens de resterende 64 setene er reservert for muslimer (både sunni- og sjiamuslimer) og drusere.

4. Forfølgelse og politisk uro

Libanesiske kristne har vært utsatt for forfølgelse opp gjennom historien, fra mamelukkene, en muslimsk militær styrke fra Egypt som kontrollerte regionen fra rundt 1260 til 1517og som ødela kirker og massakrerte kristne, til Det osmanske riket, som fra 1914-1915 orkestrerte den store hungersnøden, folkemordet som tok livet av en tredjedel av befolkningen.

I nyere tid har kristne ledere i Libanon blitt utsatt for målrettet vold. Under den libanesiske borgerkrigen (1975-1990) ble kristne nøkkelpersoner som Bashir Gemayel (1982), den maronittiske lederen og valgte presidenten, drept fordi han motsatte seg syrisk og palestinsk okkupasjon. Mange kristne journalister og intellektuelle er også blitt myrdet i de senere årene på grunn av sin motstand mot utenlandsk innflytelse.

5. Historisk nøkkelrolle

Katolikkene i Libanon har historisk sett hatt en unik autonomi i Midtøsten, selv under islamsk styre. De er kjent for sin sterke frihetstrang, og de har konsekvent motstått undertrykkelsessystemer som dhimmitude (ikke-muslimers status under muslimsk styre), og har bevart sin uavhengighet og identitet gjennom århundrer med endringer.

Maronittene spilte en sentral rolle i motstanden mot osmansk kontroll gjennom diplomatisk, militær og politisk innsats. Etter første verdenskrig presset det maronittiske samfunnet under ledelse av patriark Elias Peter Hoayek på for å få etablert Stor-Libanon i 1920 under det franske mandatet.

Patriark Nasrallah Sfeir spilte en sentral rolle i motstanden mot den syriske okkupasjonen av Libanon. Hans lederskap var en nøkkelfaktor i mobiliseringen av både kristne og ikke-kristne libanesere for å utfordre den syriske dominansen, særlig i perioden som ledet opp til sederrevolusjonen i 2005.

6. Helgenenes land

Libanon er blitt kalt «helgenenes land» på grunn av de mange helgenene som har trådt frem i landets historie. Den mest kjente libanesiske helgenen er den hellige Charbel Makhlouf.

Klostervesenet har dessuten vært en hjørnestein i det kristne livet i landet i århundrer. Munker og nonner, som levde isolert i de libanesiske fjellene, bevarte kristendommen i vanskelige perioder.

7. Et sterkt forhold til Vatikanet

Den maronittiske kirken oppsto på slutten av 400-tallet rundt den hellige Maron. På 700-tallet hadde maronittene flyttet til fjellene i Libanon, der de levde isolert. Under korstogene etablerte de forbindelser med den latinske kirken, og i 1182 ble de formelt forent med Roma.

I 1584 opprettet pave Gregor XIII det maronittiske kollegiet i Roma. Nyutdannede fra dette kollegiet bidro til å spre kunnskap om den østlige kristne tradisjonen i Europa og styrket utdanningen av presteskapet i Libanon.

Libanesiske katolikker bidro også betydelig til Det annet Vatikankonsil. Melkittene ba for eksempel om at det ble opprettet et permanent dikasterium i den romerske kurie for økumeniske spørsmål, noe som gjenspeiler deres vedvarende engasjement for å fremme enhet i Kirken.

8. Kristi språk er bevart

Libanesiske kristne, særlig maronittene, har spilt en nøkkelrolle i arbeidet med å bevare arameisk, språket som Jesus Kristus snakket. Dette eldgamle språket er blitt ivaretatt gjennom den maronittiske liturgien, som fremdeles inneholder syrisk-arameiske bønner og hymner.

9. Katolsk utdanning – en hjørnestein i Libanons utvikling

De katolske skolene i Libanon har spilt en sentral rolle i landets utdanningsmessige og kulturelle utvikling. Disse skolene, som drives av ulike katolske ordener som jesuittene, fransiskanerne og det maronittiske presteskapet, tilbyr utdanning av høy kvalitet som er forankret i kristne verdier. Joseph University (grunnlagt av jesuittene i 1875) og Notre Dame University-Louaize er kjent for sitt høye akademiske nivå.

10. Katolske pilegrimsreiser – Libanons hellige steder

Libanon byr på et vell av valfartsmuligheter, blant annet Qadisha-dalen, som står på UNESCOs verdensarvliste, der maronittiske munker har levd isolert i århundrer.

Annaya, der den hellige Charbel ligger begravet, er et viktig pilegrimsmål som er kjent for helbredelse og mirakler.

Et annet populært sted er Vår Frue av Libanon i Harissa, der en ruvende statue av Jomfru Maria skuer ut over Middelhavet.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av ACI Mena, CNAs arabiskspråklige nyhetspartner, og er oversatt og bearbeidet av CNA.