Ukens nyheter | Fra Røldal til Medjugorje
Av sr Anne Bente Hadland, 20. september, 2024, 05:00
Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Hva venter paven når han nå er kommet tilbake fra Sør-Øst-Asia? Synoden i oktober, en reise til Belgia og Luxembourg, og ansatte i Vatikanet som ikke er fornøyde med arbeidsforholdene. Men før paven forlot Asia, hadde han et møte med ungdommer som er engasjert i interreligiøs dialog. Der snakket han uten manus, og sa blant annet at «alle religioner er en vei til Gud». Vi skal se litt på reaksjonene. Vi har en oppsummering av regjeringens forslag til ny abortlov, og skal høre hva Vatikanet mener om åpenbaringene i Medjugorje. Katolikker i Bergen feiret Korsets opphøyelse med å gå til Fana gamle kirke, mens katolikker i Haugesund feiret korsmesse i stavkirken i Røldal med et undergjørende krusifiks fra middelalderen. Katolsk-luthersk samtalegruppe er (gjen)opprettet, og i Oslo har Caritas Norge samlet representanter fra sine partnerorganisasjoner denne uken. Alle er til stede, unntatt én. Helt til slutt: Vi kan glede oss med St. Olav menighet i Tønsberg søndag den 22. kan velsigne og innvie nytt kirketårn og menighetslokale!
«Fredens dronning» i Medjugorje
Først til Medjugorje der kardinal Fernandez i Dikasteriet for troslæren har godkjent åpenbaringene i Medjugorje, gitt dem «nihil obstat», det vil si at de ikke har noen innvendinger mot det som foregår i Medjugorje i forbindelse med åpenbaringene og godtar offentlig kult på stedet.
Dette «nihil obstat» innebærer imidlertid ikke «at de påståtte overnaturlige hendelsene er autentiske» eller at budskapene «har en overnaturlig opprinnelse», men anerkjenner de åndelige frukter på stedet.
Det er i år 43 år siden de første rapportene kom om at jomfru Maria hadde vist seg for 6 barn og kommet med et budskap om fred. Her er hva som står på et nettsted for Medjugorje:
«I juni 1981 viste Jomfru Maria seg for seks barn i en liten fjellandsby i Bosnia-Hercegovina ved navn Medjugorje. Hun ble identifisert som Fredsdronningen, og kom på et fredsoppdrag med et budskap til verden. “Jeg er kommet for å fortelle verden at Gud finnes. Han er livets fylde, og for å nyte denne fylden og freden må du vende tilbake til Gud.“
Siden den gang har Vår Frue vist seg og gitt budskap til verden gjennom disse seks visjonærene, Marija, Vicka, Ivan, Mirjana, Jakov og Ivanka. Hun har fortalt dem at Gud har sendt henne til vår verden, og at disse årene hun tilbringer med oss, er en tid med nåde gitt av Gud. Hun har kommet for å lede oss til sin Sønn, Jesus, og inviterer oss til å vende våre liv tilbake til Gud og til å be innstendig om fred av hele vårt hjerte. “Fred, fred, fred, fred, og bare fred. Fred må herske mellom mennesker og Gud, og mellom alle mennesker!” Hun leder oss ved å vandre med oss og veilede oss steg for steg, budskap for budskap.»
Medugorje Story: Fr. Jozo, Apparitions, 5 stones, Secrets, Map
I årene som har gått, har mer enn 50 millioner pilegrimer besøkt stedet. Beretningene om omvendelser er mange. Og disse pilegrimene har fått med seg «fem steiner» lik de fem David hadde i slyngen sin for å bekjempe Goliat (1 Sam 17,1-58). De fem «våpnene» er: daglig bønn (rosenkransen), faste onsdager og fredager, Eukaristien, daglig lesning i Bibelen, månedlig skriftemål.
Siden de påståtte hendelsene og budskapene fra Maria begynte, har de vært en kilde til kontrovers og splittelse, ettersom ryktet om fenomenene spredte seg til tross for erklæringer fra lokale biskoper og Vatikanets myndigheter om at det ikke fantes noen bekreftelse på deres ekthet. Tilhengerne fortsatte imidlertid å strømme til området, selv om pilegrimsreiser i kirkens regi ble forbudt. De ble senere tillatt etter at en pavelig utsending fant bevis på åndelige frukter for dem som besøkte området.
