Skip to content
EWTN Norge forklarer: Reglene rundt valget av ny pave i Den katolske kirke
Valg av ny pave i Den katolske kirke er en hellig og streng prosess som foregår bak lukkede dører i Sixtinske kapell. I et konklave følger kardinalene nøye definerte regler for å finne den rette hyrden for Kirken, i tråd med konstitusjonen Universi Dominici Gregis. Fra røyksignaler til det historiske «Habemus Papam» – pavevalget bærer på både mystikk og betydelig ansvar.
Av EWTN Norge
Når Den katolske kirke skal velge en ny pave, samles kardinalene i et konklave – et begrep kjent for sitt strenge hemmelighold. Likevel er reglene for dette valget tilgjengelige for offentligheten i en apostolisk konstitusjon med navnet «Universi Dominici Gregis», som betyr «Hyrden for hele Herrens flokk». Dette dokumentet ble først utgitt av pave Johannes Paul II i 1996 og bygger på lange tradisjoner og tidligere valgdekret. Det erstattet reglene fra 1975, utstedt av pave Paul VI, og gjelder fremdeles med mindre endringer gjort av pave Benedikt XVI og pave Frans. Apostoliske konstitusjoner representerer den høyeste lovgivningsformen en pave kan utstede, noe som viser alvoret i et pavevalg.
Pave Benedikt XVI gjeninnførte i 2007 kravet om at en pave må velges med minst to tredjedels flertall. Pave Frans forenklet senere begravelsesritualet og justerte prosedyrene for bekreftelse av en paves død.
Les også:
EWTN Norge forklarer: Hva er et konklave?
Konstitusjonen består av to hoveddeler: Den første dekker nødvendig administrativt arbeid i Den hellige stol mellom to pontifikater, samt ritualene for begravelsen av en pave. Den andre delen beskriver selve konklavet og seremoniene rundt innsettelsen av den nye paven.
Bare kardinaler under 80 år kan delta i pavevalget. Ved pave Frans’ død var dermed 135 av over 250 kardinaler kvalifisert til å delta, men grunnet helseproblemer har to kardinaler meldt avbud. Derfor deltar nå 133 kardinaler i konklavet.
På den fastsatte dagen – denne gangen ettermiddagen 7. mai – vil kardinalene høytidelig gå fra Pauline-kapellet i det apostoliske palasset og inn i det sixtinske kapell. Der avlegger de en ed om taushet og overholdelse av reglene. Når seremonimesteren uttaler den berømte kommandoen «Extra omnes» («alle ut»), stenges dørene, og kardinalene forblir alene. «Konklave» kommer fra det latinske «cum clave», som betyr «med nøkkel», og symboliserer at kardinalene låses inne seremonielt – en praksis som startet i 1274. Kardinalene er avskåret fra omverdenen frem til en ny pave er valgt.
Første dag avgir kardinalene én stemme. Dag to og tre avgir de fire stemmer daglig, to om morgenen og to om ettermiddagen. Hvis det etter ni avstemninger ikke er valgt en pave, tar kardinalene én dags pause for bønn. Deretter gjenopptas prosessen, eventuelt med flere bønnepauser dersom det er nødvendig. Etter 30 stemmerunder uten resultat reduseres kandidatene til de to som har flest stemmer. Disse to kandidatene får da ikke selv stemme. To tredjedels flertall kan ikke fravikes.
Når en kardinal når kravet om to tredjedels flertall – 89 stemmer i dette konklavet – vil den eldste kardinalen spørre ham om han godtar valget og hvilket pavenavn han ønsker. Fra det øyeblikket innehar den valgte kardinalen full myndighet som pave.
Mens kardinalene avgir sine stemmer, følger verden spent med på røyken fra pipen på taket av det sixtinske kapell. Sort røyk betyr at ingen pave er valgt, og avstemningene fortsetter. Hvit røyk betyr at en ny pave er valgt. Den eldste kardinaldiakonen trer da frem på den sentrale loggiaen på Peterskirken og erklærer: «Habemus Papam» – «Vi har en pave». Den nye paven hilser så folket, og et nytt pontifikat begynner.
