Av Bryan Lawrence Gonsalves

HELSINKI – Tusenvis av lys opplyste trappene til Finlands parlament i Helsinki 21. mars, da pro-life-engasjerte holdt en offentlig vake til minne om barn som har mistet livet ved abort.

Arrangementet «Muistamme» («Til minne»), organisert av den finske pro-life-organisasjonen Oikeus elämään ry, omfattet 8.645 lys – ett for hver abort som ble utført i Finland i 2024.

Johannes Laitinen, en av arrangørene, opplyste at om lag 100 forhåndsutvalgte deltakere var invitert til å tenne lysene. De var valgt ut på grunn av sin personlige tilknytning til tapet av barn ved abort. Også andre fremmøtte fikk anledning til å delta i lystenningen under vaken.

Etter at lysene var tent, holdt deltakerne ett minutts stillhet, mens frivillige ble værende gjennom natten mens lysene fortsatte å gløde i sentrum av Helsinki.

Et offentlig vitnesbyrd i hjertet av Helsinki

I samtale med EWTN News sa Kirsi Morgan-MacKay, leder for den finske pro-life-organisasjonen Oikeus elämään ry, at vaken både skulle hedre de ufødte og synliggjøre omfanget av abort i landet.

– Arrangementet skapte et sterkt bilde som rørte folks hjerter og kanskje fikk dem til å stanse opp og tenke over hvor mange barn som faktisk går tapt hvert år ved abort, sa hun.

Morgan-MacKay la til at vaken også skulle anerkjenne den ofte uutalte sorgen som kvinner og familier berørt av abort bærer på.

Hun påpekte at ledere fra flere kristne kirkesamfunn deltok i arrangementet, noe arrangørene så som et oppmuntrende tegn på bredere kirkelig engasjement.

– Vi har alltid håpet at kirkene skulle stå sammen i forsvaret av de ufødte barnas liv, sa hun, og understreket at abort ikke bare er et politisk spørsmål, men også et åndelig, etisk og moralsk spørsmål.

Det ble også holdt en bønnesamling i forbindelse med vaken i Lutherkirken i Helsinki, der geistlige fra lutherske, presbyterianske og katolske miljøer frembar bønner. På vegne av Den katolske kirke overbrakte Jean Claude Kabeza, generalvikar i Helsinki bispedømme, en hilsen fra biskop Raimo Goyarrola.

Den finske velferdsstaten og grensene for sosial støtte

Selv om Morgan-MacKay satte pris på Finlands rykte som en sterk velferdsstat, påpekte hun at mange kvinner som står i et krisesvangerskap fortsatt opplever dyp ensomhet.

– Mange kvinner og familier blir fortsatt stående alene midt i en krise, sa hun, og la til at ensomhet og mangel på støtte ofte vedvarer også innenfor familiene.

Hun sa også at ufødte barns liv i Finland ofte tillegges liten verdi når et svangerskap er uønsket. Kvinner som står overfor en uplanlagt graviditet, noen ganger i sjokk, kan se abort som en «enkel» utvei, særlig fordi medikamentell abort ofte fremstilles som en enkel «prosedyre».

Morgan-MacKay pekte også på Finlands liberaliserte abortordning, særlig den økte tilgangen til medikamentell abort, og mente at kvinner kan bli presset inn i forhastede beslutninger uten tilstrekkelig veiledning.

– Noen ganger presenterer helsevesenet abort som det eneste alternativet, sa hun. – Mange ganger trenger disse kvinnene rom til å stanse opp, tenke gjennom alt og få reell støtte.

Hun la til at pro-life-bevegelsen i Finland fortsatt er relativt liten, men gradvis vokser, samtidig som bevisstheten om abortens bredere sosiale og personlige konsekvenser øker. Hun sa at hun er særlig oppmuntret av at yngre støttespillere, særlig unge menn, engasjerer seg, og la til at hun tror «Gud reiser opp en ny generasjon som vil forsvare livet» etter hvert som flere finner begynner å snakke åpent om temaet.

En biskops medisinske perspektiv på abort

EWTN News talte også med Goyarrola, som sa at han fortsatt håper Finland kan bli mer mottakelig for pro-life-verdier, selv om abort fortsatt er et følsomt og ofte tabubelagt tema i det offentlige rom.

Goyarrolas innspill veier tungt i Finlands abortdebatt på grunn av hans medisinske bakgrunn. Før han ble prest, tok han en grad i medisin og kirurgi ved Universitetet i Navarra i Spania i 1992. Siden 2022 har han også drevet doktorgradsforskning i palliasjon ved Universitetet i Øst-Finland.

Med utgangspunkt i sin medisinske kunnskap har han også skrevet mye for et allment publikum om samfunnsspørsmål. Han er forfatter av «Ihmiselämää äidin kohdussa» («Menneskeliv i mors liv») om abort og «Arvokas kuolema» («En verdig død») om eutanasi. Begge bøkene har fått mye ros for å gjøre komplekse bioetiske spørsmål tilgjengelige for vanlige lesere.

Goyarrola sa at samtaler om abort trenger klarhet og medfølelse snarere enn konfrontasjon.

– Jeg tror at det er et positivt språk som virkelig når frem til mennesker og åpner hjertene for ettertanke, sa han. – Kirken taler til forsvar for livet ved å tilby reelle løsninger på reelle problemer og ved å peke på måter å forebygge abort på.

– Ingen feirer abort som en gledelig opplevelse, la han til.

Tegn til endring blant unge finner

I sin vurdering av det bredere kulturelle klimaet sa Goyarrola at abort historisk har vært vanskelig å drøfte åpent i det finske samfunnet.

– Abort har lenge vært et tabubelagt tema i Finland, og i stor grad er det det fortsatt, sa han, og la til at den offentlige samtalen ofte snevres inn til «kvinnens bestemmelse over egen kropp».

Samtidig mener biskopen at yngre generasjoner i økende grad er villige til å gå inn i spørsmålet på en mer gjennomtenkt måte.

– Blant unge blir temaet nå diskutert mer åpent, og med mange alvorlige spørsmål, sa han.

Goyarrola forklarte at fordi over 90 prosent av abortene i Finland gjennomføres av sosiale snarere enn medisinske grunner, må de underliggende årsakene også møtes på samfunnsnivå. Han etterlyste bedre undervisning, tilgang til informasjon, sunnere levesett samt større personlig ansvar og støtte til ekteskap og familieliv.

Han la til at Kirken må fortsette å fremme en konkret visjon om familien og menneskeverdet.

– Vi ønsker å fremme en kultur som verdsetter livet, familien og håpet. Han sa også at Den katolske kirke i Finland prøver å tale om «behovet for flere barn i samfunnet», ikke av økonomiske eller arbeidsrelaterte grunner, men for det finske samfunnets egen fremtid.

– Jeg håper at vi kan tale om abort og om livet i mors liv uten fordommer, på en rasjonell og gjennomtenkt måte, la Goyarrola til. – Bare gjennom en åpen og respektfull samtale kan vi bedre forstå hvor sammensatt spørsmålet er og søke humane og ansvarlige løsninger.