Mer enn 40 år etter at de første gang hevdet å ha fått besøk av Maria, sier de påståtte visjonærene at de fortsatt mottar budskap fra Maria som formidler et ønske om fred i verden, en oppfordring til omvendelse, bønn og faste, og visse hemmeligheter rundt hendelser som skal oppfylles i fremtiden.
Biskopen i Mostar, Petar Palić, er kritisk til de påståtte åpenbaringene, og sier i en kommentar: «med en sønns lydighet aksepterer jeg notatet ‘Fredens dronning – om den åndelige opplevelsen knyttet til Medjugorje’, godkjent av den hellige far pave Frans», og legger til «at prestene i dette bispedømmet, som aksepterer og respekterer Kirkens avgjørelse, står fritt til å være enige eller uenige i dette åndelige forslaget.»
Les mer:
What has the Catholic Church said about Medjugorje? A timeline
Her er begrunnelsen:
“The Queen of Peace”
Pope Francis grants approval for Medjugorje devotion
Biskopens kommentar:
Dekret u vezi s duhovnim iskustvom vezanim za Međugorje
Paven og religionene
I Singapore, under et møte med ungdom engasjert i interreligiøst arbeid, sa paven blant annet: «Alle religioner er veier til Gud. De er som forskjellige språk, forskjellige dialekter, for å komme dit. Men Gud er Gud for alle. … Det finnes bare én Gud, og hver og en av oss har sitt eget språk for å nå frem til Gud.»
Tanken kan umiddelbart virke tiltalende, men hva da med Jesu fødsel, død og oppstandelse? Han som kom for å frelse alle mennesker og som er «veien, sannheten og livet»? Diskusjonene går, og en som har reagert, er erkebiskop emeritus Charles Chaput. Han sier at paven snakket uten manus, og var derfor ikke så presis som han kunne ha vært. Han legger vekt på at paven ønsket å styrke ungdommene i deres viktige engasjement til beste for utviklingen av en fredelig sameksistens og et godt og rettferdig samfunn.
Men Chaput sier også: «Å antyde, selv om det bare er en løs påstand, at katolikker går mer eller mindre samme vei til Gud som andre religioner, tapper martyriet for mening. Hvorfor ofre livet for Kristus når andre veier kan føre oss til den samme Gud,» spør han.
«Et slikt offer ville være meningsløst. Men martyrenes vitnesbyrd er like viktig i dag som noensinne», skriver han. «Vi lever i en tid da den dominerende religionen i økende grad er dyrkelsen av selvet.» «Vi trenger martyrene – og hver og en av oss som bekjennere av Jesus Kristus – for å minne en vantro verden om at veien til et virkelig rikt liv er å gi seg selv fullt og helt til en annen, til den andre.»
Han sier: «Det er sant at alle de store religionene uttrykker en menneskelig lengsel – ofte med skjønnhet og visdom – etter noe mer enn dette livet. Mennesker har et behov for å tilbe. Dette ønsket ser ut til å være nedfelt i vårt DNA. Men ikke alle religioner er like i innhold eller konsekvenser. Det er store forskjeller mellom de religionene paven nevnte. De har svært ulike oppfatninger av hvem Gud er, og hva det innebærer for menneskets og samfunnets natur. Som Paulus forkynte for to tusen år siden, kan søken etter Gud ta mange ufullkomne former, men de er alle en ufullkommen søken etter den ene, sanne, treenige Gud i Den hellige skrift. Paulus fordømmer falske religioner og forkynner Jesus Kristus som virkeligheten og oppfyllelsen av den ukjente Gud som grekerne tilber (Apg 17,22-31).»
Så langt erkebiskop Chaput. Resten kan leses her.
En annen som har reagert, er Larry Chapp, teolog, forfatter og emeritert professor. Han har nettstedet Gaudiumetspes22.com. Han har hengt seg opp i at sammenligner ulike religioner med ulike språk, og at religionene bare er forskjellige språk for å nærme seg Gud. Men dette holder rett og slett ikke, sier Chapp:
«Alle språk er former for kommunikasjon. Men det ville være feil å si at det finnes ett språk som gjør dette best og på en absolutt måte, som ikke kan overgås av noe annet språk. Ingen vil for eksempel si at engelsk er det eskatologiske gjennombruddet for selve kvintessensen av kommunikasjon på en måte som er konstituerende for, og selve mulighetsgrunnlaget for, alle andre språk.»
