Vesteuropeiske kardinaler dominerer før neste pavevalg

Vesteuropeiske kardinaler før pavevalg utgjør nå den mest tallrike blokken i Kirkens generalkongregasjoner, med 27 stemmeberettigede kardinaler fra 11 nasjoner. Land som Frankrike, Spania og Tyskland leder an i en tid preget av sekularisering, religiøs intoleranse og kulturelle brytninger i Europa.

Av EWTN Norge, 2. mai 2025

Med over 100 stemmeberettigede kardinaler til stede ved de daglige generalkongregasjonsmøtene, er den vesteuropeiske blokken den eneste som er større enn den italienske. Kardinalene fra Vest-Europa kommer fra land som møter store utfordringer, som demografisk kollaps, økende anti-kristen og anti-religiøs intoleranse, utfordringer med innvandring og økende relativisme. Kardinalene kommer totalt fra 13 land, hvorav 11 har stemmeberettigede kardinaler. Den vesteuropeiske gruppen utgjør halvparten av Europas valgmenn, med 27 stemmeberettigede og 46 ikke-stemmeberettigede kardinaler.

Den største gruppen kommer fra Frankrike og Spania, som begge har fem stemmeberettigede kardinaler. Portugal har fire, Tyskland tre, England tre og Sveits to. Blant de franske valgmennene er den yngste kardinal François-Xavier Bustillo (56), som er konventualfransiskaner. De øvrige franske kardinalene er erkebiskop av Marseille, kardinal Jean-Marc Aveline (66), kardinal Dominique François Joseph Mamberti (73), prefekt for Den apostoliske signatura, emeritert erkebiskop av Lyon kardinal Philippe Barbarin (74), og kardinal Christophe Pierre (79), apostolisk nuntius til USA.

Spania har også fem stemmeberettigede kardinaler: erkebiskop av Madrid kardinal José Cobo Cano (59), salesianer kardinal Ángel Fernández Artime (64), samt tre kardinaler på 79 år: erkebiskop av Barcelona kardinal Juan José Omella, emeritert erkebiskop av Valencia kardinal Antonio Cañizares Llovera, og emeritert erkebiskop av Madrid kardinal Carlos Osoro Sierra.

Portugals fire valgmenn inkluderer den kjente poeten kardinal José Tolentino Calaça de Mendonça, nåværende prefekt for Dikasteriet for kultur og utdanning. Alle fire portugisiske kardinaler er utnevnt av pave Frans.

Tysklands tre valgmenn er kjente profiler: erkebiskop av Köln kardinal Rainer Maria Woelki (68), kritisert for håndteringen av overgrepssaker; erkebiskop av München og Freising kardinal Reinhard Marx (71), tidligere leder av den kontroversielle tyske synodale vei, som pave Frans tok avstand fra; og tidligere prefekt for Troskongregasjonen kardinal Gerhard Müller, kjent kritiker av pave Frans og synodeprosessen.

England har tre stemmeberettigede kardinaler: dominikaner kardinal Timothy Radcliffe (79), kjent fra Synoden om synodalitet; prefekt for Dikasteriet for gudstjeneste og sakramentsorden kardinal Arthur Roche (75), kjent for restriksjoner knyttet til den tradisjonelle latinske messen; og erkebiskop av Westminster kardinal Vincent Nichols (79).

Sveits har to valgmenn, inkludert kardinal Kurt Koch (75), leder av Det pavelige rådet for kristen enhet og en sentral skikkelse i økumenisk dialog og katolsk-jødiske relasjoner.

Belgia, Luxembourg, Malta, Nederland og Sverige har én valgmann hver: emeritert erkebiskop av Mechelen-Brussel kardinal Jozef De Kesel (77); erkebiskop av Luxembourg, jesuitt kardinal Jean-Claude Hollerich (66), sentral under Synoden om synodalitet; generalsekretær for synoden kardinal Mario Grech fra Malta (68); erkebiskop av Utrecht kardinal Willem Jacobus Eijk (71), kjent for sitt forsvar av liv og familie; og karmelitt kardinal Anders Arborelius (75), biskop av Stockholm.

Kardinalene fra Vest-Europa representerer tradisjonelt katolske land som nå ser en svekket kirkelig innflytelse. De har uttrykt behovet for å gjenvinne en kristen iver i et Europa som stadig mer fremstår som gudløst.