Hvem leder Vatikanet når paven er syk?

Av Daniel Payne, 27. februar 2025

Pave Frans ble innlagt på sykehus for behandling av bronkitt den 14. februar. Nesten to uker senere opplyser legene at paven, som under oppholdet ved Gemelli-sykehuset i Roma utviklet dobbeltsidig lungebetennelse og gjennomgikk en «respiratorisk krise» på lørdag, vil forbli på sykehuset mens han kommer seg etter sin «komplekse» medisinske situasjon.

En forlenget sykehusinnleggelse for en av verdens mest betydningsfulle ledere reiser spørsmålet: Hvem styrer Vatikanet når en pave er innlagt eller ute av stand til å utføre sine vanlige oppgaver?

Matthew Bunson, visepresident og redaksjonsdirektør i EWTN News, samt forfatter av flere bøker om katolisismen, inkludert Encyclopedia of Catholic History, sier til Catholic News Agency (CNA) at pave Frans, til tross for nesten to uker på sykehus, fortsatt har hatt en viss grad av tilsyn med Vatikanets anliggender.

Bunson viser til rapporteringen fra ACI Stampa, CNAs italienskspråklige nyhetspartner, som tidligere denne uken meldte at paven hadde møter med sine sekretærer mens han restituerer seg på Gemelli.

«Han har tydeligvis fortsatt kontakt med Vatikanet og tar beslutninger,» sier Bunson.

I slike tilfeller, forklarer han, «fortsetter statsapparatet å fungere inntil vi eventuelt går inn i en interregnum-fase» – perioden mellom to paver.

Andreas Widmer, førsteamanuensis ved The Catholic University of America og tidligere sveitsergardist i Vatikanet, understreker at mye av Vatikanets administrasjon fortsetter selv når paven er syk.

«Arbeidet går sin gang. Han blir holdt orientert av Vatikanets embetsmenn,» sier Widmer, som tjenestegjorde under pave Johannes Paul II på 1980-tallet og jevnlig returnerer til Vatikanet i forbindelse med sitt arbeid.

«Slik jeg forstår det, er paven fortsatt ved bevissthet og arbeider,» fortsetter Widmer om Frans’ nåværende situasjon. «Kanskje han ikke jobber 12-timers dager, men han har fortsatt møter og tar avgjørelser.»

Tidligere har enkelte paver vurdert behovet for å trekke seg dersom de skulle bli varig arbeidsuføre. I 1965 skrev pave Paul VI et brev til kardinalkollegiets dekan der han erklærte at han skulle anses som fratrådt dersom han ble ute av stand til å utføre sitt embete. (Pave Paul levde imidlertid i ytterligere 13 år og døde mens han fortsatt var pave.)

I 2022 avslørte pave Frans at han allerede i sitt første år som pave skrev sin avskjedserklæring og overleverte den til daværende statssekretær, kardinal Tarcisio Bertone, for bruk i tilfelle medisinsk uførhet. «Jeg vet ikke hvem kardinal Bertone ga den til, men jeg ga den til ham da han var statssekretær,» spøkte paven den gang.

Likevel uttalte Frans i sin biografi i fjor at han ser det petrinske embete som en livsvarig tjeneste og ikke ser noen grunn til å fratre, med mindre en alvorlig fysisk svekkelse skulle inntreffe.

Widmer understreker at paver ikke overlater slike spørsmål til tilfeldighetene. «En pave vil ikke la dette være uavklart. De tar sitt ansvar svært alvorlig,» sier han.

Bunson viser til den lignende situasjonen da den hellige Johannes Paul II ble svekket mot slutten av sitt pontifikat. «Det var tydelig at forberedelser ble gjort for et mulig interregnum,» sier han.

«Men vi er ikke der ennå, og Den romerske kurie fungerer fortsatt som normalt.»

Ved en paves død overtar camerlengo (kammerherren) i Den hellige romerske kirke deler av Vatikanets umiddelbare administrasjon. Han er en av få embetsmenn i Vatikanet som ikke automatisk mister sin stilling ved en paves bortgang. Hans oppgaver inkluderer å bekrefte pavens død og lede Kirken i en overgangsperiode.

«Hans jobb er å bekrefte at paven er død og sørge for at hans siste vilje blir respektert,» forklarer Bunson. «Deretter kalles kardinalene til Roma, hvor en ny pave til slutt velges.»

Også lederen for Den apostoliske skriftemålsdomstolen, dikasteriet som har ansvaret for forvaltningen av skriftemålet, beholder sin stilling ved en paves død.

«Han forblir alltid i embetet,» sier Bunson, «fordi det alltid må være mulig å motta Guds barmhjertighet.»

En annen viktig embetsmann er pavelig almisseforvalter, kardinalen som har ansvar for Den hellige stols veldedighetsarbeid. Det var pave Frans selv som bestemte at denne stillingen skulle bevares, noe som reflekterer hans dype engasjement for de fattige og mest sårbare.

Selv om mange troende er nysgjerrige på hvordan Vatikanet fungerer mens paven er innlagt på sykehus, advarer Widmer mot en rykteflom som han omtaler som «fullstendig tull»: Påstanden om at sveitsergarden «øver» på pavens begravelse.

Internasjonale medier har de siste dagene hevdet at slike øvelser pågår, noe sveitsergarden selv har avvist.

«Det er bare oppspinn,» sier Widmer, og påpeker at sveitsergarden alltid er forberedt på slike hendelser som en del av sitt daglige virke.

«Ingen trenger å øve på noe. Dette er jobben deres,» fastslår han.

Denne artikkelen ble først publisert av Catholic News Agency, en del av EWTN News. Den er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.