Men ja, «det finnes naturlig religion, og den menneskelige fornuft kan nå ut til det guddommelige på mange forskjellige måter. Kirken har beveget seg mot en langt mer utvidet forståelse av den frelsende nådens bevegelser utenfor den synlige Kirken.» Men det Kirken lærer om Guds åpenbaring i Kristus, står fast:
«I alle Skriftens ord sier Gud i virkeligheten bare ett eneste Ord, sitt enbårne Ord, hvor Han sier alt om seg selv» (KKK 102; se KKK 101-04) og ‘For Guds ord uttrykt på menneskelig språk er blitt lik den menneskelige tale, likesom den evige Faders Ord en gang iførte seg menneskets skrøpelige legeme og ble menneskene lik.’ (Dei Verbum, 13).
Og Chapp fortsetter: «Det er med andre ord den absolutte karakteren av det kristne Kristus-kravet som direkte undergraves av denne sammenligningen mellom alle religioner og språk. For det innebærer at Kristus bare gir oss én «grammatikk» blant mange andre religiøse grammatikker, som alle på hver sin idiosynkratiske måte forsøker å uttrykke det uutsigelige, nemlig det vi kaller «Gud».»
The many (and sometimes puzzling) paths of Pope Francis
Les også:
Pave Frans og religionene
Synoden
Annen del av synoden om synodalitet går av stabelen i Roma 2.-27. oktober. Også denne vil innledes med en to dagers retrett som skal munne ut i en botsliturgi i Peterskirken ledet av pave Frans, som vil be om tilgivelse for Kirkens synder. I følge pressemeldingen vil deltagerne «på vegne av alle døpte» be om tilgivelse for «synd mot freden, synd mot skaperverket, mot urbefolkninger, mot migranter; synd i form av overgrep; synd mot kvinner, familie, ungdom; synd i form av å bruke doktrinen som steiner kastet mot andre; synd mot fattigdom; synd mot synodalitet/manglende lytting, fellesskap og alles deltakelse.»
Deltagerne vil i all hovedsak være de samme som i fjor, bortsett fra at noen har bedt om å trekke seg av helseårsaker. Gruppens økumeniske deltagere er øket fra 12 til 16 etter ønske fra pave Frans. Arbeidsformen vil også i stor grad være den samme som i fjor, hvor deltagerne sitter i smågrupper delt inn etter språk.
Som tidligere annonsert vil ingen av de kontroversielle temaene som kom frem under første sesjon, bli tatt opp denne gang. De er overlatt til kommisjoner som skal legge frem sine anbefalinger neste sommer. Men det vil bli holdt fire «teologisk-pastorale» forum med følgende tema: «Guds folk, gjenstand for misjon», «Biskopens rolle og myndighet i en synodal kirke», «Det gjensidige forholdet mellom den lokale kirke og den universelle kirke» og «Utøvelsen av primat i bispesynoden».
Som med alt i kirken, er det ulike meninger også om synoden. To reaksjoner her: Thomas Reese SJ, amerikansk jesuitt, skriver i National Catholic Reporter at han helt og fullt støtter pave Frans i å gjøre kirken mer åpen for konsultasjoner, og gi legfolk større medvirkning både når det gjelder misjon og ledelse. Og han påpeker at pave Frans’ hovedanliggende er den synodale prosessen i seg selv og hvordan gjøre den gjeldende i menigheter, bispedømmer, bispekonferanser og internasjonalt. Men Reese ser et problem: Med dette fokuset på synodalitet og prosesser, kan synoden godt henfalle til å bli et møte om møter, og ikke noe mer, og han anbefaler synoden selv å sette dagsorden.
Hva mener katolikker om synodalitet?
Det spørsmålet opptar Jayd Henricks, som viser til undersøkelser som har vært gjort.
Mer om synoden her:
Here’s what will be new at the Synod on Synodality part 2
Vatikanet presenterer siste sesjon av synoden om synodalitet i oktober
The synod on synodality needs to set its own agenda
Ansatte i Vatikanet
En som har et innspill til hva synoden kunne befatte seg med, er John Allen, veteran blant Vatikanjouranlistene og -kjennerne, og redaktør for Crux. Etter at pave Frans har reist verden rundt og snakket om dialog, sier han, vil han nå også snakke med sine nærmeste medarbeidere? Han har tatt opp temaet ved flere anledninger, blant etter at pave Frans hadde deltatt under Den katolske kirkes «sosiale uker» i Trieste i Nord-Italia i juli i år, en årlig foreteelse hvor sosiallæren står i sentrum, og hvor paven lovpriste dialogen og demokratiet.
Det utløste følgende reaksjon fra en forening for de rundt 5000 ansatte i Vatikanet: De hevdet at disse idealene blir mer respektert utenfor enn i Vatikanet selv, og hevdet at deres forsøk på å ta opp bekymringer «ikke har blitt mottatt, og til og med ignorert … for en reell dialog kreves det minst to parter som er villige til å snakke.»
Allen har skrevet om arbeidsforholdene i Vatikanet flere ganger, blant annet før den pågående synoden, hvor han spurte om det kanskje ville være en idé å fokusere på hvordan Vatikanets egen arbeidsstyrke kan dra nytte av den samme myndiggjøringen og inkluderingen som synoden ser ut til å tilby alle andre.
Mange ansatte i Vatikanet vil, når de er ærlige og på tomannshånd, sier han, fortelle at arbeidsmiljøet deres stort sett er et gledesløst sted, der initiativ motarbeides, samarbeid ikke er velkomment og innsats ikke anerkjennes. De fleste liker arbeidet sitt, men føler seg altså motarbeidet av sine ledere.
Les mer:
After traveling the world for dialogue, will Francis talk to his own workers?
Workers (again, and again) beg the Vatican to face its personnel problem
Pope Francis in Trieste
Et blikk på forslaget til ny abortlov
Advokat Håkon Bleken har gått gjennom forslaget til ny abortlov og gjort seg noen tanker.
Der skriver han blant annet: «Sett fra ståstedet til fostret og dets rettsvern er det eneste positive med regjeringens forslag at det ikke er indikasjoner i retning av å tillate abort frem til fødsel slik det er gjennomført i en del «liberale» amerikanske delstater.»
«Abort frem til fødsel er nemlig den logiske konsekvensen av den gravides suverene rett til «å bestemme over egen kropp». Man kan imidlertid frykte at regjeringens reform vil lede oss enda lenger ned på skråplanet når det gjelder vernet av det ufødte mennesket.»
Les resten her.
Korsets opphøyelse
14. september er festen for Korsets opphøyelse, «korsmesse om høsten» som det heter på primstaven. I år falt denne festen på en lørdag og et par menigheter har holdt fast ved sine tradisjoner i anledning festen og gjennomført hver sin pilegrimsferd til henholdsvis Fana kirke og Røldal stavkirke. Begge disse middelalderkirkene har kors som skal ha vært/være undergjørende. Et sølvkors i Fana kirke, og et kors i tre som fortsatt henger i Røldal stavkirke.
St. Paul menighet i Bergen har de siste fem årene hatt en pilegrimsvandring til Fana kirke for feiringen av korsets opphøyelse, mens St. Josef menighet i Haugesund i år tok turen til Røldal stavkirke som har vært et pilegrimsmål nesten sammenhengende siden middelalderen. Det fortelles om pilegrimer til kirken så sent som på tidlig 1900-tall før pilegrimstradisjonen forsvant og tok seg opp igjen i vår egen tid.
En liten gruppe ga seg av sted til Røldal ledet av prestene p. Pawel Wiech og p. Franklyn Fernando og feiret korsmesse under det undergjørende krusifikset.
Økumenikk
På katolsk.no leser vi at p. Torbjørn Holth er blitt «økumenisk sekretær» for Oslo Katolske Bispedømme og for bispedømmets økumeniske kommisjon, som han har bidratt til gjenopprettingen av. Foruten den økumeniske sekretæren består kommisjonen av følgende medlemmer: Sr. Else-Britt Nilsen OP, sr. Ingeborg-Marie Løvenskiold Grüner Kvam OP, diakon Sigurd Hareide, og Sebastian Jakob Daniel Ekberg. Kommisjonen møter også i den katolsk-lutherske samtalegruppen, KATLUSA, hvor også Oslo katolske biskop og Oslo biskop er medlemmer.
Caritas
Caritas Norge samler i denne uken sine partnerorganisasjoner til et møte i Oslo. Alle unntatt én er representert. Det skriver generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i Vårt land, der hun sier at Caritas Jerusalem ikke kommer fordi de er redde for at de ikke kommer inn igjen til Gaza og Vestbredden hvor de driver sitt arbeid. Les artikkelen her.
Mer om møtet i Oslo på katolsk.no
Gratulerer til St. Olav, Tønsberg
St. Olav menighet i Tønsberg feirer søndag førstkommende innvielsen av nytt kirketårn og nye menighetslokaler. Åtte år har det tatt med forberedelser og planlegging, innsamlinger og bygging. Nå står klokketårn og lokaler ferdig og blir velsignet og innviet søndag førstkommende.
Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”
